Pedagogisk tilrettelegging

Vi snakker med barn fra de er nyfødte, selv om vi ikke forventer svar og vet at de ikke forstår det vi sier. På samme måte må vi være tidlig ute med bruk av alternative kommunikasjonsformer når vi vet at barna trenger det, selv om vi vet at de ennå ikke forstår dem. Jo mer dere i barnehagen bruker barnets uttrykksform sammen med talespråk, jo lettere er det for barnet å forstå hvordan alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan brukes og hvordan de selv kan ta i bruk ASK. Høye, men realistiske forventninger til barnets utvikling, systematisk arbeid og bruk av barnets alternative uttrykksformer, er viktig.

 

 

 

Hva du skal tilrettelegge for

tilrettelegge for at barn skal lærer å snakke, er kanskje ikke noe vi tenker på til daglig. Som ansatt i barnehagen snakker vi med barna. Helt naturlig tilpasser vi oss til barnets utviklingsnivå. Vi peker på det vi snakker om, gjentar ord, bruker korte setninger. Etter hvert som barnet utvikler seg, bruker vi mer avansert språk og snakker i lengre setninger. Når språkutviklingen ikke går like raskt som forventet og barnet skal lære å ta i bruk ASK, krever det noe ekstra av deg. Det finnes ikke en oppskrift på tilrettelegging for alle barn som bruker ASK. En ting som er helt sikkert, er at barnet skal lære språk akkurat på samme måte som andre barn lærer språk. Barnet vil lære å bruke ASK gjennom at dere i barnehagen bruker ASK når dere snakker. Din utfordring er at du skal lære bort noe du ikke mestrer like godt som å snakke med stemmen din. Dette krever at du kjenner til og er ekstra bevisst på:

Pedagogisk tilrettelegging for et barn som skal lære eller allerede bruker ASK, innebærer at du bruker alt dette når du skal tilrettelegge for en barnehagehverdag som:

  • er med på å stimulere barnets kommunikasjons- og språkutvikling
  • gir barnet mulighet for læring på andre områder gjennom bruk av ASK
  • gir barnet mulighet for deltakelse og opplevelse av seg selv som en del av en inkluderende barnehage

Erfaringene er entydige på at å bruke ASK, ha tilpasset ordforråd tilgjengelig, tøyse og tulle og kommunisere om det som er kult og artig, er veien å gå for at barn med behov for ASK skal lære å uttrykke seg. Foto: Helge Hansen

Tilrettelegging for læring av språk og kommunikativ kompetanse

Som tidligere nevnt finnes det ingen oppskrift for hvordan du kan lære bort ASK. Du må tilrettelegge ut fra det barnet du kjenner. I den videre teksten vil vi vise eksempler på pedagogisk tilrettelegging for barn på ulike utviklingstrinn. Eksemplene tar utgangspunkt i vanlige aktiviteter som skjer i løpet av en barnehagedag. I flere av eksemplene opplyser vi om; hvilken funksjonell hovedgruppe barnet tilhører, hvilket trinn det befinner seg på i kommunikasjonstrappa, og hvilken kommunikative kompetanse tilretteleggingen i eksempelet er rettet mot. Vi håper eksemplene kan gi deg tips og ideer til hvordan du kan tilrettelegge for læring og språkutvikling for det barnet du kjenner.

Husk og ha det gøy sammen.

Ikke bli alt for opptatt av deg selv, ikke vær så alvorlig. Ha det gøy sammen med barnet, for barn lærer språk når de:

  • har det gøy, er interessert og motivert
  • er i naturlige situasjoner
  • kommuniserer med engasjerte og mer kompetente kommunikasjonspartnere
  • hører og erfarer de samme ordene flere ganger og i sammenhenger hvor de får hjelp til å forstå betydningen av ordene
  • får bruke sin uttrykksform og får respons


«Søppel» er «æsj»- Glede og humor er også sentralt – det skal være gøy å være og lære i barnehagen!
Foto: Helge Hansen

Trinnene i språkutviklingen

For å kunne stimulere barnets språkutvikling, må du vite hvilket språklig utviklingsnivå barnet er på, hva som er det neste trinnet i språkutviklingen og hva som skal til for å bringe barnet dit. Hvor lenge et barn blir på hvert utviklingstrinn, vil variere fra barn til barn. De blå feltene i kommunikasjonstrappa viser en skjematisk fremstilling av trinnene i språkutviklingen. Det hvite feltet over beskrivelsene av trinnene, gir noen stikkord for hva du bør ha fokus på for å støtte barnet i videre til neste trinn i kommunikasjonstrappa.

Du kan lære mer om Kommunikasjonstrappa i Statpeds e-læring om ASK her.

Kommunikativ kompetanse

Uttrykket kommunikativ kompetanse kan deles inn i; Språklig (lingvistisk) kompetanse, Sosial kompetanse, Operasjonell kompetanse, Strategisk kompetanse og Psykososial kompetanse.

