Autisme og pedagogisk tilrettelegging

Barn og unge med autisme trenger individuelt tilpasset tilrettelegging i opplæringen, vi anbefaler å følge de tre prinsippene som gjelder for  pedagogisk tilrettelegging. 

Overordnede prinsipper for pedagogisk tilrettelegging

  • Struktur, oversikt og forutsigbarhet
  • Støtte i språk og kommunikasjon
  • Støtte for å lykkes i det sosiale samspillet

Disse tre prinsippene er helt avgjørende for at barn og unge med autismespekterforstyrrelser (autisme) skal få utnyttet sitt utviklingspotensiale. Mangel på denne tilretteleggingen vil føre til følelser av kaos, stress og tap av kontroll. Slike følelser er til hinder for læring, både faglig og sosialt. En stor del av den pedagogiske tilretteleggingen handler om å redusere faktorer som hindrer læring.

Figur_stress_kaos_autisme_620_349.png

I figuren over ser vi at når et barn eller en elev har søvnvansker, opplever høy grad av uforutsigbarhet og sosiale misforståelser i hverdagen, og i tillegg blir overbelastet av sanseinntrykk, så vil det være lite rom for andre frustrasjoner før en når tålegrensen. Når faregrensen og tålegrensen for stress er nådd, er det lite overskudd til læring. Vi kan ikke gjøre noe med alt som skaper stress, som for eksempel søvnvansker, men elementene uforutsigbarhet og sosiale misforståelser og persepsjonsforstyrrelser er noe opplæringsarenaen kan gjøre noe med.  De tre overordnede pedagogiske prinsippene vil gjøre hverdagen mer forutsigbar, og redusere sosiale misforståelser. Det vil redusere stressnivået, og spillerommet vil bli større, se i figuren under.

Figur_stress_kaos_spillerom_autisme_620_349.png

Struktur, oversikt og forutsigbarhet

Barn og unge med autisme har vansker knyttet til språk og kommunikasjon og med sosialt samspill. Vanskene gjør at de har problemer med å forstå situasjoner og hva som er forventet av dem.  Den pedagogiske tilretteleggingen handler først og fremst om å etablere en god og fast struktur i alle situasjoner slik at barnet/ungdommen med autisme får oversikt og forutsigbarhet.  Uavhengig av kognitiv fungering vil struktur, forutsigbarhet og oversikt være viktig for at barn og unge med autismespekterforstyrrelser skal kunne delta i det sosiale og faglige fellesskapet.

Med struktur menes rutiner, rekkefølger eller system som barn og unge med autisme gjenkjenner. Struktur øker sjansen for at de forstår hva som er forventet av dem. Det reduserer stress, øker mulighetene til deltagelse og øker sannsynligheten for mestring.

For at barn og unge med autisme skal oppleve at hverdagen har en struktur, kreves en tydelig oversikt over hva som skal skje og hva som er forventet i den aktuelle situasjonen. Mye av dette vil personer uten autisme forstå intuitivt. Det er flere forhold ved det å ha autisme som kan bidra til at verden oppleves kaotisk og uoversiktlig, og som gjør det vanskelig å holde oversikten i hodet. Visuell oversikt og støtte er til stor hjelp. Denne må tilpasses barnets/ungdommens forutsetninger. Det kan være objekt/konkreter, symbol eller skrift. De som har store synsvansker, vil ha behov for at oversikten består av taktile symboler. Les om autisme og synsvansker på våre nettsider. 

Oversikt over hva som skal skje danner forutsigbarhet. Barn og unge med autisme er spesielt sårbare for endringer i miljøet rundt seg. Forutsigbarhet gir trygghet og er en forutsetning for at barnet/ungdommen kan være i læringsmodus.

Fordeler med struktur, oversikt og forutsigbarhet

  • Økt forståelse av omverden. Struktur gir hjelp til å orientere seg i tid og rom, og gir informasjon om hva de skal gjøre, hvor og når, og hvem de skal være sammen med.
  • Økt selvstendighet slik at barnet/ungdommen kan gjennomføre aktiviteter uten at noen hele tiden må fortelle dem hva de skal gjøre. Det vil gi mulighet til å administrere egne planer. De blir systemavhengige i stedet for personavhengige.
  • Økt fleksibilitet og toleranse for forandringer. Dagsplaner forbereder barnet/ungdommen på endringer, og gjør det lettere å oppfatte informasjon slik at han/hun forstår situasjonen. Dette øker sjansen for å tåle og godta rutinebrudd og forandringer.
  • Økt medbestemmelse. Systemer og struktur gir oversikt og hukommelseshjelp. Det blir lettere å skaffe seg informasjon, få bekreftelser, påvirke og forhandle.  Dette gir mulighet til å kommunisere ut fra egne forutsetninger, og gjør det lettere å ta valg.
  • Styrket evne til generalisering. Systemer og struktur gjør det lettere å overføre rutiner og ferdigheter fra en arena til en annen.

Smartklokke som verktøy i hverdagen

Erik er 14 år, og går på ungdomsskolen. Han har lite verbalspråk og klarer derfor ikke å spørre dersom han lurer på noe. Han blir urolig når han ikke vet eller ikke husker hva som skal skje. Når han er urolig klarer han ikke å konsentrere seg på skolen. I høst fikk han en smartklokke. Hver fredag planlegger han neste uke sammen med kontaktlærer. De sitter sammen foran PC-en og setter opp dagsplaner over det som skal skje på skolen hele neste uke. All informasjonen blir overført til Erik sin smartklokke. Hjemme gjør han det samme sammen med mor. Nå kan han ta en kikk på klokken når han trenger det. Smartklokken gir han både selvstendighet, ro, konsentrasjon og kontroll over sin egen hverdag.

