Alle elever har rett til vurdering; både underveisvurdering og sluttvurdering. Prinsipper for god underveisvurdering skal også brukes for elever med behov for ASK. Kunnskap om hva elevene har lært, er nødvendig for videre tilpassing og ny målsetting i opplæringen.
Elevene har rett til dokumentasjon av opplæringen, og skal være kjent med målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurdering av kompetanse.
Underveisvurdering skal inneholde grunngitt informasjon om elevens kompetanse, og skal gis som meldinger med tanke på å fremme læring og utvikling. Eksempler på hva som kan inngå i en underveisvurdering er den daglige dialogen mellom lærer og elev, egenvurdering og hverandrevurdering, tester og prøver, nasjonale prøver, og andre obligatoriske prøver.
Hvordan god underveisvurdering bør gjennomføres når det gjelder elever som bruker ASK, vil avhenge av elevens individuelle forutsetninger. Målet med vurdering er at elevene involveres, har god kjennskap til eget faglige ståsted, og at de er aktive med bruk av læringspartner og egenvurdering.
Utdanningsdirektoratet (Udir) beskriver fire prinsipper for god underveisvurdering som du også bør ta hensyn til når eleven din bruker ASK;
- Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet avdem.
- Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om
- kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg.
- Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
Noen elever med behov for ASK mottar spesialundervisning. Veilederen Spesialundervisning understreker at elever som mottar spesialundervisning har samme rett til individuell vurdering som elever som mottar ordinært opplæringstilbud For elever som mottar spesialundervisning gjelder det også at det er de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget som danner grunnlag for vurdering. Mål i elevens individuelle opplæringsplan (IOP), skal ikke brukes som grunnlag for vurdering med karakter. Les mer på Udir sine sider.
For elever som mottar spesialundervisning skal det gis en skriftlig vurdering av opplæringen gjennom en årsrapport. Denne skal beskrive opplæringen som er gitt og vurdere elevens utvikling i forhold til målene som er satt for spesialundervisningen. Målene er beskrevet i IOP, og denne skal være grunnlag for vurdering. Vurderingene man foretar skal være førende for eventuelle justeringer av IOP. Dette gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering og metoder. Det anbefales at eleven trekkes aktivt med i vurderingen av egen trivsel, læring og utvikling.
Eksempler på hvordan vurdering kan gjennomføres
Alder og utviklingsnivå vil være styrende for hva som skal vurderes og hvordan det blir gjort.
Overfor elever i språkalternativgruppa med opplæring på et førspråklig nivå, vil det å dele opplæringen i små trinn, lette vurderingen. Målene kan for eksempel være gjenkjenning, forventning, økt deltakelse i form av blikk og bevegelser og økt utholdenhet, eller en positiv endring i oppmerksomhet. Å kunne bruke det som er lært i flere situasjoner og overfor flere personer kan også være en målsetting. Video kan i mange tilfelle være et godt hjelpemiddel for å vurdere kvalitet i samspillsituasjoner, og å vurdere på hvilke områder det er framgang.
For elever i startfasen av den alternative språkopplæringen, vil observasjon og systematiske notater gi oversikt over framgangen. En skriftlig framstilling av hvilke ord (enten i form av tale, tegn eller grafiske symbol) eleven bruker i hvilke situasjoner, og hvilke ord eleven forstår, gir grunnlag for planlegging av opplæringen videre.
Overfor elever som har nytte av å helt eller delvis å følge typiske opplæringsmetoder, kan man tilpasse ordinære prøver. Der det er svaralternativ, kan partnerstøttet skanning benyttes. Ja/nei – spørsmål, eller vurdering av om utsagn er sanne eller usanne, kan også benyttes av mange. Det kan lettere bli feilkilder når eleven er avhengig av en støtteperson, enn når han eller hun gjør alt på egen hånd. Læreren må være oppmerksom på at han selv uforvarende kan gi hjelp, og at få svaralternativ øker sjansen for tilfeldige rette svar. Noen elever kan gjennomføre prøver selvstendig.
All god vurdering har sitt grunnlag i at pedagogen har god kjennskap til eleven, hans eller hennes personlighet, interesser, på hvilke måte han eller hun lærer og utvikler seg best. Når det handler om vurdering sammen med en elev som kommuniserer med ASK er det også viktig at pedagogen kjenner til og aksepterer den alternative uttrykksformen, og vet hvordan det bør legges til rette slik at eleven får uttrykt seg på en så presis måte som mulig.
Godt samarbeid mellom pedagog og elev funderes i en trygg relasjon, og for elevgruppen som kommuniserer ved hjelp av ASK vil det være viktig å sette av nok tid. Hva som vil være «nok» vil variere fra elev til elev. Det skal være nok tid til at det som skal vurderes blir behandlet på tilsvarende måte som for medelevene.