Ferdigheter innen disse områdene må stimuleres for at barnet som bruker ASK skal kunne kommunisere på en så god måte som mulig. Ved at ferdighetsområdene er delt opp på denne måten blir det lettere å få oversikt, og sikre nødvendig opplæring og utvikling.

Språklig (lingvistisk) kompetanse

Dette er kompetanse som dreier seg om barnets vokabular og grammatikalske ferdigheter. Aktuelle opplæringsområder er blant annet utvidelse av ordforrådet, og innhold i begreper. Grammatikalsk kunnskap og ferdigheter trenger ofte spesiell oppmerksomhet. For en som bruker et kommunikasjonsmiddel vil muligheten for riktig setningsbygning og etter hvert bøyning av ord, også være avhengig av hva kommunikasjonsmidlene gir mulighet for.

Sosial kompetanse

Eksempler på viktige sosiale ferdigheter er å gi øyekontakt, ta turer i en dialog, kunne signalisere «ja» og «nei», svare på henvendelser, lytte og vise interesse for samtalepartneren. Ferdighetene utvikles ved å bruke språket, ved å gjøre erfaringer og få tid til samtaler. Å kunne kommentere og småprate med andre er like viktig som å kunne be om noe eller gi og få informasjon. Å kunne starte og avslutte en dialog er også noe som må læres.

Operasjonell kompetanse

Dette handler om ferdigheter knyttet til bruk av alternative kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmidler. De som bruker håndtegn og taktile tegn må utføre tegnene så presist som mulig, kunne bruke dem når de trenger det og på eget initiativ. Barn som bruker hjulpet kommunikasjon må lære å betjene og finne fram i kommunikasjonsmiddelet. Strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen er et viktig læringsområde for mange av barna som bruker hjulpet kommunikasjon. Her kan du lese mer om Hjulpet kommunikasjon.

Strategisk kompetanse

For å lykkes i kommunikasjon, må man ha strategier for å nå fram med det man ønsker å formidle. Å kunne signalisere at en har noe å si, og å ta initiativ til å snakke, er viktige ferdigheter som noen barn med behov for ASK trenger spesielt tilrettelagt opplæring i. Dette er ferdigheter som bør etableres tidlig, og barnehagen blir en viktig arena for dette.

Det oppstår oftere misforståelser og brudd i kommunikasjon med personer som bruker ASK, enn med mennesker som bruker talespråket som redskap for kommunikasjon. Barnet må lære at det kan si fra om at «det ble feil», at «du misforstår meg». Det å ha mulighet for å si dette, fører til barn med behov for ASK opplever det som meningsfullt å stå på for å få sagt det han eller hun vil, i stedet for å gi opp, noe som medfører brudd i samtalen.
Her er eksempler på ord/symbol som kan være viktig å lære å ta i bruk for å få sagt ifra om og oppklare misforståelser og feil som oppstår.

Om en ikke vet hvilket tema barnet snakker om, kan det lett oppstå misforståelser. Det er derfor viktig å lære barnet at en avklaring i begynnelsen av samtalen kan være nyttig. Om barnet skifter tema i samtalen, så bør de også lære at det er viktig å si ifra om det. Å kunne gi utfyllende kommentarer er også noe som må læres etter hvert.

Psykososial kompetanse

Der er også flere psykososiale faktorer som er viktige å ta hensyn til for å få til god kommunikasjonsutvikling. Barnets motivasjon og ønske om å bli forstått, selvtillit og kommunikativt driv er viktig å legge vekt på. Barnets holdning eller syn på eget kommunikasjonsmiddel og kommunikasjonsform har også betydning. Noen barn har en naturlig indre driv, mens andre barn må vi jobbe mer med for at de skal oppleve seg selv som viktige i kommunikasjonen. Lysten og initiativet til å kommunisere må dyrkes hos de barna der du ser at dette er på plass, og det må jobbes frem hos de som ikke har det i samme grad.

Det er ikke bare faktorer ved barnet selv som har betydning. Miljøets syn på barnet, kommunikasjonsformen og kommunikasjonsmidlene vil påvirke barnet psykososialt, og er derfor minst like viktig.  Din tro på og forventning til at barnet kan og vil kommunisere vil være synlig både for barnet selv, og for barn og andre voksne i barnehagen. Du må derfor vise at du henvender deg direkte til barnet og forventer svar.  Støtt og hjelp andre barn og voksne, slik at de også henvender seg direkte til barnet. Du må være en modell som viser barn og voksne i barnehagen hvordan de kan være en god kommunikasjonspartner. Barnets motivasjon, tro på seg selv og utvikling av kommunikativt driv, er avhengig av deg. Vær positiv til barnets uttrykksform.

Vis barnet at du forventer og ønsker at det skal delta i samtalen. Foto: Helge Hansen

Eksempler på pedagogisk tilrettelegging i daglige rutiner og aktiviteter

En barnehagedag består av både planlagte aktiviteter og mange spontane situasjoner. Det er viktig å være bevisst på hvordan du kan utnytte barnehagedagens faste aktiviteter, og dette krever planlegging. Du bør også alltid være forberedt på og ha en plan for hvordan du kan utnytte spontane situasjoner som oppstår.

