StatpedMagasinet 2–2017

– Alt er mulig

For Hannah Viktoria Leirfall er talemaskinen et uunnværlig verktøy som gjør det mulig for henne å sitte i førersetet og ta kontrollen over sitt eget liv. Hannah har cerebral parese (CP)og er billedkunstner.

26 år gamle Hannah Viktoria Leirfall har cerebral parese (CP) og kommuniserer via talemaskinen Tobii. Hannah var 15 år da hun fikk sin første talemaskin. Før det brukte hun det grafiske tegnsystemet Bliss, der ord er representert av tegn. Hannah hadde derfor ikke et skriftspråk da hun ble introdusert for Tobii, men etter bare ett år var det på plass. Men, som Hannah selv uttrykker det, er ikke bruk av talemaskinen bare en dans på roser.

– Folk må være tålmodige når de snakker med folk som bruker talemaskin og ikke forvente svar på sekundet. Øyestyring er krevende å bruke, spesielt når man har stadige spasmer som jeg. Men Tobii er til stor hjelp.

Tidkrevende

Hannah velger bokstaver på en skjerm ved hjelp av øynene når hun skriver, og et kamera registrerer valget hennes. Ordforslag på ofte brukte ord med valgte bokstav kommer da opp, eller Hannah kan fortsette å velge neste bokstav i ordet hun ønsker å uttrykke. Når Hannah er ferdig, kan Tobii lese opp teksten hennes høyt for dem hun samtaler med. Hele ordforrådet i Tobii er tilpasset Hannahs hverdag, interesser og vokabular. Men det hele tar lang tid. Derfor har Hannah fått en del av spørsmålene til intervjuet i forkant for å forberede seg. I tillegg kommuniserer Hannah med øynene. «Ja» ved å se på meg, og «nei» ved å vende øynene bort fra meg.

Talemaskin gir selvstendighet

Selvstendighet er viktig for Hannah, og det har hun fått med talemaskinen. – Uten selvstendigheten min kan folk ta over livet mitt, sier Hannah og understreker at også hun har behov for alenetid noen ganger uten konstant å ha assistenter rundt seg. Talemaskinen gjør også at hun kan mestre mange oppgaver selv, som for eksempel det å skrive og ta imot tekstmeldinger, styre lys, dører, TV og annet i leiligheten.

– Jeg bruker Bliss bare når Tobii er tom for strøm. Det har hendt at vi har hatt talemaskinen på reparasjon, og da har det tatt måneder å få den tilbake, sukker Hannah. Talemaskinen kan også knyttes til en iPad, men Hannah synes batterikapasiteten er dårlig, så hun foretrekker å bruke Tobii-skjermen.

CP gir frihet

Hannah tar valg under maleprosessen ved hjelp av ei foliert arbeidsbok, godt hjulpet
av assistent Kari N. Sørmo, og utnytter kraften i spasmene når hun maler.

Hannah fikk CP som følge av en sykehustabbe under fødselen, men sitter ikke og depper over sin egen skjebne. – Sykdommen min gir meg også frihet. Forstår du det, spør Hannah, og jeg må ærlig innrømme at nei, det forstår jeg ikke. – Det er et stort press på unge damer i dag, som jeg slipper å forholde meg til. Jeg kan observere det fra sidelinja uten å måtte forholde meg til det, forklarer Hannah engasjert.

Hannah har gått i ordinære skoleklasser hele veien, men har hatt en del av undervisningen i enerom. – Jeg hadde ikke mange venner, kan Hannah fortelle. – Men det var ei jente, Marte, som ble min beste venn, og det er hun fortsatt. Da Marte giftet seg, var jeg forlover, og jeg holdt tale til henne ved bruk av talemaskinen min, forteller Hannah stolt. Ryktene forteller at ikke et øye var tørt.

Sterke meninger

Ting forandret seg da Hannah startet på videregående. – Jeg likte meg godt der og følte at jeg var en ressurs. Hannah gikk design- og håndverklinja og ble for alvor interessert i billedkunst. Hun oppdaget raskt at hun var flink med farger og strukturer.

– Maleriene er også en måte å kommunisere på, og jeg bruker selvskrevne tekster til, forteller Hannah. Jeg forteller henne at jeg dagen i forveien leste opp et par av hennes bibelkritiske tekster for noen jeg kjenner fra kirkekontoret, og da får vi oss en god latter begge to. – Noen ganger ønsker jeg å gi folk en god latter, sier Hannah, som flere ganger under intervjuet avslører at hun er ei dame med mye humor. – Men andre ganger ønsker jeg at folk skal tenke seg litt om, sier hun, som gjennom tekstene sine viser et stort samfunnsengasjement og ikke er redd for å slå fra seg både til høyre og venstre. Forfatterdrømmen hennes er gammel. Allerede i et intervju fra 2001, da Hannah var ti år gammel, fortalte hun at hun skulle skrive bok når hun ble stor. Så langt er det blitt fire utgivelser.

– Jeg er ikke ei jente som er sur, men jeg blir det når du påstår at du vet best av oss to om hvordan jeg har det, skriver Hannah i en av bøkene sine.

Bruker spasmene i malingen

Hannah er i dag ansatt hos Fiedes, en arbeidsplass som ønsker å være en døråpner til arbeidslivet for mennesker som trenger hjelp til å få og beholde jobb. Der har Hannah sitt eget atelier hvor hun jobber tre dager i uka. Her står det bilder overalt; fargesterke malerier fulle av energi. – Jeg liker å jobbe med store lerret. Da kan jeg bruke fingrene når jeg maler og utnytter spasmene mine. Farger og musikk gir meg energi, og etterpå blir jeg fysisk sliten, forteller Hannah. Malingsflekker både på gulv og vegger vitner om at det går hett for seg noen ganger, og Hannah kaller det for et kick når hun jobber slik. – Det er godt å få lov til å bevise for andre at jeg har en ordentlig jobb og gjør noe nyttig, slår Hannah fast.

Det er ikke så praktisk med en talemaskin under malingsseansene, men Hannah og assistentene har laget en liten arbeidsbok med folierte bilder. Ved hjelp av den kan Hannah velge størrelsen på lerret, farger og hvilke materialer hun ønsker å bruke. Hannah eksperimenterer med ulike uttrykk som for eksempel silkepapir og trykk med bobleplast.

Nye drømmer

I tillegg til fire bokutgivelser har Hannah hatt flere utstillinger i hjembyen Stjørdal inkludert i hovedgalleriet på det nye kulturhuset Kimen. Hun reiser også rundt og holder foredrag for skoleklasser og fagfolk hvor hun ønsker å inspirere og være et forbilde. Det neste målet er allerede klart: – Jeg har lyst til å stille ut bildene mine i Trondheim, forteller Hannah. Med Hannahs pågangsmot føler vi oss ganske sikre på at det blir en utstilling der også om ikke lenge. For det er ett av Hannahs viktigste motto: Alt er mulig!

Tekst: Lene Fjellstad

Foto: Lena Knutli

Side 4 av 4

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!