Skolefravær og systemfokus

Når Statped mottar søknader fra elever med alvorlig skolefravær, erfarer vi at de ofte har omfattende og komplekse vansker.

Skolefraværet kan omhandle alle typer fravær fra skolen over tid. Det omfatter fravær på hel- eller deltid, fravær der eleven er til stede deler av dager eller noen dager innimellom, og fravær i flere og hele dager etter hverandre. Noen av elevene er borte fra skolen i flere måneder, og noen over flere år.

Begrepet skolevegring brukes ofte om elever som er mye borte fra skolen. Begrepet vegring kan signalisere at årsaken til fraværet ligger i at eleven ikke vil på skolen, og at det er eleven som må endre seg. For noen få er dette tilfelle, men ikke for mange. En slik tilnærming til elevens fravær er uheldig, da elevene i de aller fleste tilfeller ønsker å være på skolen, men ikke klarer. De strever i mange tilfeller med å møte opp og med å være til stede på grunn av sammensatte og komplekse vansker som kan ha både nevrobiologiske, faglige og sosiale årsaker. Elevenes muligheter for endring alene er liten, derimot har systemene elevene er en del av mange endringsmuligheter.

Begrepene skolefravær og alvorlig skolefravær synes mer nøytrale enn skolevegring. Ved å bruke begrepene skolefravær og alvorlig skolefravær, vil vi kunne løfte blikket og se på systemet eleven er en del av. Hvordan kan systemet bidra til å hjelpe eleven tilbake på skolen?

Skal vi lykkes med å hjelpe en elev tilbake til et opplæringstilbud, er det nødvendig å vurdere systemene rundt eleven. De fysiske rammene og menneskene i de ulike systemene eleven er en del av må vurderes for å finne de delene i systemet som bør endres eller tilpasses bedre.

I tillegg må elevene, ut fra behov og vansker, få bistand til å fortelle sin historie om hva som er ubehagelig eller vanskelig, hva de trenger og hva de tror kan hjelpe dem. Elevenes rett til å bli hørt og få si sin mening er en rettighet de har etter Barnekonvensjonen og Opplæringsloven.

Elever med nevrobiologiske vansker og skolefravær er alltid unike og har ulike behov, selv om de har mange fellestrekk. Kartlegging av den enkelte elevs situasjon, vanskebilde, styrker og interesser, i tillegg til systemene eleven er en del av, blir derfor viktig for å bidra til en positiv endring i elevens skolesituasjon. Ved å kartlegge sentrale områder i elevens liv, vil det være mulig å foreslå tilpasninger som passer akkurat den eleven.

Et sammensatt vanskebilde

Elevene som søkes til Statped, har flere vansker utover skolefraværet, som for eksempel nevrobiologiske tilstander. Det de har til felles er at skolen gradvis har blitt en vanskelig arena å være til stede på og inkludert i.

Ulike lærevansker som for eksempel vansker med språk, lesing, skriving og matematikk opptrer ofte sammen med ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Elevene kan også ha ulik grad av tvangsproblematikk (OCD), angst for ulike ting, søvn- og spisevansker, og annerledes sanseopplevelser (sensoriske vansker). Noen elever kan ha mange av disse vanskene, i tillegg til vansker med å møte på skolen, uten at foresatte og skole er klar over dem. Vanskene er ikke alltid synlig for omgivelsene, og eleven forteller ofte ikke om vanskene og prøver kanskje også å skjule dem. Elevene har blitt vant til å ha det slik, tror kanskje at alle har det slik som dem, og vet ikke at det går an å gjøre noe for å avhjelpe vanskene eller ubehaget.

Hvordan eleven opplever egen situasjon

For å kunne hjelpe en elev som strever med å være på skolen er det helt avgjørende å få oversikt over:

  • på hvilke områder det er vanskelig/ubehagelig å møte opp og delta på skolen
  • hvilke vansker eleven har

I dette arbeidet er det viktig å ha samtaler med eleven for å forstå hvordan eleven opplever sin hverdag.