Spontane situasjoner

I spontant oppståtte situasjoner må du se etter muligheter og gripe dem når sjansen byr seg. Derfor må du vite hva barnet har behov for støtte til å lære.

Et eksempel: Å kommentere og å spørre om noe, er viktige kommunikative funksjoner. De fleste barn spør i en fase ofte om hva ting er. Når barn ikke kan gjøre det, får de mindre tilgang på informasjon. Barnet bør tidlig få en måte å spørre «Hva er det?». Dersom du skal gi barnet en støtte til å stille spørsmål i en gitt periode bør du tenke gjennom:

  • Når stiller andre barn spørsmål?
  • Hva spør de om?
  • Hvordan spør de?
  • Hva er «ditt barn» opptatt av, og hvordan kan du se om barnet undrer seg over noe?
  • Hvordan skal barnet kunne spørre. Dette vil være avhengig av barnets kommunikasjonsform.
  • Hvordan skal du modellere for barnet, slik at barnet kan bli motivert til selv å stille spørsmål

Planlagte aktiviteter

Barn som bruker ASK kan trenge ekstra støtte for å kunne delta i samtale med andre barn i lek og aktivitet. Ofte vil det skje i planlagte aktiviteter og med tilpasset støtte fra en voksen. For de yngste barna vil det fungere best i små grupper, gjerne i samvær med ett eller to andre barn. Barnehagedagen består av aktiviteter både i stor og liten gruppe, og i en til en situasjoner mellom deg og barnet. Her tar vi for oss noen vanlige barnehageaktiviteter.

Overganger, oversikt og struktur

For at dagene skal bli forutsigbare for barnet, er det viktig at du skaper tydelighet og enkelhet i omgivelser og rutiner, og i den informasjonen du ønsker å gi barnet. En dagsplan er ikke ASK i seg selv, men kan være et utgangspunkt for å kommunisere om noe som skal skje. Det gir barnet en mulighet for å kunne både protestere på noe som skal skje, eller fortelle deg at det gleder seg til noe. For at det skal være mulig for barnet å snakke om innholdet i dagen, må du sørger for at barnet også har tilgang til uttrykksformen sin når dere ser på dagtavla.

Illustrasjon på en del av en dagsplan.

Noen barn kan nyttiggjøre seg en dagtavle med fast plassering og som gjelder for hele barnegruppa. Andre kan ha behov for at du lager en individuell løsning dere kan ha med dere. For noen barn vil bruk av konkreter som «informasjonsbærere» tydeliggjøre overganger mellom aktiviteter. Regelmessigheter i hverdagen vil ha kommunikativ betydning og hjelpe barnet til å få oversikt over hva som skal skje.

Torill

Torill er 3 år. Hun har en alvorlig grad av cerebral parese og det er usikkert hva hun ser. Hun bruker skinner med spesialsko når hun skal stå i ståstativ. Før hun skal stå, forbereder pedagogen henne ved å ha henne på fanget, ta fram skinnene og slå dem lett sammen. Det gir en karakteristisk lyd. Hun holder de samtidig innenfor synsfeltet til Torill. Deretter dunker hun lett under foten hennes, før hun begynner å ta skinnene på. Samtidig sier hun: «Torill, nå skal du få på skinnene, og så skal du stå i ståstativ». Pedagogen bruker ord, viser, lager lyd og gir et taktilt signal for å forberede Torill på hva som skal skje. Dette gjentar seg hver gang hun skal i ståstativet.  Etter hvert begynner Torill å kjenne igjen denne rutinen, og viser forventninger ved å smile og snu seg mot ståstativet så snart pedagogen starter denne handlingsrekken.

Samlingsstunden, en arena for læring og opplevelse av å høre til og delta

Å bruke tegn som støtte til tale og grafiske symboler i samlingsstund, kan være fint for alle barna i barnehagen. Det gir mulighet for å lære nye ord. Tilretteleggingen innebærer at du på forhånd må; tenke igjennom hvilke ord du har behov for og kommer til å bruke, lærer deg de aktuelle tegnene og/eller har de grafiske symbolene tilgjengelig, slik at du og barna kan bruke dem.

Hva skal vi synge? Alle barn kan ha glede av sangkort for å velge sang. Foto: Statped

Samlingsstunden: Å lære at man kan påvirke hva som skal skje gjennom valg

Samlingsstunden kan for eksempel benyttes for å lære barnet at han eller hun kan påvirke sine omgivelser og gjøre valg, gjennom bruk av grafiske symbol.

