StatpedMagasinet 2–2017

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er hovedtema i denne utgaven av StatpedMagasinet. 

Les mer om ASK

Brage med venner rundt seg

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Skaper forståelse for ASK

Selvsagt er Brage en del av klassen

Skolen er den viktigste arenaen for alle barn

Nasjonalt ASK-nettverk i Statped

Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK

Mangfoldet er en ressurs

– Alt er mulig

Magnus og Mia bruker ASK uten hjelpemidler

Etterutdanning i ASK for PP-tjenesten

Kunnskap om ASK må inn i lærer- og helsefagutdanningene

Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon?

Selvsagt er Brage en del av klassen

På Askøy har de lykkes med det som mange kommuner strever med. Brage har ikke verbalspråk og bruker øyestyrt talemaskin for å kommunisere. Noe annet enn full inkludering i ordinær klasse har aldri vært tema.

Det er skolestart på 8. trinn på Kleppestø ungdomsskole på Askøy. På dagsorden står valg av representant til elevrådet på skolen. Læreren innleder med å spørre om hvilke egenskaper en elevrådsleder bør ha. Brage (13) får litt hjelp til å rekke hånda i været for å svare på spørsmålet.

– Respekt og mot til å bry seg, kommer det fra talemaskinen til Brage. Denne er hans stemme og hans språk. Selvsagt er det noen utfordringer både faglig og organisatorisk, men det hindrer ikke Brage i å være en likeverdig elev i klassen.

Gevinst for alle

Ingrid Fauskanger (til venstre) er vernepleier ved Kleppe barneskole. Hun har jobbet tett med Brage på skolen de siste sju årene. Hege Johnstad (til høyre) fra PP-tjenesten i Askøy kommune har fulgt Brage siden han gikk i barnehagen.

– Inkluderingen vinner alle på. Brage er en naturlig del av nærmiljøet sitt. Ikke bare på skolen, men når han møter jevngamle i butikken, hjemme og alle steder i nærmiljøet, sier Hege Johnstad, PP-rådgiver på Askøy. Hun har fulgt Brage siden 1. klasse, først som spesialpedagog, senere som PP-rådgiver. Klassen har hatt et unikt utbytte av dette, mener hun.

– Klassen har lært mye om å være en god venn på alle måter. Vi har ikke organisert noe for at Brage skal bli tatt med i friminutter og på fritiden. Det er en gjeng som synes det er moro å være sammen med Brage, og det går av seg selv. De flyr rundt med rullestolen hans, spiller musikk på talemaskinen hans og tuller og har det gøy sammen, som ungdommer flest, sier Johnstad.

Ingrid Fauskanger er vernepleier ved Kleppe barneskole og har jobbet tett med Brage.

– Vennskapet er gjensidig. Det har aldri vært noe spørsmål om Brage skal være med eller ei, det har vært en selvfølge. Han stiller på lik linje med de andre, selv om vi må tilrettelegge for å få det til. Det handler om å skape en inkluderingskultur som gjør at elevene ser på Brage som en naturlig del av klassen, sier Fauskanger. Hun mener det ofte er voksnes begrensende tanker som skaper barrierer. For Brage og medelevene er alt mulig. – Det er vår kreativitet og våre holdninger som er avgjørende, sier hun.

Viktig teknologi

Bruken av teknologi, gjennom den øyestyrte talemaskinen til Brage (Tobii Dynavox), har vært en svært viktig faktor for vellykket inkludering. Den kom tidlig på plass og han fikk sin egen stemme.

– Dette var en stor forskjell framfor øyepeking i bok. Med talemaskinen ble han selvstendig og slapp å være avhengig av at andre skulle bla og peke. De andre elevene er vant med maskinen, de kan bruke den og forstår hvordan den fungerer, sier Johnstad.

Ingrid Fauskanger understreker betydningen av at voksne er i forkant og sørger for at Brage kan utnytte mulighetene teknologien gir.

