Afasi og høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler | www.statped.no

Afasi og høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler

I videoen nedenfor blir du kjent med Olav og Bente som begge har afasi. I denne teksten vil vi presentere hva du bør tenke på i forkant av utprøving av et høyteknologisk kommunikasjonshjelpemiddel.

Hva er et høyteknologisk kommunikasjonshjelpemiddel?

Høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler er avanserte talemaskiner med dynamiske display. Det kan være datamaskiner eller nettbrett med syntetisk tale. De kan også brukes til omgivelseskontroll, SMS, musikk og til å surfe på internett. Innholdet i maskinene varierer, men tradisjonelt er det ofte bruk av symboler, fotografier eller skrift. Ofte krever oppsettene at du blar frem og tilbake mellom ulike kategorier.

Hva må du tenke på før du prøver ut et høyteknologisk hjelpemiddel?

Språk og kommunikasjon

Det er nødvendig å kartlegge språk og kommunikasjon. For å kunne lære seg å ta i bruk talemaskinen er det blant annet en forutsetning å forstå instruksjoner. Semantiske vansker, altså det å tolke betydningen av symboler, skrift og fotografier kan også ha innvirkning på mulighetene en har for å bruke et kommunikasjonshjelpemiddel.

Siden Olav har nedsatt språkforståelse kan det påvirke om han kan mestre å bruke en talemaskin. Olav bruker gester og lyder i kommunikasjon. Kartlegging viser at han har betydelig afasi med vansker innen alle språklige modaliteter. Han har vist liten bedring på språktester de siste årene, men kona opplever at han gjør seg bedre forstått og forstår mer av den dagligdagse kommunikasjonen.

Bentes språk- og kommunikasjonsferdigheter ble grundig kartlagt i forkant av utprøvingen. Bente hadde nedsatt språkforståelse, å bruke et høyteknologisk kommunikasjonshjelpemiddel kan derfor være en utfordring.

Kognisjon

Det er viktig å kartlegge Olavs tankemessige funksjoner. Det som på fagspråket kalles kognisjon. På grunn av Olavs betydelige språkvansker er det likevel utfordrende å kartlegge hans kognitive funksjon.

Bentes tankemessige funksjoner ble kartlagt av nevropsykolog. Resultatene viste at hun brukte lang tid på å løse oppgaver. Det var vanskelig for henne å lære seg nye ferdigheter, men med god tid og gjentatte instruksjoner mestret hun det.

Personlige faktorer

Olav og Bente har fra før gode teknologiske ferdigheter. Det er en stor fordel hvis en skal kunne benytte seg av et høyteknologisk kommunikasjonshjelpemiddel, men ikke en forutsetning for å mestre det.

Miljøfaktorer

Det er viktig å sikre at en får tilstrekkelig opplæring i bruk av talemaskinen. Det kreves høy innsats både fra personen med afasi og nærpersoner. Det krever intensiv oppfølging av en fagperson for å lære seg å bruke talemaskinen. I tillegg må innholdet i maskinen oppdateres etter behov. Les mer om afasi og kommunikasjon.

Olav og kona fikk god opplæring i bruk av talemaskin. Innholdet i talemaskinen var tilpasset Olav og hans behov. Talemaskinen var satt opp med én side med kjente bilder for Olav. Det var ikke nødvendig for Olav å navigere mellom flere sider. Olav og kona var begge motiverte for å få det til i starten. Etter hvert som tiden gikk mistet de begge troen på at Olav skulle kunne benytte seg av talemaskinen da han hadde utfordringer med å administrere den og å ta initiativ til å bruke den. Etter gjentatte forsøk med intensiv opplæring valgte logopeden i samråd med Olav og kona å legge talemaskinen på hylla og heller bruke tid på støttet samtale og å bruke kommunikasjonsbok.

Bente fikk ikke tilstrekkelig opplæring første gang hun skulle lære å ta i bruk talemaskinen, men etter en stund oppdaterte logopeden talemaskinen og tilpasset den. Det førte til at Bente klarte å mestre talemaskinen til å uttrykke egne behov og tanker.

Fagpersonens perspektiv

For å kunne prøve ut en talemaskin er det viktig at logopeden har god kompetanse innen høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler og afasi. Forskning på afasi og høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler viser at noen har nytte av det og andre ikke. Det er viktig å informere personen med afasi og dens nærpersoner om at en talemaskin ikke vil løse språkvanskene. Derfor må det settes realistiske mål. Skal hjelpemiddelet være en støtte i kommunikasjonen, altså supplerende kommunikasjon, eller erstatte talen, altså alternativ kommunikasjon, eller skal den brukes i treningsøyemed?

Oppsummering

Personer med afasi er en heterogen gruppe. Det som passer for den ene fungerer ikke nødvendigvis for den andre. Språkvanskene til Bente og Olav kunne kanskje fremstå like, men det er likevel stor forskjell på hvilke kompensatoriske tiltak i kommunikasjonen som er aktuelle for den enkelte. Derfor er det viktig med grundig kartlegging i forkant, individuelle tilpasninger underveis og at det er tilstrekkelig med tid og ressurser til opplæring av både personen med afasi og nærpersoner.

Hva vi kan tilby?

I Statped kartlegger og vurderer vi hvilke kompenserende tiltak i kommunikasjon som kan være hensiktsmessige og aktuelle for den enkelte bruker.

Huskeliste

I denne huskelisten finner du faktorer du må ta hensyn til i arbeidet med afasi og høyteknologiske kommunikasjonshjelpemidler.

Punktene i listen tar utgangspunkt i artikkelen High-Technology Augmentative and Alternative Communication in Poststroke Aphasia: A Review of the Factors That Contribute to Successful Augmentative and Alternative Communication Use. av Taylor, Wallace og Wallace (2019).

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!