Per

Per er fire år. Han går med støtte og har alvorlig grad av utviklingshemning. Han liker å bli sunget for og har noen favorittsanger. Ut fra kartleggingen mener PPT at han er på trinn to i kommunikasjonstrappa og at han hører inn under språkalternativgruppen. Barnehagen har som et av målene at; Per skal oppleve å kunne påvirke det som skjer i hans hverdag, gjennom å lære å ta valg. De bruker sangkort med grafiske symbol med klare farger. Både voksne og barn vet hvordan Per velger. Den som leder samlingen sier: «Per, nå skal du få velge sang. Du kan velge mellom» hun holder opp et sangkort med bilde/symbol for, og synger starten på: «Lille Petter edderkopp» Tar kortet ned, ser på Per og sier «eller» og holder opp kortet for og synger «Kaptein Sabeltann, er en farlig mann». Så sier hun: «nå skal jeg se på ansiktet ditt, for jeg tror at når du smiler, da betyr det at det er den sangen du vil vi skal synge. Vil du synge …», og gjentar introduseringen av sangene. Hun starter med den første og venter for å gi Per tid til å respondere, om Per ikke svarer med smil, spør hun om det er den andre. Ofte blir et eller to av de andre barna bedt om/eller oppmuntret til å være med på å se og tolke hvilken sang Per velger.  Dersom Per ikke velger en av sangene, holder de opp symbol for «en annen sang» og viser to nye alternativ. Etter hvert skal de utvide, slik at Per kan velge mellom flere sanger om gangen.

Samlingsstunden: Å få støtte til å utvikle nødvendig psykososial kompetanse

Barn som bruker ASK kan være usikker på seg selv og sin uttrykksform. Det er viktig å støtte barnet i å bli en aktiv deltaker. Diskuter med kollegaer hvordan dere best kan tilrettelegge slik at barnet kan bli trygg på å kunne ta ordet, og oppleve seg som en aktiv deltaker i samlingsstunden.

Simen

Simen er fem år. Han har CP. Han sitter i rullestol og bruker en elektronisk kommunikasjonsløsning. Han er på trinn fem i kommunikasjonstrappa og er i uttrykksmiddelgruppen. Simen er glad i og opptatt av tall. Han tar lite initiativ til å delta aktivt i samlingsstunden. Personalet i barnehagen ønsker å støtte Simen slik at han føler seg trygg nok til å kunne delta aktivt i samlingsstunden og få vist hva han kan i barnegruppa.

Pedagogisk leder begynte med en ordning hvor tre av de eldste barna er med på å lede samlingen på omgang. Barna forbereder samlingen sammen med den voksne som skal lede den. I den lille gruppa begynte Simen stadig oftere å delta aktivt på eget initiativ. Etter å ha brukt denne ordningen en stund, synes de voksne det er lettere å både motivere og utfordre Simen til å delta. Nå svarer han på hvilken dato og dag det er, og teller gjerne hvor mange de er i barnehagen. Et par ganger har han også uoppfordret fortalt om noe som har skjedd hjemme i helgen.

Lek og aktivitet inne

Å lese bok for å utvide ordforrådet

Bøker er en viktig kilde til å lære nye ord. Å lese bok gir også god mulighet for samtale og utvikling av språklige ferdigheter som å spørre, kommentere og å snakke om noe som ikke skjer her og nå. Tilrettelegg for at barnet kan velge bok selv, for eksempel plansje med bilder av bøkene dere har tilgjengelig.

Les bøkene i forkant slik at du lærer deg aktuelle håndtegn. Det finnes bøker som er illustrert med tegn, både papirbaserte og elektroniske. For eksempel

For barn som bruker grafiske symbol er det viktig at du i forkant av at dere leser sammen, setter inn eventuelt nye ord i barnets kommunikasjonsløsning. Du kan også lage:

  • tematavle med ord dere ofte bruker når dere leser bøker. Her kan du finne et eksempel på Tematavle for å lese bok 
  • tematavler med spesifikke ord knyttet til innholdet i spesifikke bøker
  • grafiske symbol kan også limes inn i barnebøker.

 
Lese sammen med grafiske symbol i boka. Foto: Helge Hansen

Husk å passe på at det ikke bare blir substantiv på tematavlene. Da er det vanskelig å snakke i setninger. Her kan du lese mer om og se en video om å lese bok sammen med barn som bruker ASK.

Lage egne fortellinger og snakke i setninger

Det krever mer å snakke i hele setninger når man bruker ASK, enn når man bruker tale. Mange kan derfor ha vanskelig for å snakke i setninger. De kan for eksempel oppleve at andre ikke tar seg tid til å vente på at de snakker i setninger. Språket til barn som bruker ASK kan derfor ofte bære preg av en telegramstil. Å lage fortellinger kan være en fin måte å motivere barnet som bruker ASK, til å snakke i fulle setninger. Å lage tullefortellinger om virkelige personer eller lekefigurer, kan være motiverende for noen. Andre foretrekker å lage setninger og fortellinger om noe de har opplevd i virkeligheten. I begge tilfeller kan det være nyttig å ta bilder som du og barnet, eventuelt en gruppe av barn, kan lage setninger til. Bildene og teksten kan settes sammen til en fortelling. Ta vare på fortellingen, enten elektronisk og/eller i papirversjon. Lag gjerne en fysisk bok av fortellingen. La barna som har vært med på å lage fortellingen ha tilgang til fortellingene de har laget. Da kan de lese den så ofte de måtte ønske det, både hver for seg og sammen.