Fast plass fremmer mestring

Hedda går i Soltoppen barnehage. I samlingsstundene har barna brukt å sitte på madrass på golvet. For Hedda er det vanskelig å finne roen på en madrass. Hun reiser seg ofte, og de voksne må gripe inn for å få henne til å sette seg igjen. PP-tjenesten rådet barnehagen til at barna skulle sitte på stoler og ha faste plasser i samlingsstunden. En stol og en fast plass støttet Hedda i å forstå hva som var forventet av henne i samlingsstunden, og hun mestret i større grad å delta i samlingen.

De 7 h’er

Barn og unge som har vansker med kommunikasjon og sosialt samspill har vanskelig for å forstå hva som skjer, eller hva blir forventet av dem i ulike situasjoner. Dette skaper usikkerhet som igjen gir et høyt stressnivå. Når stressnivået er høyt er det vanskeligere å lære, både faglig og sosialt.  Visualisering gir informasjon og oversikt over situasjonen, det skaper trygghet og senker stressnivået. Visualiseringen skjer ved hjelp av grafiske/taktile symbol eller tekst.

Informasjonsbehovet kan konkretiseres gjennom de 7 h’er:

De 7 H-er

  1. Hva skal jeg gjøre? 
    Beskriv innholdet i økten
  2. Hvor skal jeg være? 
    Plassering eller sted
  3. Hvorfor skal jeg gjøre det? 
    Mål og mening med aktiviteten
  4. Hvem skal jeg være sammen med? 
    Beskriv både lærere/voksne og medelever/gruppe/klasse som er med
  5. Hvordan gjør jeg det? 
    Fremgangsmåte eller metode
  6. Hvor lenge gjør jeg det? 
    Tidsperspektiv eller antall oppgaver
  7. Hva skal jeg gjøre etterpå?
    Vise innhold for videre aktiviteter

Barn og unge med autisme har ofte vansker med motivasjon og egen drivkraft til å gjennomføre aktiviteten. Å gjøre hensikt og mening tydelig kan bidra til en forståelse for formålet med oppgaven. Det betyr at du må klargjøre for barnet/eleven: Hvorfor trenger jeg å lære dette? eller Hva skal jeg bruke dette til? Å la elever delta i planleggingen av skolearbeidet er også nødvendig for at de skal få et eierforhold og forståelse. På denne måten kan synliggjøring av mening kunne bidra til motivasjon og mestring. 

Struktur i opplæringen

Element fra TEACCH-metodikken brukes ofte i tilrettelegging og strukturering av opplæringen. Metodikken er spesielt utviklet for personer med autismespekterforstyrrelser, og den bidrar på mange ulike måter til å konkretisere og visualisere forventninger i ulike situasjoner. Målet er at barnet/ungdommen skal bli mer selvstendig, heller enn å være avhengig av å ha en voksenperson tett på. Den gir også nyttig hjelp til nærpersoner som skal tilrettelegge i opplæring og dagligliv. Flesteparten av de 7 H’er er innlemmet i TEACCH-metodikken.  

TEACCH-metoden

Mennesker med Autismespekterforstyrrelser (ASF) har behov for struktur i hverdagen for å lære og bli selvstendige. TEACCH er en helhetlig pedagogisk metode som strukturerer omgivelsene og opplæringen etter fem prinsipper. 

Les mer om TEACCH 

Tips om pedagogiske og digitale verktøy som støtter struktur, oversikt og forutsigbarhet finner du på våre nettsider.  

Støtte i språk og kommunikasjon

Barn og unge med autisme har vansker med språk og kommunikasjon. Graden av språk- og kommunikasjonsvansker varierer fra de som bortimot ikke forstår talespråk og ikke har funksjonelt talespråk, og til de som tilsynelatende har lite problem med både språkforståelsen og talespråket.

Forståelsesvanskene til barn og unge med autisme fører med seg store belastninger i hverdagen.

Det gir seg utslag i mangelfull forståelse av:

  • talespråk
  • andres følelser og intensjoner
  • egne følelser
  • nonverbal kommunikasjon
  • sosiale situasjoner
  • regler og normer

Det er viktig å observere hvordan vanskene kommer til uttrykk i hverdagen, både faglig og sosialt, for å kunne analysere atferden og finne ut hvilke tiltak en skal sette inn. Faste strukturer og visuelle/taktile symboler er god støtte for å forstå språk. Dette gjelder både for de som forstår lite talespråk og de som tilsynelatende forstår alt. Noen barn og unge med autisme har så store vansker med språk- og kommunikasjon at de har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). De vil behøve ASK både for å forstå og gjøre seg forstått. Men også for de som har relativt gode språklige ferdigheter er visualisering av beskjeder og forventninger med på å gjøre hverdagen mer forståelig og redusere stress.  

Les om alternativ og supplerende kommunikasjon på våre nettsider

Les mer om språk- og kommunikasjonsvansker og aktuelle tiltak i ASK-veilederen på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Støtte for å lykkes i det sosiale samspillet

Barn og unge med autisme har vansker med å forstå sosialt samspill. Dette er et av kjernekriteriene i autisme-diagnosen. De fleste barn og unge uten autisme lærer sosiale ferdigheter gjennom naturlige tilbakemeldinger som de får fra menneskene de møter i hverdagen. Barn og unge med autisme må i større grad få visualisert og forklart sosiale regler, samt øve på sosiale ferdigheter, for å lykkes i samspill med andre. Det er viktig å ha god forståelse av hvor vanskelig det er for barn og unge med autisme å lære sosiale ferdigheter, og ha kunnskap om hvilken pedagogisk tilrettelegging og metodikk som kan støtte den sosiale utviklingen.

Les om autisme og sosial kompetanse på våre nettsider.  

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!