Nevroutviklingsforstyrrelser

Nevroutviklingsforstyrrelser er tilstander der nevrologisk og psykologisk utvikling er forsinket eller avvikende fra tidlig barndom. De vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene er ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Hva er nevroutviklingsforstyrrelser

Les om de vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene på våre nettsider:

ADHD

Tourettes syndrom

Autismespekterforstyrrelser


Fellestrekk ved nevroutviklingsforstyrrelser er blant annet:

  • De fremtrer i barnealder
  • Har sin bakgrunn i forsinket eller avvikende utvikling av sentralnervesystemet
  • De fremstår fra mildt til alvorlig i omfang
  • De har et jevnt utviklingsløp, noe som betyr at de ikke blir bedre eller kan kureres, men heller ikke blir verre
  • Det forekommer mye overlapp mellom tilstandene
  • Genetisk disposisjon er ofte årsak
  • Det finnes ingen behandling som fjerner tilstandene, men tiltak kan bedre fungering og utvikling

Andre nevroutviklingsforstyrrelser er blant annet:

  • Obsessive Compulsive Disorder, OCD, tvangstanker- og handlinger
  • Obsessive Compulsive Behavior, OCB, tvangsatferd
  • Oppositional Defiant Disorder, ODD, trasslidelse
  • Conduct Disorder, CD, regelbrytende atferd
  • Utviklingsmessig koordinasjonsforstyrrelse, DCD
  • Utviklingsmessige språkforstyrrelser, DLD-, (erstatter det tidligere begrepet spesifikke språkvansker)
  • Utviklingshemming

Fellestrekk i vanskebilde hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser

Ulike diagnoser baserer seg på symptomkriterier, og en diagnose kan settes når de definerte symptomene er til stede. Nevroutviklingsforstyrrelser har imidlertid stor grad av overlapp, slik at mange av vanskene går på tvers av de ulike nevroutviklingsforstyrrelsene.

De vanligste fellestrekkene er:

  • Dårligere eksekutive funksjoner (styringsfunksjoner)
  • Sensorisk overfølsomhet/underfølsomhet
  • Lavere grad av sosiale ferdigheter
  • Større grad av rigiditet
  • Lavere terskel for stress
  • Indre og/eller ytre uro
  • Motoriske vansker
  • Tvang og angst
  • Tics
  • Språk/kommunikasjonsvansker
  • Vansker med søvn, mat med mer.

Samlet fører dette til at barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser kan ha betydelige skjulte funksjonsnedsettelser som det kan være vanskelig for andre å forstå omfanget og rekkevidden av.

ESSENCE

For å fange opp tegn på nevroutviklingsforstyrrelser og komme i gang med tiltak tidlig, utviklet den svenske psykiateren og professoren Christopher Gillberg i 2010 et nytt samlebegrep for nevroutviklingsforstyrrelser, ESSENCE.

ESSENCE er en forkortelse for Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations. Med begrepet ønsket Gillberg å øke bevisstheten om at tidlige observerbare symptomer hos barn, som medfører bekymring og henvisning til hjelpeapparatet før skolealder, alltid skal tas alvorlig. ESSENCE er samtidig et paraplybegrep som gir forståelse for den nevrologiske utviklingen, slik at dersom et barn i førskolealder har vansker innenfor ett område, har det ofte vansker innenfor flere.

Les mer om ESSENCE og tidlig innsats på våre nettsider. 

Komorbiditet, lærevansker og tilleggsvansker

Ordet komorbiditet betyr samtidige sykdommer eller forekomst av flere sykdommer eller lidelser samtidig hos en person. Som tidligere nevnt er det tydelige overlapp mellom de ulike tilstandene. Når det gjelder nevroutviklingsforstyrrelser er det derfor ikke uvanlig å ha vansker i en slik grad og omfang at man tilfredsstiller kriteriene for mer enn èn diagnose. Forskning viser eksempelvis at komorbide tilstander forekommer i 75 prosent av tilfellene for ADHD.

Det er også relativt vanlig at man har tegn på eller symptomer innenfor flere av de ulike tilstandene. En person kan tilfredsstille kriteriene for to av diagnosene, for eksempel ADHD og Tourettes syndrom, og i tillegg ha en rekke autistiske trekk. Dersom de autistiske trekkene ikke er av en slik grad og omfang at de tilfredsstiller diagnosekriteriene, vil ikke diagnose innen autismespekteret kunne settes. Men vanskene personen har innen dette området er likevel viktig å være kjent med og tilrettelegge for, da de kan ha stor innvirkning på liv og virke.