Siri

Siri er fem år. Hun er på trinn fem i kommunikasjonstrappa og tilhører språkalternativgruppen. Hun sitter i rullestol og har nettopp fått en elektrisk rullestol. Når de har trent på styring av rullestolen, har pedagogen Truls tatt bilder av Siri og ergoterapeuten som gir Siri opplæring i å kjøre den elektriske rullestolen. Truls får nemlig fått en ide. Siri har, på grunn av sin motorikk, ikke hatt mulighet til å løpe fra de voksne eller å gjemme seg. Hun bruker sjelden erting og tullesetninger når hun snakker med barn eller voksne i barnehagen. Truls passer på å ta bilder idet Siri passerer barn og voksne på uteområdet. Etterpå setter han bildene inn i book creator. Dagen etter leser de eventyret om Pannekaka i en liten gruppe, og snakker om fortellingen. Etterpå sitter Truls og Siri sammen. Truls viser Siri bildene han tok, og spør om Siri vil lage tekst til bildene. Siri lyser opp, og lager setninger til flere av bildene, litt etter konseptet i fortellingen om Pannekaka. Truls skriver det Siri sier, og de spiller inn setningene med lyden fra talemaskinen hennes. De bruker flere dager på å lage fortellingen. Den dagen de er ferdig, spør Truls om Siri vil lese den for de andre femåringene på avdelingen. Siri er tydelig stolt når hun sitter og «leser» fortellingen sin i book creator for de andre. De andre ler og ber henne om å lese fortellingen en gang til.

Å bruke språket til å få noe til å skje

Det er viktig å støtte barnet i å forstå at kommunikasjon kan brukes til å oppnå ulike ting. Aktiviteter som inviterer til stopp og igangsettelse, er ofte velegnet for å utvikle enkle kommunikative ytringer som «mer», «ja» eller «få».

Dette kan for eksempel være ansikt- til ansiktsleker som «borte-tittei» og bevegelsesleker som «ride ranke». Om du følger barnets initiativ, kan du og barnet også utvikle egne leker med utgangspunkt i det barnet kan gjøre. Leken kan oppstå spontant, men de kan videreutvikles ved at du bevisst planlegger og gjentar aktiviteten, og etter hvert utvider den.

Karsten

Karsten er 6 år og har store bevegelsesvansker. Han vet at han kan påvirke omgivelsene, men har ikke begynt å kommunisere med symboler ennå. Han er på trinn to i kommunikasjonstrappa. Sammen har han og pedagogen utviklet en lek som de varierer og utvider på mange måter. Den kaller pedagogen for «risteleken». Hun spør med glad stemme og livlig ansiktsmimikk: «Skal vi leke risteleken?» Så venter hun – og Karsten svarer ved å smile og lage gladlyd. Deretter tar hun fatt rundt begge håndleddene til Karsten, overdriver mimikken sin og sier: «Ååå, riste, riste, riste!» Samtidig gjør hun kraftige ristebevegelser på armene. Så sier hun: «Ååå, stopp!»  Da tar hun begge armene ned på bordplaten på rullestolen. Karsten ler. Pedagogen venter, og så spør hun: «Vil du mer?»

Pedagogen tolker Karstens kroppslige svar. Oftest svarer han «ja», og de fortsetter. Om Karsten stadig vil mer, må pedagogen på et tidspunkt avslutte. Da sier hun tydelig: «Nå er vi ferdige».

Risteleken kan varieres ved ulike bevegelser og tempo. En måte å utvide på, kan f.eks. være at pedagogen etter å ha ristet, innfører noe helt annet. De lager en «riste – hoppe rundt» lek. Når de har ristet på armene en gang, venter pedagogen til Karsten er oppmerksom på henne, og så hopper hun rundt seg selv. Karsten synes dette er morsomt å se på. Det innføres en form for turtaking og et regelmessig mønster.  De kan også leke denne leken sammen med andre. Det er vanskelig for de andre barna å riste på armene til Karsten, men de kan riste på sine egne mens pedagogen hjelper Karsten, og de kan også hoppe rundt. Det blir mye latter og moro av denne leken, og stadig nye varianter dukker opp.

Her er symbolene de brukte til Karsten. Foto: Helge Hansen

Tenk bevisst igjennom om det finnes muligheter for om barnet kan tilegne seg informasjon eller uttrykke seg ved hjelp av symboler i form av håndtegn, taktile tegn eller grafiske symboler. For de barna der dette kan være aktuelt, må du legge til rette for naturlige situasjoner hvor bruk av symboler har en plass. Les mer om dette her: Tilgang til alternative uttrykksformer her. I eksempelet med Karsten og risteleken vil det være naturlig at pedagogen innfører grafiske symbol både for ristelek, mer og ferdig. Det kan utvides med hoppe, min tur og din tur, liker, stopp osv.

