Skreddersøm og individuelle tiltak for elever med ADHD | www.statped.no

Barn og elever med ADHD

Skreddersøm og individuelle tiltak for elever med ADHD

Elever med ADHD vil ha behov for ulike grad av tilrettelegging i skolen, og noen vil trenge spesialpedagogiske tiltak. Eleven vil da trenge en sakkyndig vurdering fra PPT. Dette er en vurdering av hva eleven har behov for av tilpasning og tiltak for å få et likeverdig opplæringstilbud.
I arbeidet med elever som har ADHD er det viktig å ta med seg: «Har du sett én elev med ADHD så har du sett én». Barn og unge med ADHD har ulike styrker, interesser og vanskeområder. Det er viktig å kartlegge ulike faktorer for å kunne uforme gode tiltak til eleven.

Ida

Ida går på 5. trinn og er opptatt av dyr, spesielt hest. Hun er grovmotorisk sterk og har venner hun trives med på skolen. Hun liker best å jobbe praktisk. Ida har egen hest og stallen er en arena hun mestrer. Ida fikk ADHD diagnose på 1. trinn, noe som er relativt tidlig for en diagnose. Ida hadde i barnehagen vist tegn på språkvansker, strevd i samspill med jevngamle og hatt mye indre og ytre uro. Da hun startet på 1. trinn, viste det seg at mye av læringen var utfordrende, og hun har senere også fått diagnosen generelle lærevansker.

Det meste av undervisningen i klasserommet gir Ida lite mening, hun fremstår som svært urolig og opplever lite mestring. I friminutter kommer hun ofte i konflikter.

Etter en periode med jevnlig drøfting med PPT og utprøving av tiltak ble det vurdert at Ida hadde behov for helhetlig spesialpedagogisk oppfølging gjennom hele skoledagen. Det hadde vært hyppige bytter av assistenter, og kontaktlæreren hun hadde hatt en trygg relasjon til sluttet på skolen.

Etter lærerbyttet i klassen ble det vanskelig med oppmøte på skolen. Mor fortalte om en nedstemt jente som ikke hadde det bra og som følte seg utenfor. PPT tok kontakt med Statped for å drøfte anonymt hvilke tiltak de burde sette inn. Det første tiltaket Statped anbefalte var kartlegging.

Områdene som var anbefalt å kartlegge var:

  • Interesser og styrker
  • Evner, lærevansker, språkferdigheter
  • Sosial kompetanse
  • Behovet for struktur og forutsigbarhet
  • Eksekutive vansker
  • Sensoriske vansker
  • Stressfaktorer eller triggere i læringsmiljø

Det ble viktig å få tak i Idas opplevelser i kartleggingsarbeidet. Det ble laget en forberedelsesfilm som ga informasjon til Ida om hvorfor PPT og Statped ønsket å prate med henne. I filmen fikk hun noen valg om hvem og hvordan kartleggingen kunne gjennomføres.

I samtaler med Ida kom det frem at hun ofte ikke visste hva hun skulle gjøre i klasserommet, og at hun syntes det var vanskelig med mye lyd i gangen og i gymsalen. Hun likte friminuttene når hun kunne klatre med venner i klatrestativet. Hun synes stolen i klasserommet var vond å sitte på, og det var alt for mange ting på veggene. Videre sa Ida at hun hatet å sitte foran i klasserommet, fordi hun da mistet oversikten over hva som foregikk bak henne. Ida kom med beskrivelsen «når jeg er i klasserommet føles det ut som om jeg må følge med på minst fem kinofilmer samtidig, uten å hvite hvilken film som er viktig. Jeg blir helt utslitt».

Tidligere kartlegging av evner og faglige ferdigheter viste at hun trengte tilpasset faglig nivå og måtte jobbe etter kompetansemål fra lavere trinn.  Foreldrene formidlet at lekser var en kamp frem til 2. trinn og at de ikke hadde klart å gjennomføre noe hjemmearbeid siden da. Da Ida kom hjem fra skolen fremstod hun som sliten og hadde lite overskudd til å være sosial og delta på fritidsaktiviteter. Foreldre ble bekymret for fremtiden og så en jente som ble mer og mer isolert.

Ut fra den nye informasjonen, ble det viktig å få til læringsaktiviteter som ga Ida mestring. Det ble viktig å holde på det sosiale som fungerte og sørge for at hun ikke kom hjem utslitt fra skolen hver dag.

Struktur og forutsigbarhet: Forberedelsesfilm

Løsningen for Ida ble at kontaktlærer sendte hjem forberedelsesfilm hver dag. Filmen ga henne informasjon om innholdet i skoledagen neste dag, og hvem hun skulle være sammen med. Foreldrene rapporterte om at Ida så filmen flere ganger på ettermiddagen og at dette senket stressnivået. Ida sa blant annet «mamma, nå er det mye lettere å gå på skolen fordi nå vet jeg jo hva jeg skal og hvem jeg skal være sammen med».

Tilrettelegging i klasserommet

Ida fikk mye av undervisningen i klasserommet, da det var noe hun ønsket. For å ha det best mulig i klasserommet fikk hun velge hvor det var best for henne å sitte. Ida syns det var best å sitte bakerst i rommet ved døra. Det førte til at hun hadde oversikt over klassen, og det var lett å gå ut hvis hun hadde behov for det. Ida hadde også beskrevet en del indre uro og stress. For å regulere seg bedre fikk hun tilgang på en «fiklekasse» med ulike aktiviteter som kinetisk sand, slim, stressball, fargeblyanter og tyggis. Det er eksempler på fikleaktiviteter som kan regulere ned stress.

kasse med leker
Fikleaktiviteter

Læringsaktiviteter utenfor klasserommet som bygde på elevens interesser

Videre vurderte PPT at Ida burde få noe av opplæringen utenfor klasserommet i mindre gruppe. Det ble anbefalt at aktivitetene som ble gjennomført i mindre gruppe burde ta utgangspunkt i hennes interesser. Ida hadde tidligere uttrykt at hun drømte om å bli filmregissør og dette tok spesialpedagogen tak i. Spesialpedagogen lagde et prosjekt hvor Ida fikk være filmregissør. Ida fikk invitere med seg to andre elever fra klassen, og spesialpedagogen fungerte som produksjonsassistent. Ida lagde et forsalg til manus og fikk innspill fra de andre på innholdet i filmen. De lagde også en rekvisittliste til spesialpedagogen, slik at hun fant frem det de trengte. Målet for filmen var at den skulle bli vist på sommeravslutningen for hele klassen, og sjangeren på filmen ble krim. Ida gjorde en fantastisk jobb som regissør, og hun lærte seg også å redigere og klippe filmen. Tittelen på filmen ble «Mordet ved Børtevann». Ida opplevde kontroll, mestring og god sosial kontakt med jevngamle.

Dette er et eksempel på skreddersøm som ble tilpasset individuelt til Ida. Hun opplevde mestring og lavere stressnivå enn hun tidligere gjorde i klasserommet. Tilpasningen skjedde ut fra interesser, behovet for struktur, forutsigbarhet og kontakt med medelever. Opplevelsen av å bli sett og anerkjent ble større, og gjør at Ida nå i dag opplever at skolen forstår henne bedre.  

Side 12 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!