Utover å ha komorbiditet mellom to eller tre av de vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser, forekommer det også relativt ofte komorbide tilstander knyttet til tilstander som OCD, ODD, ulike psykiske lidelser som angst og depresjon-, og ulike lærevansker, så som språkvansker, lese- og skrivevansker og matematikkvansker. Som eksempel kan nevnes at 25 prosent av barn med ADHD har språkvansker.

Lærevansker

Mange barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser har ulike lærevansker, så som språkvansker, lese, skrivevansker og matematikkvansker. Disse kan være av spesifikk art, dvs. at eleven har normalt gode læreforutsetninger (evner) og samtidig store vansker på et område, for eksempel innen lesing og skriving. Dersom lese- og skrivevanskene er av en slik grad og omfang at de tilfredsstiller kriteriene for diagnosen dysleksi, vil denne diagnosen kunne settes.

Lærevanskene kan også være av generell art, dvs. at elevens læreforutsetninger ligger jevnt lavere enn aldersforventet, og at eleven som en følge av lave læreforutsetninger strever med innlæringen av språk og de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning.
Som tidligere nevnt kan de ulike vanskene være av en slik art og grad at diagnosekriteriene oppfylles og det er snakk om en komorbid vanske. Men elever med nevroutviklingsforstyrrelser kan også ha lærevansker som et resultat av utfordringer som ligger i den nevroutviklingsforstyrrelsen de har. For eksempel vil et barn med en kompleks ADHD eller Tourettes syndrom kunne gå glipp av så mye av undervisningen grunnet oppmerksomhetsvansker, indre og ytre uro og tics at de får betydelige faglige hull, og på sikt strever med å følge med i den faglige utviklingen.

Tilleggsvansker: De fleste med nevroutviklingsforstyrrelser har ulike tilleggsvansker. Dette kan betegnes som vansker som ofte følger med den opprinnelige diagnosen.

En vanlig tilleggsvanske ved nevroutviklingsforstyrrelser er sensorisk sensitivitet, som betyr å ha annerledes sanseopplevelse av lys, lyd, berøring, lukt eller smak. Sanseopplevelsene kan være både svakere og sterkere enn det som betegnes som vanlig. For noen kan den sensoriske følsomheten være så sterk at de ulike sanseopplevelsene oppleves som ubehagelige og smertefulle. Elever med denne type sensitivitet kan streve med å være til stede i et klasserom eller på andre arenaer grunnet opplevelsen av for sterke lukter, lys- og lydinntrykk. Tilsvarende vil en elev med sensorisk sensitivitet knyttet til berøring kunne oppleve en dult fra et annet barn som noe mye kraftigere, og mistolke dulten som et puff eller et slag.
Det anslås at så mange som 90 prosent av de med Tourettes syndrom har en eller flere tilleggsvansker.

Les mer på statped.no, se for eksempel:

Kartlegging

Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser, som i tillegg har ulike lærevansker og tilleggsvansker, har et komplekst og sammensatt vanskebilde. Kompleksiteten gjør det vanskelig både for foresatte, lærere og hjelpeapparatet å få oversikt over de ulike vanskene, og hva de betyr for elevens fungering.
En helhetlig og bred kartlegging er nødvendig for å få oversikt over de ulike vanskenes betydning for den enkelte elev.
Det er avgjørende å kartlegge helhetlig for å danne en fullstendig forståelse for samtlige utfordringer den unge står overfor. Tiltak må settes inn på bakgrunn av kunnskap om og forståelse av vanskene for å ha effekt. Dersom tiltak settes inn før denne kunnskapen foreligger vil tiltakene kunne bomme totalt, eller bare delvis treffe. I ettertid vil det da være vanskelig å vite hva som fungerte og ikke, hva som fungerte og hvorfor.

Livsløpsperspektiv

Vanskene kan for noen avta noe ved økende alder, men varer vanligvis livet ut. Både informasjon om tilstandene, og forståelse og aksept for utfordringer og behov vil være av betydning for den enkelte og for nærpersonene (foresatte, søsken og lærere). Adekvate tiltak i tidlig alder vil kunne ha stor betydning for den enkeltes livsløp og muligheter.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!