Språkmiljø i barnehagen

Et godt språkmiljø skal stimulere til utvikling av:

  • språkets innhold, hva barnet uttrykker
  • språkets form, på hvilken måte barnet uttrykker seg, og
  • hvordan språket brukes, med hvilken hensikt barnet uttrykker seg

Kommunikasjon og språk læres i kommunikasjon og samhandling med andre. Det er ikke noe som læres i enerom. Bruk av uttrykksformer som håndtegn og grafiske symbol bidrar til språklig mangfold i barnehagen. Det kan være en god støtte for forståelse, struktur og forutsigbarhet for mange barn, uten at de nødvendigvis har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å kunne uttrykke seg.

Les mer om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen i Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat

Når et eller flere barn i barnehagen har behov for å lære og bruke ASK, må barnets uttrykksform brukes i tillegg til talespråket gjennom hele dagen. Nærpersoner rundt barnet, både hjemme og i barnehagen, må både lære og bruke barnets alternative uttrykksformer, slik at barnet får gode modeller for hvordan det selv kan lære og bruke sin egen uttrykksform. Dette krever planlegging og at det tilrettelegges for tilgang til egnede uttrykksformer og kommunikasjonsmiddel og, ikke minst, kompetente kommunikasjonspartnere.

 

Å kjenne på et hull muren, i tillegg til å høre ordene «hull» og «tomt» mens den voksne gjør taktilt tegn for «tomt». Foto: Statped

Å være en del av et rikt språkmiljø styrker utviklingen av barnets autonome kommunikasjon. Barnet skal få støtte til å kunne uttrykke:

  • hva det vil
  • til hvem det vil
  • når det vil

Barnet må få muligheter til å kommunisere, og få tilgang til opplevelser og erfaringer som fremmer samhandling og bidrar til utvikling av sosiale relasjoner til andre barn og voksne.

For å få til et godt språkmiljø må vi ha:

  • Kompetente kommunikasjonspartnere, det vil si:
    • personer som bruker ASK når de snakker
    • personer som er sensitive og kan ta barnets perspektiv, følge initiativ og etablere en god relasjon
  • Et tilgjengelig språk – også når nødvendig ordforråd er i form av papirmateriell eller på en talemaskin
  • Spennende og interessante ting å snakke om

Kommunikasjonspartnere

Kommunikasjonspartnere er de som kommuniserer med barnet. De er den viktigste ressursen i barnets språkmiljø. Både barn og voksne, kalles kommunikasjonspartnere.

 

Kommunikasjonspartneren er barnets viktigste språkmodell. Foto: Helge Hansen, Montag

Voksne kommunikasjonspartnere

Kommunikasjon med barn som bruker ASK kan oppleves som uvanlig og annerledes. Alle de voksne i barnehagen må ha kjennskap til, og forståelse for hvordan barnet som bruker ASK kommuniserer. Dette er helt nødvendig for å kunne ta kontakt med, og for å kunne svare på barnets henvendelser på en naturlig måte. Dersom de voksne ikke kjenner barnet og barnets uttrykksform, vil de ikke kunne bidra til et godt språkmiljø for barnet.

Barnets nære kommunikasjonspartnere er sentrale og viktige språkmodeller. Først og fremst for barnet som benytter ASK, men også for andre voksne og barn i barnets språkmiljø, som har behov for å lære seg hvordan de best kan kommunisere med barnet som benytter ASK. Barnehagepersonalet kan lære å bli gode kommunikasjonspartnere ved å observere hverandre, hjelpe hverandre og øve sammen.

De som kjenner barnet og hans eller hennes uttrykksform, må få tid til å informere og lære resten av personalet hvordan de og barnet best kommuniserer sammen i det daglige. Å se på videopptak av gode kommunikasjonssituasjoner sammen, er ofte et nødvendig arbeidsredskap og et godt utgangspunkt for felles drøfting. Det danner et viktig grunnlag for å kunne dele kunnskap, motta veiledning og øke kompetansen slik at barnehagen kan tilrettelegge for et godt språkmiljø for barnet med behov for ASK.