– Vi har jobbet en del med at elevene gir ham tid til å svare med talemaskinen. Ønsker de kjappe svar fra Brage, får de stille ja- og nei-spørsmål, sier hun.

Vinner også faglig

Brage følger faglig forventet progresjon ut fra egen plan og følger klassens temaer i de fleste fag. Både Johnstad og Fauskanger er overbevist om at Brage også faglig sett har stort utbytte av å være en del av klassen.

– Gevinsten er ikke bare sosialt samvær. Det er like mye medlæring gjennom alle samtaler og refleksjoner som foregår i klasserommet, sier Fauskanger.

Flere suksessfaktorer

Hva er så faktorene for å få til vellykket inkludering av en elev med store tilretteleggingsbehov? Johnstad trekker fram et stabilt team som har vært med fra starten som én nøkkel. I tillegg til vernepleier og spesialpedagog har også kontaktlærere, faglærere og assistenter vært viktige bidragsytere til inkluderingen.

– Godt samarbeid og gode relasjoner til foreldre og de rundt er også avgjørende. En annen viktig faktor er at ledelsen virkelig vil og er opptatt av å legge til rette for at det skal fungere. Kompetanseheving har også stor betydning. Vi har fått god oppfølging og kursing i ASK og spesialpedagogisk tilrettelegging, blant annet av Statped, sier Johnstad.

Hun trekker også fram nettverksatsingen i kommunen. Den har et eget ASK-nettverk som har vært en svært viktig kilde til faglig dialog og utvikling.

– Vi har hele tiden vært tett på. I starten sørget vi for at Brage ble tatt med i alle sammenhenger. Etter hvert ble det en vane som gikk av seg selv. Fauskanger er enig. Godt og tett samarbeid har vært viktig for inkluderingen.

– Det har vært helt naturlig at Brage skal være med på lik linje med de andre. Vi har lagt vekt på hvordan vi tilrettelegger for å få det til, sier hun. Hun mener gevinsten for Brage er åpenbar. – Han hadde aldri hatt det sosiale nettverket som han har i dag uten en vellykket inkludering.

Ikke vær redd for å prøve

De har begge klare råd til andre kommuner som vegrer seg for å inkludere ASK-brukere eller elever med stort behov for tilrettelegging i nærskolens ordinære tilbud: Ikke vær redd for å prøve. – Det gir så store gevinster for alle parter. Vi har heller ikke opplevd at dette har vært mer ressurskrevende enn andre løsninger ville ha vært, sier Johnstad og Fauskanger.

Nå er de begge spent på overgangen til ungdomsskolen. Det de har sett så langt, er en gutt som stortrives og at stemningen i klassen er god.

Ekte vennskap

Brage stortrives på skolen. Elevene ser forbi rullestolen og talemaskinen. Brage er én av dem.

Det er klart for avstemning om hvem som skal bli elevrådsrepresentant på 8. trinn. Stemmelappene leses opp, én for én. Én stemme til Ella, én til Ina og én til Brage. Brage får flere og flere.

Resultatet er klart. Brage og Julie har fått flest stemmer, proklamerer læreren. Klassen jubler og Brage setter opp sitt bredeste smil. Han er kjent for nettopp det. Sitt gode smittende humør. Sånt blir det resultater av – i det minste en elevrådsrepresentant.

Er dette er et uttrykk for «pålagt omsorg», spør jeg. Fauskanger og Johnstad er ikke i tvil.

– Vi opplever det ikke slik. Dette er ekte vennskap. Elevene ser forbi rullestolen og talemaskinen. Brage er en av dem. Punktum.

Tekst. Sveinung Wiig Andersen

Foto: Sveinung Wiig Andersen og Jonas Boström, Montag

Innstillingen er avgjørende

Rune Nøttveit, faren til Brage, er ikke i tvil om at det er innstillingen som avgjør alt.