Det er fort gjort å bli ivrig i arbeidet med å hjelpe eleven, og ikke sjelden sitter foreldre, skole og andre samarbeidspartnere i møter der de drøfter og planlegger ulike tiltak, uten at eleven er involvert. Elevens opplevelser, tanker og behov må være kjent for de som skal bistå med løsninger knyttet til skolefraværet. Eleven må forstå tiltakene og få et eierforhold til dem for at de skal kunne fungere.

I tillegg til å kartlegge elevens eventuelle faglige vansker, er det nødvendig å innhente detaljert kunnskap om andre faktorer som er ubehagelige, vanskelige eller stressende for eleven.

I de fleste tilfeller der elever strever med å møte opp og være på skolen, har de opplevd ulike former for ubehag. Ubehaget ved å være på skolen har ofte pågått en stund, har ført til høyt stressnivå og omgivelsene har ikke sett og forstått elevens situasjon. Å bli møtt med empati og aksept for sin opplevelse av situasjonen er et viktig skritt både i å bygge en relasjon til disse elevene, og i arbeidet med å hjelpe dem tilbake til skolen.

I noen tilfeller kan de første tegnene til skolefravær være synlige som tilvenningsvansker i barnehagen.

Foreldrenes rolle i å hjelpe barnet sitt på skolen

For å forstå utviklingen av fraværet, er det viktig å lytte til foreldrenes historier. Foreldre kan ofte fortelle om ulike tegn på ubehag knyttet til oppmøte på skolen, og tegnene kan i noen tilfeller ha vært synlige i flere år før eleven utvikler skolefravær.

Eksempler på hvordan barnet viser tegn til ubehag:

  • vondt i magen og hodet kvelden før en skoledag
  • kvalme og diare om morgenen før en skoledag
  • forsøker på ulike måter å slippe å gå på skolen
  • gråter og er fortvilet om morgenen

Foreldre forteller ofte at det er vanskelig å få barnet til å gå på skolen og at de lokker, presser og overtaler, samt at de i noen tilfeller følger dem fysisk til skolen.

Situasjonen sliter på alle de involverte, både eleven selv, foreldre og søsken. De dagene eller periodene disse elevene er på skolen, kan foreldrene fortelle at mange er svært slitne etter endt skoledag. Noen må hvile, noen sovner, og mange greier ikke fulle skoledager fordi de blir for slitne.

Foreldre forteller om et betydelig økt stress i hverdagen, om skyld og skam forbundet med å ha et barn som ikke klarer å være på skolen. Noen foreldre føler seg mislykket i foreldrerollen, andre er mer fortvilet over det de opplever som for dårlig tilrettelegging og forståelse av barnets vansker og behov fra skolens side.

Mange foreldre strever med å utføre egen jobb, de kan være redde for å miste jobben grunnet stadig fravær, og ikke sjelden er en av foreldrene sykemeldt eller hjemme med ulike støtteordninger, for eksempel pleiepenger. De beskriver i mange tilfeller stor fortvilelse over situasjonen familien har havnet i, og at det er vanskelig å få hverdagen til å gå opp.

Skolens rolle

Ettersom elevens vansker med å møte opp og være på skolen blir kjent hos lærer og skolen, kan også skolepersonalet oppleve dette som svært belastende. Det kan være sårt og vanskelig for skolen, og spesielt for den enkelte lærer, å forstå hvorfor ikke eleven vil delta i deres undervisning.
Personalet og ledelsen ved skolen kan oppleve fortvilelse, økt stress og stort ubehag ved å ha elever som utvikler alvorlig skolefravær. Skolene forteller om mange ulike tiltak som har vært forsøkt over tid, uten at eleven klarer å møte opp. Skolen må føre logg over utprøvde tiltak og hvilke resultater disse har hatt. Loggen er et viktig verktøy i det videre arbeidet.