Se mer på www.statped.no/godask

Å være en god ASK språkmodell

Å lære barnet å ta i bruk en uttrykksform og bidra til at det kan delta aktivt i samhandling og kommunikasjon i barnehagen, krever bevisste strategier. Barnet som skal lære å bruke ASK har, som alle andre barn som skal lære å snakke, behov for støtte til:

  • å lære både å bruke og å forstå ulike ord og begrep
  • å lære hvordan de kan bruke språket med ulik hensikt, for eksempel til å;
    • be om noe
    • spørre om noe det lurer på, for eksempel «hva er det/hvorfor det»
    • kommentere
    • sette ord på følelser
    • si seg enige eller til å protestere
    • eller til å tulle og tøyse
    • med mer

Du må du være så trygg på barnets uttrykksform(er) at du kan uttrykke deg uten å tenke for mye på hvordan du skal gjøre det. Alt må læres, så du må tillate deg å være nybegynner, men øv deg sammen med andre voksne. Skal du lære barnet å ta i bruk ASK i lek med biler, klosser eller dokker så må du øve deg i lek både på din rolle og på barnets. For å være en god språkmodell og kunne lære bort til barnet, må du være flinkere til å bruke uttrykksformen enn barnet du skal lære den bort til.

Espen

Espen har store motoriske vansker, og har lite talespråk. Han bruker en talemaskin for å snakke. Personalet i barnehagen hadde fått litt opplæring i bruken av kommunikasjonsmiddelet, men ingen hadde fått hovedansvaret for å jobbe med kommunikasjonen.

Etter at to av barnehagens personale hadde vært på en nettverkssamling i kommunen, der temaet var språkmiljø i barnehagen, begynte de å snakke om at måten Espen skulle lære seg å snakke på egentlig var lik den måten de andre barna lærte på. Men, sa den ene, vi som jobber med Espen er jo ikke noe gode på denne maskinen! Hvordan skal vi kunne lære Espen noe vi ikke kan selv?

Tenk over i hvor stor grad du bruker ASK når du snakker med barnet som skal lære ASK? Bruker du det hver gang du snakker med barnet, eller bare av og til? Tenk også igjennom når du bruker det. Er det når du skal gi en beskjed, eller bruker du det i leken og for å fortelle noe du har opplevd? Barnet lærer i beste fall å bruke ASK på den måten du gir barnet opplæring i å bruke det. Men det krever også at barnet ser nytten i å bruke ASK på denne måten. Bruk barnets uttrykksform, for eksempel håndtegn eller grafiske symbol, sammen med tale. Ikke forvent at barnet selv skal bruke det med en gang. Barnet må som regel få se den alternative uttrykksformen bli brukt i lang tid, før det tar den i bruk. Husk! Barnet må oppleve at det har en hensikt å bruke ASK og det tar lang tid å lære et nytt språk!

Som barnets kommunikasjonspartner er det viktig at du ikke dominerer samtalen. Vis barnet at du både ønsker og forventer at de skal ta del i samtalen. Husk at oppgaven din er å motivere og lokke barnet til å delta, uten å stille krav. Hvor snart barnet selv tar ASK i bruk er til dels avhengig av barnets forutsetninger, men ikke minst handler det om språkmiljø og gode språkmodeller.

Som kommunikasjonspartner må du:

  • være oppmerksom på barnets kommunikative signaler
  • vise forventning til at barnet har noe det vil kommunisere, alle steder og i ulike situasjoner, uten å stille krav
  • stoppe opp av og til og tenke: dominerer jeg samtalen ved å være den som stiller spørsmål, eller lytter jeg til barnets utsagn og svarer?
  • ha barnets uttrykksform tilgjengelig
  • tilby og tillate barnet å benytte flere ulike uttrykksformer når det kommuniserer
  • tilrettelegge for et ordforråd som barnet kan vokse inn i
  • kommunisere med barnet utover «her og nå»
  • legge til rette for utvikling gjennom å gi barnet ulike erfaringer og opplevelser, og å gi det en sjanse til å snakke om det før, under og etter opplevelsene

Mina

Mina er tre år, hun har Angelman syndrom og går i barnehagen. Mina er glad i dyr. I nærheten av barnehagen er det en gård med hester og sauer. Både Mina og de andre barna i barnehagen liker å gå på tur for å se på dyrene. I garderoben har de en tematavle som handler om dyr og å gå på tur. Barnehagen går ofte på tur til gården, og Mina er med oftere enn de andre barna. Før barna skal ut, tar en av personalet en liten samtale med Mina ved hjelp av denne tematavlen. De har laget flere eksemplarer av tematavlen som de tar med på turen. Det gjør det er mulig for alle å benytte den for å snakke sammen, også med Mina, og kommentere de opplevelsene de har ute. Ofte kan de snakke om turen når de kommer inn igjen også. Tematavlen i garderoben gjør det mulig for alle barna å bruke den for å fortelle foreldrene om turen til gården, når de blir hentet.

