Autisme og inkludering i barnehagen

Livet i barnehagen består av lek, samspill og kommunikasjon. Barnehagebarn med autisme har vansker med kommunikasjon og sosialt samspill. For å mestre trenger de i stor grad å få tilrettelagt det å delta i barnegruppen.

For å inkludere barn med autisme må vi

• planlegge dagligdagse aktiviteter, rutinesituasjoner og sjeldne hendelser
• lage felles rutiner og oversikter som alle som jobber i barnehagen, følger opp

Når vi forbereder aktiviterer godt, øker sannsynligheten for at barn med autisme klarer å delta med andre barn. Vi kan ivareta spontaniteten som ofte kjennetegner barnehagehverdagen, når vi har

• tilgjengelige planer for hvordan vi tilrettelegger i mange ulike situasjoner
• god kommunikasjon mellom alle som jobber i barnehagen

Hos barn med autismespekterforstyrrelser varierer symptombildet og fungeringen mye. Derfor må vi alltid tilrettelegge ut fra individuelle behov. Noen barn lærer og trives med lite, men riktig tilrettelegging. Andre barn trenger mye tilrettelegging for å utvikle seg og trives i en barnegruppe. Derfor er tiltak forskjellige, og det varierer hvor mye barn med autisme trenger pauser fra barnegruppen. Mestring avhenger av god tilrettelegging. 

Struktur, forutsigbarhet og oversikt

Struktur og oversikt som gjør hverdagen forutsigbar, avgjør om barn med autisme trives og utvikler seg i barnehagen. Dette gjelder uavhengig av hvordan de fungerer kognitivt. De fleste opplever at det er krevende å få beskjed om å skifte aktivitet, som for eksempel å gå fra lek til rydding, fra samlingsstund til spising eller fra spising til garderobesituasjonen. Dersom barnet skal mestre å følge barnehagens dagsrytmer og aktiviteter helt eller delvis, er de avhengige av ytre rammer som gjør at de opplever å ha oversikt og kontroll. Dette øker sannsynligheten for at de synes det er trygt å være i barnehagen, og at de har overskudd til å samspille med andre. En ytre ramme kan være

• systematisk bruk av dagplaner
• fast plass for ulike aktiviteter
• visuell eller taktil informasjon om rekkefølgen i ulike lekeaktiviteter eller rutinesituasjoner  
• sosiale historier som forklarer barnet hva som er forventet adferd

Les mer og få videotips om overganger mellom aktiviteter

Språk og kommunikasjon

Alle barn med autisme har forståelsesvansker, også de som har gode kognitive evner. Den konkrete og bokstavelige læringsstilen de har, får konsekvenser for å forstå språk og kommunikasjon.

• Kommuniser presist til dem – si «Nå skal vi bytte bleie!» og ikke «Skal vi gå og bytte bleie nå?».
• Bruk visuell eller taktil informasjon når de skal velge noe.
• Visualiser og konkretiser det du formidler til barnet for å unngå misforståelser. Det vil trygge barn med autisme på at de har forstått situasjonen riktig. Det kan du gjøre ved å vise symboler eller konkreter sammen med det du formidler verbalt. 
• Veiled de andre barna i barnehagen om hvordan de best kan kommunisere med barnet. La gjerne andre barn få bruke symboler til barnet, for eksempel når de henvender seg for å invitere med i lek. 

Delta i lek

Rollelek

Barn med autisme leker ofte ved siden av andre barn fordi de ofte har vansker med sosial forståelse og samhandling. De strever med å lære ved å se på andre. Rollelek er spesielt utfordrende for barn med autisme fordi den

• krever kommunikasjon og samspill
• inneholder mange usynlige strukturer og regler som er vanskelige å gjennomskue, og som barna trenger hjelp til å forstå
• er spontan og uforutsigbar 

Om barnet har særinteresser, kan lek som bygger på disse interessene, øke sjansen for at barnet blir motivert til læring og samspill. Når barn med autisme skal lære å leke med andre barn, kan dette være en god framgangsmåte:

• Gå gjennom lek-situasjonen, og skriv ned hvilke ferdigheter barnet trenger for å mestre leken.
• Analyser hvilke usynlige regler leken inneholder. 
• Visualiser gjerne rekkefølge og forventninger i leken. En måte å gjøre det på er å lage sosiale historier / sosiale script / konkrete oppskrifter til ulike lek-situasjoner. Barn med autisme som har relativt gode kognitive forutsetninger, vil kunne trene lekeferdigheter gjennom målrettet modellering og videomodellering. 
• La barnet øve seg på leken sammen med en voksen som kjenner det godt. Det vil ofte være nødvendig med mange repetisjoner for å automatisere læring. 
• La barnet leke sammen med ett eller noen få kompetente barn på et skjermet sted, med stor grad av voksenstøtte og etablerte hjelpebetingelser/visualisering. Trapp ned voksenstøtten etter hvert som barnet mestrer.
• Tilrettelegg for å leke planlagt eller spontant i rom der flere barn er til stede.