– De som har jobbet med Brage, hadde lyst til dette og har hatt de riktige holdningene. Det var vilje til å inkludere Brage hele veien, sier Nøttveit, som er svært fornøyd med skolens arbeid. Han peker på Brages nettverk i nærmiljøet.

– Alle vet hvem Brage er, og han hilser på venner hvor han går. Hadde han gått på en spesialskole, hadde han ikke fått det unike nettverket i lokalmiljøet, mener Nøttveit.

– Teknologien og øyestyringen har også hatt vanvittig mye å si. Brage kan sende e-post og skal snart få Snapchat koblet mot øyestyringen. Øyestyringen kan også kobles til en vanlig datamaskin og i teorien åpner det opp for uendelig mange muligheter når det gjelder veien videre og yrkesvalg.

Nå ser faren en strålende fornøyd gutt som smiler og gleder seg hver dag til å gå på skolen.

Brages innlegg til klassen: Halloen!

 

ALLE SOM HAR CP, har en eller annen skade et eller annet sted i hjernen. Siden jeg har CP, trenger jeg hjelp av dere til veldig mye. Jeg kan ikke snakke sånn som dere, men jeg snakker med øynene mine. Jeg bruker tobiien min, som er en datamaskin. Jeg må se på ordene for at jeg skal kunne si det jeg tenker på. Dette tar litt tid, så dere må chille litt. Bare gi meg litt tid. Jeg har mange ord inne på tobiien, men ikke alle. Er det noen dere mener jeg trenger, kan dere gjerne si det til de voksne jeg er sammen med. Så fikser de det, og da hjelper dere meg samtidig. Jeg digger å få inn nye ord på tobiien min. Jeg bruker også blikket mitt for å fortelle dere ting. Hvis dere vil ha svar fort, er det lurt å stille meg ja- og nei-spørsmål. Hvis jeg svarer ja, ser jeg opp. Hvis jeg sier nei, rister jeg på hodet og ser alle andre steder enn opp. Men jeg liker at dere stiller meg skikkelige spørsmål også.

JEG ØNSKER AT du og de andre i klassen snakker til meg sånn som dere snakker til de andre i klassen, for jeg er akkurat som dere. Jeg kan bare ikke styre kroppen min på samme måte. Jeg digger at dere spøker med meg også. Det er mange som snakker til meg som om jeg skulle være fire år, og det digger jeg ikke i det hele tatt.

JEG SKJØNNER ALT dere sier og synes det er like kjipt som alle andre hvis jeg får teite kommentarer. Jeg har alltid med meg noen som kan hjelpe meg, men jeg vil helst at dere snakker til meg. Jeg kan svare like godt som dem, hvis du bare chiller og gir meg litt tid.

PÅ GRUNN AV CP-en min klarer jeg ikke å spise så mye mat som jeg trenger. Jeg trenger jo en del mat nå som jeg vokser, og derfor får jeg maten min i en knapp på magen. Det gjør ikke vondt.

DET Å GÅ på fjellturer og stå på ski er heller ikke så lett for meg. Ellers er jeg som dere. Jeg ønsker å være med på mye, selv om ikke alt er like lett å få til. Men jeg setter pris på om dere spør meg om å være med på ting uansett. Jeg liker fotball, fart, spenning og humor. Spesielt humor. Jeg elsker en god spøk eller vits. Spør meg, så skal jeg fortelle deg en skikkelig dårlig vits. J Jeg har gjort alt fra å kjøre småfly, vært på tivoli til å bowle. Jeg knuser dere i bowling! Jeg har til og med holdt slanger. Så jeg er en tøffing.

IKKE MINST LIKER jeg å være med venner sånn som alle andre. Og jeg håper jeg får meg mange nye venner her på skolen. Jeg er alltid klar for å henge, så lenge jeg ikke allerede har andre ting jeg må gjøre.

HVIS DU HAR spørsmål om CP-en min, må du ikke være redd for å spørre. Jeg svarer så godt jeg kan – og vil at dere skal vite mest mulig!