Samvær med andre barn i et naturlig språkmiljø stimulerer språkutviklingen. De andre barna i barnehagen er derfor svært viktige kommunikasjonspartnere for barn med behov for ASK. Både barnet som skal lære ASK og de andre barna trenger å bli vist hva som er lurt å gjøre for å forstå hverandre. Du må lære de andre barna hva de skal se etter og gjøre for å forstå barnet som bruker ASK. Samtidig må barnet med behov for ASK få støtte til å lære at de må benytte uttrykksformen sin i kommunikasjon med de andre barna for å gjøre seg forstått.

Lær mer om andre barn som kommunikasjonspartnere i God ASK

Barna er i begynnelsen avhengige av de voksne hvis de skal kunne ha en dialog. Som voksen må du være bevisst på hvordan og hvilken hjelp du gir. Det er fort gjort å hjelpe til litt for mye, at du svarer de andre barna på vegne av barnet som bruker ASK. For at barnet skal oppleve kommunikativ autonomi, å få uttrykke det han eller hun selv mener, er det viktig å få gjøre nettopp det. Det har en stor innvirkning på barnets mulighet til å utvikle og oppleve kommunikativ autonomi om voksne svarer på vegne av barnet, eller om du fungerer som en tolk og oversetter barnets uttrykk for de andre barna. Du vil gjennom din væremåte vise hvilke forventninger du har til kommunikasjonen mellom barna. Husk at målet er å fremme samhandling og kommunikasjon direkte mellom barna – du bør i disse situasjonene fungere som en støtte og lærer som etter hvert skal tas vekk.

Frode

Frode er fem år og bruker ASK. De ansatte i barnehagen synes han sjelden henvender seg til, og svarer på henvendelser fra de andre barna. Personalet spør om styreren kan filme litt innimellom i løpet av en uke. De ønsker å se om de kan gjøre noe for å støtte Frode til å være mer aktiv i dialog med andre. Styrer filmer, og prøver å unngå kunstige situasjoner. Når personalet ser på filmklippene uken etter, ser de at de er raske til å svare for Frode. De legger også merke til at både barn og voksne stort sett alltid henvender seg til eller ser på den voksne Frode er sammen. De reflekterte over hvorfor. De kommer frem til at de nok svarer fordi de ønsker å hjelpe Frode, for at det ikke skal ta for lang tid for ham å svare, og at det derfor har blitt til at barna henvender seg til den de er vant med at svarer. Barnehagen kommer frem til følgende:

  • å snakke med foreldrene om de synes det er ok at de ansatte snakker med Frodes jevnaldrende om at de skal henvende seg direkte til ham, og hvordan
  • at de må gi Frode tid nok til at han får svare selv
  • at de må snakke med Frode om at de har gjort feil når de har svart for mye for han
  • at de må vise Frode og de andre barna at de forventer at Frode svarer selv
  • et tegn de ansatte kan bruke seg imellom, for å minne hverandre på at de ikke skal svare på vegne av Frode
  • noen konkrete forslag til hvordan de kan støtte de andre barna i å henvende seg direkte til Frode


Andre barn må også lære seg å kommunisere ved hjelp av ASK. Her snakker Sina og Tilde sammen ved hjelp av en øyepekebok. Vigdis er en støtte for de to barna. 
Foto: Statped

Oppmuntring og veiledning for både å få i gang og opprettholde kommunikasjon barna imellom, vil være din rolle. Kommunikasjonshjelpemidler med stemme gjør at barna hører hva som sies. Da trenger ikke du å sette ord på det barnet sier. Ofte bør du likevel være i beredskap for å avklare misforståelser.

Mange barn med behov for ASK har behov for at andre barn benytter seg av de samme uttrykksformene som de selv bruker. De andre barna i barnehagen bør få lære å bruke håndtegn, pekeprating på tematavler, i bok, eller ved bruk av øyepeketavler/øyepekebok der det er aktuelt. De andre barna må, som barnet med behov for ASK, få lære barnets uttrykksform om de selv skal kunne bruke den.

 

I denne barnehagen fikk de ofte besøk av Herr Krokodille, og han ville så gjerne at barna skulle snakke med hendene, for da ble det lettere å forstå! Foto: skjermdump fra God ASK, Statped

Det vil også alltid være nyttig å legge til rette for og lære barna å stille gode ja/nei- spørsmål til barn som kan svare på ja/nei spørsmål. For å se hvordan du kan støtte opp om og lære barnet å svare med ja og nei kan du se på denne opplæringspakken på statped.no Ja og nei

På nettsiden Språkløyper kan du lese mer om språk og språkmiljø i barnehagen.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!