Å bruke språket til å be om noe

Å be om ting, eller å velge mellom alternativ, kan gi umiddelbar respons, som kan oppleves som motiverende for barnet. I enkelte «late som om» leker kan det være vanskelig å vite hvordan man kan planlegge for å støtte barnet. Tenk igjennom leker barna i barnehagen er opptatt av å leke. Se om det er enkelte leker du kan tilrettelegge for, slik at barnet som bruker ASK kan delta og samtidig få mulighet for å utvikle sine kommunikative ferdigheter.

Åsmund

Åsmund kombinerer flere symbol når han kommuniserer og er på trinn fem i kommunikasjonstrappa. Han har behov for støtte til å bruke språket aktivt i lek. Nå har barnehagen fokus på å støtte ham til å be om, og å velge.

Åsmund, to andre barn og en voksen leker en planlagt lek. En er kioskekspeditør, og de andre er kunder. De bytter på rollene. De bruker et nettbrett med to kommunikasjonssider. Ekspeditørens side har innlagt: «Hva skal du ha?», som sies når den blir trykket på. Kundene bruker en annen side på nettbrettet. Der er det grafiske symbol som viser de forskjellige varene, f.eks. brus, sjokolade og flere typer frukt.  Når de trykker på et symbol, sier stemmen på nettbrettet f.eks. «epler».

Den voksne har en rolle i leken, men trår også til som støtteperson for de andre barna om det blir nødvendig.

Denne leken blir brukt over tid med variasjoner og en progresjon, både i tema, innhold og ikke minst språklig. Etter en tid kan ekspeditøren ved hjelp av nettbrettet si «Hva skal du ha?» «Hvor mange?» «Det koster ...», med varierende beløp.

Etter hvert går de andre barna over til å snakke, mens Åsmund fortsetter å bruke nettbrettet for å uttrykke seg.  Den voksne utvider stadig ordforrådet som er lagt inn, og viser Åsmund hvilke muligheter han har for å uttrykke seg i leken.

Å lære preposisjoner

Leken kan være en fin arena for læring av abstrakte begrep, som for eksempel preposisjoner.

Å lære å bruke språket til å få andre til å utføre lekehandlinger

Motoriske begrensninger og manglende tale kan kreve at det det må legges særskilt til rette for deltagelse i leken. En tilpasning kan være at barnet har en støtteperson som kompenserer for de fysiske begrensningene. Støttepersonen utfører det praktiske, mens barnet gjør tenkearbeidet og kommuniserer hva som skal gjøres. Dette kalles «språk for handling». 

Unni

Unni, 5 år, har store bevegelsesvansker. Hun er på trinn fem i kommunikasjonstrappa og i språkalternativgruppen. Hun har en talemaskin som er plassert på rullestolen, og som hun styrer med øynene. Hun liker doktorlek. I dag er Unni doktor. Til denne leken har pedagogen valgt å legge inn ferdige replikker i et temabasert oppsett på talemaskinen. Det gjør at Unni kan kommunisere mye raskere enn om hun skal lete fram ett og ett ord. Et annet barn er Unnis assistent på legekontoret. Når Unni f.eks. sier: «Vi må sette en sprøyte» til det barnet som er pasienten, er det assistenten som gjør det. Pedagogen har lagt en del arbeid i at replikkene som Unni kan si både er aktuelle i spesifikke leker, og kan brukes i flere situasjoner. I tillegg er der lenke til det vanlige kommunikasjonsoppsettet som Unni også har på maskinen, om det er helt andre ting hun vil si.

Måltid

Mange pedagoger velger ofte måltidet når de skal lære barnet å ta i bruk ASK. Det er kanskje fordi mange ansatte i barnehager finner det tryggere å prøve ut bruk av ASK i en situasjon de kjenner godt, og som har en fast struktur. Ikke gjør måltidet til en treningssituasjon! Du kan imidlertid bruke måltidet til å øve deg på å modellere bruk av ASK, uten å stille krav til barnet. Her vil du få flere eksempler, med utgangspunkt i barn på ulike utviklingsnivå. Eksemplene kan enkelt overføres til andre situasjoner som for eksempel en maleaktivitet.

Måltid, en arena for å modellere bruk av begrep og kommentere hvordan maten smaker

Odin

Odin er 2,5 år. Han er på trinn to i kommunikasjonstrappa og i språkalternativgruppa. Han liker aller best å se på ansiktet til de han er sammen med, og det er vanskelig for han å ha delt oppmerksomhet. Personalet i barnehagen og foreldrene hans vurderer det slik at han ikke forstår så mye av det de sier til han, men han forstår stemninger, og det kan se ut som han har en begynnende forståelse for det som skjer i rutinesituasjoner.