Hilsen Brage

– Alt er mulig

For Hannah Viktoria Leirfall er talemaskinen et uunnværlig verktøy som gjør det mulig for henne å sitte i førersetet og ta kontrollen over sitt eget liv. Hannah har cerebral parese (CP)og er billedkunstner.

26 år gamle Hannah Viktoria Leirfall har cerebral parese (CP) og kommuniserer via talemaskinen Tobii. Hannah var 15 år da hun fikk sin første talemaskin. Før det brukte hun det grafiske tegnsystemet Bliss, der ord er representert av tegn. Hannah hadde derfor ikke et skriftspråk da hun ble introdusert for Tobii, men etter bare ett år var det på plass. Men, som Hannah selv uttrykker det, er ikke bruk av talemaskinen bare en dans på roser.

– Folk må være tålmodige når de snakker med folk som bruker talemaskin og ikke forvente svar på sekundet. Øyestyring er krevende å bruke, spesielt når man har stadige spasmer som jeg. Men Tobii er til stor hjelp.

Tidkrevende

Hannah velger bokstaver på en skjerm ved hjelp av øynene når hun skriver, og et kamera registrerer valget hennes. Ordforslag på ofte brukte ord med valgte bokstav kommer da opp, eller Hannah kan fortsette å velge neste bokstav i ordet hun ønsker å uttrykke. Når Hannah er ferdig, kan Tobii lese opp teksten hennes høyt for dem hun samtaler med. Hele ordforrådet i Tobii er tilpasset Hannahs hverdag, interesser og vokabular. Men det hele tar lang tid. Derfor har Hannah fått en del av spørsmålene til intervjuet i forkant for å forberede seg. I tillegg kommuniserer Hannah med øynene. «Ja» ved å se på meg, og «nei» ved å vende øynene bort fra meg.

Talemaskin gir selvstendighet

Selvstendighet er viktig for Hannah, og det har hun fått med talemaskinen. – Uten selvstendigheten min kan folk ta over livet mitt, sier Hannah og understreker at også hun har behov for alenetid noen ganger uten konstant å ha assistenter rundt seg. Talemaskinen gjør også at hun kan mestre mange oppgaver selv, som for eksempel det å skrive og ta imot tekstmeldinger, styre lys, dører, TV og annet i leiligheten.

– Jeg bruker Bliss bare når Tobii er tom for strøm. Det har hendt at vi har hatt talemaskinen på reparasjon, og da har det tatt måneder å få den tilbake, sukker Hannah. Talemaskinen kan også knyttes til en iPad, men Hannah synes batterikapasiteten er dårlig, så hun foretrekker å bruke Tobii-skjermen.

CP gir frihet

Hannah tar valg under maleprosessen ved hjelp av ei foliert arbeidsbok, godt hjulpet
av assistent Kari N. Sørmo, og utnytter kraften i spasmene når hun maler.

Hannah fikk CP som følge av en sykehustabbe under fødselen, men sitter ikke og depper over sin egen skjebne. – Sykdommen min gir meg også frihet. Forstår du det, spør Hannah, og jeg må ærlig innrømme at nei, det forstår jeg ikke. – Det er et stort press på unge damer i dag, som jeg slipper å forholde meg til. Jeg kan observere det fra sidelinja uten å måtte forholde meg til det, forklarer Hannah engasjert.

Hannah har gått i ordinære skoleklasser hele veien, men har hatt en del av undervisningen i enerom. – Jeg hadde ikke mange venner, kan Hannah fortelle. – Men det var ei jente, Marte, som ble min beste venn, og det er hun fortsatt. Da Marte giftet seg, var jeg forlover, og jeg holdt tale til henne ved bruk av talemaskinen min, forteller Hannah stolt. Ryktene forteller at ikke et øye var tørt.

Sterke meninger

Ting forandret seg da Hannah startet på videregående. – Jeg likte meg godt der og følte at jeg var en ressurs. Hannah gikk design- og håndverklinja og ble for alvor interessert i billedkunst. Hun oppdaget raskt at hun var flink med farger og strukturer.