Grunnleggende ferdigheter for godt samspill

Barn som har behov for omfattende tilrettelegging, leker ofte ved å manipulere objekter og leketøy heller enn ved å leke på en funksjonell måte. Noen er svært aktive og vandrer fra aktivitet til aktivitet, men forstår nødvendigvis ikke at de griper inn i og forstyrrer andres lek. Andre trekker seg tilbake og er innadvendte. Mange barn med autisme reagerer sjelden når navnet deres blir ropt opp. De klarer ikke å dele oppmerksomhet eller glede med andre, og mange har sterkt forsinket språkutvikling eller mangler tale.

Denne gruppen av barn trenger å utvikle disse grunnleggende samspillsferdighetene for å kunne lykkes i lek:

• Imitasjon av handlinger og lyder
• Peking 
• Felles oppmerksomhet 
• Turtaking
• Grunnleggende lekeferdigheter: Trille ball, kjøre en liten bil, kaste ball, ta imot ball og så videre

Slike grunnleggende lekeferdigheter kan først øves i én- til-én- situasjoner med en voksen, deretter sammen med et annet barn med voksenstøtte, og senere i en liten gruppe med noen flere barn. Det er viktig å øve på og praktisere slike ferdigheter daglig over en lengre periode.

Regelleker

Barn med autisme mester oftere lek som har klare regler og forventninger. Slik lek kan derfor inkludere og lede til samspill med andre barn. Her er noen eksempler:

• Bordaktiviteter, som brettspill, har ofte en fast struktur som gjør det lettere for barnet å lykkes når det skal leke og samhandle med andre.
• Spill på data/nettbrett har en struktur som gjør at mange barn med autisme opplever mestring. Spillene har ofte sterke visuelle stimuli og umiddelbare responser som vekker interesse. Det vil ofte være nødvendig at voksne skaper rammer og tilrettelegger for at dette skal bli en god arena for samspill med andre barn.
• Sangleker med tydelige regler.

Delta i samlingsstund

Samlingsstunden i barnehagen kan være en god arena for å inkludere hvis den tilrettelegges godt. I mange barnehager har samlingsstunden en viss struktur, noe som gjør den forutsigbar og trygg. Gode tilretteleggingsstrategier kan være

• visuell eller taktil informasjon om rekkefølgen av det som skal skje
• å visualisere innhold og tema siden barn med autisme har forståelsesvansker, også de som har gode kognitive ressurser
• å konkretisere taktilt hvis barnet har synsvansker, se Syn og autisme 
• aktiviteter med klare og tydelige regler
• å ha en fast plass, gjerne i enden av «sirkelen» eller i ytterkant av barnegruppen  
• å sitte på stol, noe som er lettere enn på puter/matter, siden disse kan forskyve seg i «sirkelen»

Barn som trenger mye tilrettelegging, kan synes at det er krevende å delta i en samlingsstund. Det er viktig å lære seg å være en del av en gruppe, men noen barn trenger lang tid på å mestre det å delta i og dra nytte av samlingsstunden. Gode tilnærminger kan være at barnet deltar i deler av samlingsstunden der innholdet er tilpasset, eller at barnehagen legger til rette for kortere samlingsstunder med færre barn og mer tilpasset innhold. Barn med autisme må øve på disse delferdighetene for å mestre det å delta i en samlingsstund: 

• Sitte rolig i noen minutter 
• Lytte til det som formidles
• Delta aktivt i korte sanger, sangleker og dramatiseringer av korte eventyr 
• Formidle egne ønsker og tanker ved hjelp av alternativ og supplerende kommunikasjon

Noen barn med autisme trenger et belønningssystem for å motiveres til å lære disse ferdighetene. 

Les mer og få videotips om samlingsstunden i barnehagen

Delta i måltider

Når barnet skal spise, er det en fordel at situasjonen er noe skjermet. For eksempel kan barnet i en periode sitte sammen med faste barn og ha fast plass, gjerne noe skjermet ved enden av bordet med en voksen ved siden av. Visuell eller taktil informasjon om hva som forventes av barnet, og hvilken rekkefølge handlinger skal skje i, kan hjelpe barnet til å forstå hva det skal gjøre, og hvor lenge måltidet varer. Barnets funksjonsnivå bestemmer hvor detaljert en slik informasjon skal være. 

Les mer om og få videotips om måltider

Finn læringsressurser om måltid og inkludering

Delta i garderoben

Garderobesituasjoner kan være urolige og støyende. Barn med autisme kan oppleve dette som stressende, noe som kan redusere sjansen for at de bruker ferdigheter i å kle av og på seg. De kan med fordel få trene på dette i en én-til-én-situasjon. Hvis de skal gjøre det sammen med andre barn, vil små grupper øke sannsynligheten for at de mestrer. Det er et mål at barnet skal bli mest mulig selvstendig og ikke være avhengig av at personalet til enhver tid må fortelle hva det skal gjøre. Visuell eller taktil informasjon om hvilke plagg som skal av eller på først og sist, vil hjelpe barnet til å huske hva det skal gjøre for å bli mer selvstendig.

Les mer og få videotips om garderobe