Odin har ikke så god kontroll på hendene sine, så det er blitt vurdert at verken håndtegn eller taktile tegn er egnede kommunikasjonsformer for han. Personalet bruker konkreter kombinert med grafiske symbol i sin kommunikasjon med Odin. Det vil si; de bruker kombinasjonen når de kan.

Odin er veldig glad i mat. Når han skal spise viser pedagogen Grete symbolet for «spise». Så holder hun opp en banan, og er helt stille et lite øyeblikk før hun tar opp det grafiske symbolet for «banan». Hun tar det inn i Odins synsfelt, venter litt og sier «banan». Grete holder bananen og det grafiske symbolet for banan opp foran Odin, og gjentar «banan». Odin smatter og ser fornøyd ut, før han gaper opp og spiser banan. «Mmm», sier Grete og tar opp det grafiske symbolet for «godt», og holder det foran Odin: «godt» sier Grete, «det var godt»!

Måltid, en arena for å modellere bruk begreper med tanke på et utvidet ordforråd

Gi barnet mulighet for å få tilgang til flere ord enn det mestrer per i dag. For noen kan det være fint at måltidet tilrettelegges for eksempel med en spisebrikke med grafiske symbol på bordet. Husk at denne også bør inneholde mer enn substantiv slik at du også kan modellere bruk av setninger.

Tuva

Tuva er 20 mnd. Hun har Downs syndrom. Hun er på trinn fire i kommunikasjonstrappa og i støttespråkgruppa. Et av målene er at Tuva skal utvide ordforrådet sitt. Et annet er at hun skal kunne be om det hun ønsker ved måltidet. I barnehagen har hun og de barna som sitter ved det samme bordet som henne hver sin spisebrikke. De ansatte i barnehagen modellerer bruken av spisebrikken i alle måltidene. Først begynte Tuva å peke på det samme som den voksne og se på den voksne som bekreftet henne ved å si hva hun pekte på. Tuva begynte så å peke på andre symbol og se på den voksne, som for å spørre; hva heter det? Nå mestrer Tuva å ta mellom druer eller appelsin ved å peke på det grafiske symbolet for druer, som er hennes favoritt. For å støtte Tuva videre i språkutviklingen har de voksne også fokus på å bekrefte Tuvas valg ved å modellere bruk av setninger «du liker druer».

Måltid, en mulighet for å modellere bruk av setninger

Et barn i støttespråkgruppen, kan ha behov for å se hele setningen når de er på vei fra et ords ytringer til å snakke i setninger. Da kan en setningsramme med plass til å sette inn enkeltord være til hjelp. Når barnet ber om, med håndtegn, peking direkte på det barnet ønsker eller ved å peke på et grafisk symbol, kan du sette inn symbolet for det barnet ønsker i den ledige ruten. For eksempel «eple» og så kan du peke på ordene mens du sier hele setningen. Dette kan benyttes i mange ulike situasjoner, som for eksempel i lek ute, inne eller i formingsaktiviteter.

Husk at måltid ikke skal være en treningssituasjon hvor du stiller krav til utførelse av hverken håndtegn eller bruk av setninger. På samme måte som vi ikke forventer at et barn som har vanskeligheter med å uttale R skal uttale R i brødskive riktig før han eller hun får et stykke brød, skal vi ikke kreve at et barn benytter ASK for å få mat! Husk også at barnet, som du og de andre barna, har glede av å delta i samtale om andre ting enn mat. Du må derfor legge til rette for at barnet også kan snakke om andre ting enn hva han eller hun ønsker å spise.

Lek ute

Sosiale ferdigheter er viktig i kommunikasjon. Leken inne og ute, gir muligheter for å støtte barnet til i å forstå og lære hvordan de skal svare på andres henvendelser og å henvende seg til andre.

Siri og Tuva

Siri og Tuva leker i sandkassen. Begge er snart 4 år. Siri har lite talespråk, men hun kan imitere mange ord. Hun gjør seg mest forstått med lyder og gester. Det er ikke satt i gang tiltak knyttet til bruk av alternativ kommunikasjon for henne. Tuva og Siri har lekt en stund ved siden av hverandre, og Siri har lenge hatt den morsomme sandhjulet. Nå har Tuva lyst til å ha det. «Siri, kan jeg få sandhjulet?», spør Tuva, men får ingen reaksjon fra Siri. Hun fortsetter å leke med sandhjulet uten å reagere. Tuva prøver igjen, men får ingen respons fra Siri, så Tuva roper på en voksen for å få hjelp. «Nå er det min tur å ha sandhjulet», sier Tuva og drar i leken. Siri lager en sint lyd, reiser seg opp, tar sandhjulet og slår Tuva i ryggen, samtidig som hun løper av gårde.