– Maleriene er også en måte å kommunisere på, og jeg bruker selvskrevne tekster til, forteller Hannah. Jeg forteller henne at jeg dagen i forveien leste opp et par av hennes bibelkritiske tekster for noen jeg kjenner fra kirkekontoret, og da får vi oss en god latter begge to. – Noen ganger ønsker jeg å gi folk en god latter, sier Hannah, som flere ganger under intervjuet avslører at hun er ei dame med mye humor. – Men andre ganger ønsker jeg at folk skal tenke seg litt om, sier hun, som gjennom tekstene sine viser et stort samfunnsengasjement og ikke er redd for å slå fra seg både til høyre og venstre. Forfatterdrømmen hennes er gammel. Allerede i et intervju fra 2001, da Hannah var ti år gammel, fortalte hun at hun skulle skrive bok når hun ble stor. Så langt er det blitt fire utgivelser.

– Jeg er ikke ei jente som er sur, men jeg blir det når du påstår at du vet best av oss to om hvordan jeg har det, skriver Hannah i en av bøkene sine.

Bruker spasmene i malingen

Hannah er i dag ansatt hos Fiedes, en arbeidsplass som ønsker å være en døråpner til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp til å få og beholde jobb. Der har Hannah sitt eget atelier hvor hun jobber tre dager i uka. Her står det bilder overalt; fargesterke malerier fulle av energi. – Jeg liker å jobbe med store lerret. Da kan jeg bruke fingrene når jeg maler og utnytter spasmene mine. Farger og musikk gir meg energi, og etterpå blir jeg fysisk sliten, forteller Hannah. Malingsflekker både på gulv og vegger vitner om at det går hett for seg noen ganger, og Hannah kaller det for et kick når hun jobber slik. – Det er godt å få lov til å bevise for andre at jeg har en ordentlig jobb og gjør noe nyttig, slår Hannah fast.

Det er ikke så praktisk med en talemaskin under malingsseansene, men Hannah og assistentene har laget en liten arbeidsbok med folierte bilder. Ved hjelp av den kan Hannah velge størrelsen på lerret, farger og hvilke materialer hun ønsker å bruke. Hannah eksperimenterer med ulike uttrykk som for eksempel silkepapir og trykk med bobleplast.

Nye drømmer

I tillegg til fire bokutgivelser har Hannah hatt flere utstillinger i hjembyen Stjørdal inkludert i hovedgalleriet på det nye kulturhuset Kimen. Hun reiser også rundt og holder foredrag for skoleklasser og fagfolk hvor hun ønsker å inspirere og være et forbilde. Det neste målet er allerede klart: – Jeg har lyst til å stille ut bildene mine i Trondheim, forteller Hannah. Med Hannahs pågangsmot føler vi oss ganske sikre på at det blir en utstilling der også om ikke lenge. For det er ett av Hannahs viktigste motto: Alt er mulig!

Tekst: Lene Fjellstad

Foto: Lena Knutli

ASK-veilederen

ASK-veilederen er en veileder for opplæring av elever og voksne deltakere med behov for ASK i grunnopplæringen. Veilederen er en nettressurs på udir.no, utviklet i samarbeid med Statped.

Gå til nettressurs

EHS-veileder

Veileder om ervervet hjerneslade (EHS) for pedagoger. 

Etterutdanning i flerspråklighet og utredning

Gratis etterutdanning i flerspråklighet og utredning for ansatte i PP-tjenesten. Neste kurs åpner påmelding i begynnelsen av mai 2021 og vil starte i begynnelsen av juni 2021. Kurset som starter i januar 2021 er fulltegnet. 

Faglig innhold og praktisk informasjon om etterutdanningen

Skolelydbøker

Nå er det enklere å finne og låne skolelydbøker gratis for elever fra 1. til 13. trinn. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!