Pedagogisk tilrettelegging

Tilrettelegging for læring av språk og kommunikativ kompetanse

Som tidligere nevnt finnes det ingen oppskrift for hvordan du kan lære bort ASK. Du må tilrettelegge ut fra det barnet du kjenner. I den videre teksten vil vi vise eksempler på pedagogisk tilrettelegging for barn på ulike utviklingstrinn. Eksemplene tar utgangspunkt i vanlige aktiviteter som skjer i løpet av en barnehagedag. I flere av eksemplene opplyser vi om; hvilken funksjonell hovedgruppe barnet tilhører, hvilket trinn det befinner seg på i kommunikasjonstrappa, og hvilken kommunikative kompetanse tilretteleggingen i eksempelet er rettet mot. Vi håper eksemplene kan gi deg tips og ideer til hvordan du kan tilrettelegge for læring og språkutvikling for det barnet du kjenner.

Husk og ha det gøy sammen.

Ikke bli alt for opptatt av deg selv, ikke vær så alvorlig. Ha det gøy sammen med barnet, for barn lærer språk når de:

  • har det gøy, er interessert og motivert
  • er i naturlige situasjoner
  • kommuniserer med engasjerte og mer kompetente kommunikasjonspartnere
  • hører og erfarer de samme ordene flere ganger og i sammenhenger hvor de får hjelp til å forstå betydningen av ordene
  • får bruke sin uttrykksform og får respons


«Søppel» er «æsj»- Glede og humor er også sentralt – det skal være gøy å være og lære i barnehagen!
Foto: Helge Hansen

Trinnene i språkutviklingen

For å kunne stimulere barnets språkutvikling, må du vite hvilket språklig utviklingsnivå barnet er på, hva som er det neste trinnet i språkutviklingen og hva som skal til for å bringe barnet dit. Hvor lenge et barn blir på hvert utviklingstrinn, vil variere fra barn til barn. De blå feltene i kommunikasjonstrappa viser en skjematisk fremstilling av trinnene i språkutviklingen. Det hvite feltet over beskrivelsene av trinnene, gir noen stikkord for hva du bør ha fokus på for å støtte barnet i videre til neste trinn i kommunikasjonstrappa.

Du kan lære mer om Kommunikasjonstrappa i Statpeds e-læring om ASK her.

Kommunikativ kompetanse

Uttrykket kommunikativ kompetanse kan deles inn i; Språklig (lingvistisk) kompetanse, Sosial kompetanse, Operasjonell kompetanse, Strategisk kompetanse og Psykososial kompetanse.

Ferdigheter innen disse områdene må stimuleres for at barnet som bruker ASK skal kunne kommunisere på en så god måte som mulig. Ved at ferdighetsområdene er delt opp på denne måten blir det lettere å få oversikt, og sikre nødvendig opplæring og utvikling.

Språklig (lingvistisk) kompetanse

Dette er kompetanse som dreier seg om barnets vokabular og grammatikalske ferdigheter. Aktuelle opplæringsområder er blant annet utvidelse av ordforrådet, og innhold i begreper. Grammatikalsk kunnskap og ferdigheter trenger ofte spesiell oppmerksomhet. For en som bruker et kommunikasjonsmiddel vil muligheten for riktig setningsbygning og etter hvert bøyning av ord, også være avhengig av hva kommunikasjonsmidlene gir mulighet for.

Sosial kompetanse

Eksempler på viktige sosiale ferdigheter er å gi øyekontakt, ta turer i en dialog, kunne signalisere «ja» og «nei», svare på henvendelser, lytte og vise interesse for samtalepartneren. Ferdighetene utvikles ved å bruke språket, ved å gjøre erfaringer og få tid til samtaler. Å kunne kommentere og småprate med andre er like viktig som å kunne be om noe eller gi og få informasjon. Å kunne starte og avslutte en dialog er også noe som må læres.

Operasjonell kompetanse

Dette handler om ferdigheter knyttet til bruk av alternative kommunikasjonsformer og kommunikasjonsmidler. De som bruker håndtegn og taktile tegn må utføre tegnene så presist som mulig, kunne bruke dem når de trenger det og på eget initiativ. Barn som bruker hjulpet kommunikasjon må lære å betjene og finne fram i kommunikasjonsmiddelet. Strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen er et viktig læringsområde for mange av barna som bruker hjulpet kommunikasjon. Her kan du lese mer om Hjulpet kommunikasjon.

Strategisk kompetanse

For å lykkes i kommunikasjon, må man ha strategier for å nå fram med det man ønsker å formidle. Å kunne signalisere at en har noe å si, og å ta initiativ til å snakke, er viktige ferdigheter som noen barn med behov for ASK trenger spesielt tilrettelagt opplæring i. Dette er ferdigheter som bør etableres tidlig, og barnehagen blir en viktig arena for dette.

Det oppstår oftere misforståelser og brudd i kommunikasjon med personer som bruker ASK, enn med mennesker som bruker talespråket som redskap for kommunikasjon. Barnet må lære at det kan si fra om at «det ble feil», at «du misforstår meg». Det å ha mulighet for å si dette, fører til barn med behov for ASK opplever det som meningsfullt å stå på for å få sagt det han eller hun vil, i stedet for å gi opp, noe som medfører brudd i samtalen.
Her er eksempler på ord/symbol som kan være viktig å lære å ta i bruk for å få sagt ifra om og oppklare misforståelser og feil som oppstår.

Om en ikke vet hvilket tema barnet snakker om, kan det lett oppstå misforståelser. Det er derfor viktig å lære barnet at en avklaring i begynnelsen av samtalen kan være nyttig. Om barnet skifter tema i samtalen, så bør de også lære at det er viktig å si ifra om det. Å kunne gi utfyllende kommentarer er også noe som må læres etter hvert.

Psykososial kompetanse

Der er også flere psykososiale faktorer som er viktige å ta hensyn til for å få til god kommunikasjonsutvikling. Barnets motivasjon og ønske om å bli forstått, selvtillit og kommunikativt driv er viktig å legge vekt på. Barnets holdning eller syn på eget kommunikasjonsmiddel og kommunikasjonsform har også betydning. Noen barn har en naturlig indre driv, mens andre barn må vi jobbe mer med for at de skal oppleve seg selv som viktige i kommunikasjonen. Lysten og initiativet til å kommunisere må dyrkes hos de barna der du ser at dette er på plass, og det må jobbes frem hos de som ikke har det i samme grad.

Det er ikke bare faktorer ved barnet selv som har betydning. Miljøets syn på barnet, kommunikasjonsformen og kommunikasjonsmidlene vil påvirke barnet psykososialt, og er derfor minst like viktig.  Din tro på og forventning til at barnet kan og vil kommunisere vil være synlig både for barnet selv, og for barn og andre voksne i barnehagen. Du må derfor vise at du henvender deg direkte til barnet og forventer svar.  Støtt og hjelp andre barn og voksne, slik at de også henvender seg direkte til barnet. Du må være en modell som viser barn og voksne i barnehagen hvordan de kan være en god kommunikasjonspartner. Barnets motivasjon, tro på seg selv og utvikling av kommunikativt driv, er avhengig av deg. Vær positiv til barnets uttrykksform.

Vis barnet at du forventer og ønsker at det skal delta i samtalen. Foto: Helge Hansen

Side 3 av 4

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!