Personalet tolket reaksjonene til Siri som kommunikative uttrykk, hun reagerte med sinne i situasjoner der hun ikke forstod eller ble forstått. De så også at Siri ikke forstod at hun ble snakket til. I en periode organiserte de personalet slik at det alltid var en voksen sammen med Siri i lek. De begynte å jobbe med hvordan de tok kontakt med Siri, og å lære henne at hun måtte ta kontakt med dem hun ville kommunisere med.

For at Siri skulle bli oppmerksom på og forstå at de andre barna henvendte seg til henne, tok de noen ganger på armen hennes, ventet litt og sa «Siri». Andre ganger måtte de gå helt inn i synsfeltet til Siri, og sikre seg at de hadde felles fokus før de henvendte seg. De andre barna lærte seg dette ved at den voksne viste og modellerte for dem.

Når kontakten med Siri var etablert fra den voksnes side, brukte de grafiske symboler for at Siri lettere skulle forstå hva som skulle skje, og for å modellere overfor Siri hvordan og hva hun kunne kommentere i ulike situasjoner. De brukte grafiske symboler i tillegg til talespråk, både fordi de var usikre på hva Siri forstod når hun «bare» ble snakket til, og for at Siri på sikt skulle lære seg en alternativ uttrykksform. For eksempel ville det være viktig å kunne si «Sint», eller «Vil ikke».

Ta i bruk barnets interesse

Som vi nevnte innledningsvis lærer barn best når de er interessert og motivert. Når du planlegger, tenk over hvordan du kan ta i bruk barnets interesser når dere skal innføre ASK. Les mer om hvordan du kan komme i gang her og kartlegging av barnets interesser her.

Hans

Hans har akkurat begynt med ASK, og har nettopp fått et nettbrett der de vil lage noen temasider. Pedagogene til Hans sitter sammen og planlegger en temaside han skal ha på nettbrettet sitt. De vil ha 9 ruter på siden. Først tenker de at en side med måltid vil være bra. Men når de spør seg: «Hva er Hans interessert i?», er de ikke i tvil: Det er jo gravemaskiner! Full av iver velger de ut ordforråd og lager klar temasiden slik at de allerede neste dag kan ta denne i bruk når Hans ser på gravemaskinene som graver nedenfor barnehagen.

Disse symbolene hadde Hans på nettbrettet sitt

 

Planlegging og tilrettelegging av aktivitet

En modell for hvordan du kan planlegge og tilrettelegge en aktivitet slik at den kan bidra til å fremme kommunikasjon og læring, er 5-trinnsmodellen. Den blir presentert i en video i Statped sin e-læringsressurs. Du finner en kort introduksjon og video om 5-trinnsmodellen her.

 

Det er ikke så farlig om ikke alt går etter planen. Vær på jakt etter det du kan bygge videre på av barnets initiativ og forsøk på kommunikasjon.Du skal gi barna mulighet til å kommunisere, men de kan også velge å ikke si noe.

5-trinnsmodellen kan brukes systematisk med utprøving, endringer, og ny utprøving over tid.

Ikke vær redd for å prøve noe nytt. Utvid til flere aktiviteter, endre tilretteleggingen eller gjør en aktivitet på en annen måte om du mener at det vil gi et bedre resultat.

Et godt tips er å ha noe å notere på i ulike situasjoner, så husker du eventuelle justeringer når du skal forberede den samme aktiviteten neste gang. God praksis utvikles over tid, og når den deles med dine kollegaer. Aktiviteter må gjentas, med bedre og bedre tilpassinger. Husk, at det du kan endre på i en situasjon er din egen væremåte, tilrettelegging og materiell.

Simon

Simon er tre år. Han har veldig lite talespråk, og det er litt vanskelig å vite hvor mye han forstår av det som blir sagt. I barnehagen har de derfor startet opp med NMT (norsk med tegnstøtte). Han utfører noen tegn selv, og bruker noen lyder. Når han holder på med noe morsomt, som han vil ha mere av, så lager han en litt dyp «mmm»-lyd og rykker i kroppen. Nå vil de lage morsomme treningsøkter for at både Simon, andre barn og de voksne skal lære flere håndtegn.

Først lager de en liste over aktiviteter som Simon liker:

  • Såpebobler, leke med vann, ball, sandkasse, puterommet

Deretter lager de en liste på aktuelle begreper som kan brukes i de ulike lekene. For såpebobler ble det: JEG, DU, VI, MIN, SÅPEBOBLE, BLÅSE, STOR, LITEN, MANGE, VÅTT, SØLE, MER, FERDIG OG MORSOM. Tegnene skrev de ut og hadde tilgjengelig på avdelingen til Simon, men også på toalettet og på pauserommet. I leken med såpebobler startet de med å ha med Simon og ett av de andre barna, og så lekte de. Alle fikk blåse og den voksne brukte NMT så godt hun kunne. Simon var aller best på å si meg og min, han kunne ikke så mange av de andre tegnene.

Etter å ha lekt dette noen ganger, utvidet pedagogen ordlisten med ordene: SPREKKE, TA, FANGE, OPP OG NED.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!