PP-tjenestens rolle

PP-tjenesten er en naturlig samarbeidspartner for skole, foreldre og elev. Når PP-tjenesten trenger bistand i vanskelige skolefraværssaker kan de kontakte Statped. Det er PP-tjenesten som kan henvise saker videre til Statped.
Eleven har som en del av samarbeidet med PP-tjenesten fått en sakkyndig vurdering, og i de fleste tilfeller tilrår PP-tjenesten spesialundervisning. Dette er begrunnet med at PP-tjenesten vurderer at elevens behov for tilrettelegging er for store til at skolen kan forventes å klare dette innenfor rammen av den ordinære opplæringen. I noen tilfeller, tross for vedtak om spesialundervisning og veiledning fra PP-rådgiver til skolen, kommer ikke eleven på skolen, eller deltar bare delvis. Dette danner ofte bakgrunnen for henvendelsen til Statped.

Skolefravær krever godt samarbeid mellom hjem og skole

Samarbeid mellom hjem og skole, og eventuelt med PP-tjenesten kan være krevende i alvorlige tilfeller av skolefravær. Det kan være krevende for alle parter å stå i en situasjon der en ikke opplever å lykkes, til tross for gode intensjoner og hardt arbeid over tid. Verst er det naturlig nok for eleven og foresatte som i tillegg er bekymret for tapt skolegang, og mulige konsekvenser på sikt.

Elevens sårbarhet – hva skal det bli av meg

For elevene blir fravær fra skolen en løsning på deres problem.

Ved å bli hjemme fra skolen erfarer de følgende:

  • unngår ubehag og/eller angst
  • slipper faglig og sosial opplevelse av nederlag
  • stressnivået synker og de opplever å ha det bedre
  • vet at de går glipp av undervisning
  • opplever å være annerledes
  • blir lettere isolert fra venner og sosialt liv
  • blir bekymret for egen fremtid

Elever Statped møter, har i samtaler også fortalt om dårlig samvittighet overfor sine foreldre, idet de ser og forstår at deres fravær fra skolen er en belastning for dem.

Elevgruppen som her beskrives, ønsker i all hovedsak å være på skolen, de ønsker å lære og de ønsker å være som alle andre.

Det er viktig å poengtere at ubehaget ved å være på skolen oppleves som stort, og etter hvert blir av en slik grad at elevene ikke klarer ignorere det lenger. Ikke sjelden er dette elever som har holdt ut i flere år, og vært på skolen til tross for høyt stress og mye ubehag, og som til slutt ikke greier mer. Det er derfor ikke uvanlig at skolene i slike saker opplever at eleven ser ut til å ha det bra når de først kommer. Begrepet “masking” som betyr at barnet maskerer ubehag slik at tilstedeværelsen på skolen tilsynelatende ser grei ut, er derfor viktig å kjenne til.

Elevene har behov for stor grad av forståelse og aksept for sin sårbarhet, sine særegenheter og behov, både fra foreldre, skolens personale og fra sine medelever.

De har i tillegg behov for ulike former for tilrettelegging tilpasset sine behov og vansker, og nødvendig støtte og bistand fra kompetente voksne. Både forståelsen, aksepten og den tilpassede tilretteleggingen vil være nødvendig for at de skal kunne føle seg trygge nok til å klare å møte opp, være på skolen, delta og etter hvert også trives på skolen og i opplæringen.

Lesetips om temaet skolefravær

Bredesen, A. M. & Kvilhaug, G. (2015). Tilbake til skolen: Prosjekt om å oppnå stabilt skoleoppmøte for elever. Last ned rapporten fra statped.no

Havik, T. (2018). Skolefravær: Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Oslo: Gyldendal akademisk.

Kearney, C. A. & Albano, A. M. (2004). The functional profiles of school refusal behavior: Diagnostic aspects. Behavior modif.

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!