Dokumentèr arbeidsformer over tid
Pedagoger bør dokumentere hvilke arbeidsformer som fungerer, hvilken type tilrettelegging som passer til ulike typer prøver, hvor lang tid eleven som bruker ASK trenger i forhold til medelevene, kan han eller hun ha samme type prøve eller må de tilrettelegges for å kunne besvares på via hjelpemiddel med mer. Dette er viktig å dokumentere for å kunne bruke etter hvert som prøveformer blir viktigere oppover i klassetrinnene. Spesielt vil det være viktig for elever som bruker ASK, og som skal gjennomføre eksamen. Denne type dokumentasjon vil kunne legge grunnlag for de vedtak som rektor kan ta med tanke på tilrettelegging. Det er også viktig informasjon å ta med for kollegaer, eller på ny skole.
Thilde
Thilde jobber denne timen med å lese ord. Hun har ett bilde og lærer presenterer henne for fire ordbilder, Thilde skal svare ja (nikker) eller nei (rister på hodet) på ordene når lærer viser de til henne.
Lærer viser bildet av en rød bil.

Deretter viser lærer Thilde en rekke med fire ord.
Lærer peker på ett og ett ord. Lærer peker på «bli», Thilde rister på hodet. Lære
r peker på «bite», Thilde rister på hodet, lærer peker på «bil», Thilde nikker. Lærer noterer og går videre til neste oppgave.
På slutten av oppgaven går de gjennom besvarelsen til Thilde.
Mulige alternativer for at Thilde skal kunne lese ordene, kan være å forandre på måten ordene blir vist. Det kan for noen være nødvendig å vise ett og ett ordbilde.
bli
Størrelsen på teksten kan forandres.
bli
Fargekontraster kan være nyttig for noen.
Eksempel på tilrettelegging:
- Alternative måter å svare på
- Peke ut ved hjelp av hånd, pekepinne, øyne, bryter
- Partnerstøttet skanning
- Svare ja/nei
- Multiple choise
- Sanne eller usanne utsagn
- Tilrettelegging ved hjelp av
- Størrelse på skrift, bilder og oppgaver
- Omfanget på det som blir presentert
- Måten det blir presentert på
- Farger og kontraster
- Forandre på omfanget på oppgaver
- * Kortere svartekster
- * Færre oppgaver i for eksempel matematikk (ta bort noen av oppgavene som måler det samme)
- Bruke digitale løsninger i større grad enn for andre
Kunne løse for eksempel arkitekturoppgaver i Kunst og håndverk digitalt
Se mer under tilrettellgging.
Siri
Siri kommuniserer ved hjelp av en øyestyrt talemaskin, og hun skriver alt hun sier. På en muntlig prøve i naturfag i 8.klasse skulle hun forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til. Læreren Helene tok tiden fra Siri fikk spørsmålet til hun sa hun var klar til å svare. Det tok 14 minutter. I de minuttene, mens Siri formulerte svaret sitt, var det helt stille i rommet der Siri og Helene satt.
Siri ga Helene et signal om at hun var klar til å svare, og trykket ved hjelp av øynene på «Snakk»-knappen på talemaskinen sin. Siri startet på ny klokken, samtidig som hun hørte på svaret fra Siris talemaskin. Det tok 1 minutt og 10 sekunder for Siri å svare.
Deretter hadde Helene noen kortere oppfølgingsspørsmål til Siri.
Totalt tok denne muntlige prøven i overkant av 1 time for Siri å gjennomføre. Så sammenlignet Helene dette med tiden de fleste av medelevene hadde brukt. Det var ca 15 minutter. Dette betyr at for å kunne vise kompetanse på dette hadde Siri behov for fire ganger så lang tid som medelevene.
Over tid dokumenterer Helene og de andre pedagogene hvor lang tid Siri bruker på denne type prøver. Dette skal danne grunnlag for tilrettelegging ved gjennomføring av prøvemuntlig i 9.trinn, og ved en eventuell muntlig eksamen i 10.trinn.
Den tilretteleggingen som eleven skal ha i ulike prøvesituasjoner, må være en del av den normale metodiske tilretteleggingen til eleven! Både eleven, pedagogene og andre som eventuelt bidrar med tilrettelegging må kunne dette fra det daglige arbeidet.
Bare på den måten vil reell kunnskap kunne måles. Det er også viktig at dette er et prioritert område fra begynnelsen av elevenes skoleløp.
Egenvurdering, hverandrevurdering og bruk av læringspartner
Betydningen av læringsfellesskapet for elever som bruker ASK er uvurderlig. På lik linje med medelevene må de være en del av et klassefellesskap, få opplæring i egenvurdering og kunne lære sammen med medelever. Mulighet for dette vil være svært viktig med tanke på både sosial, faglig og språklig utvikling.
Det vil variere i hvilken grad elevene kan jobbe selvstendig, men det bør legges vekt på at de lærer strategier for å kunne reflektere over egen læringsprosess. For eksempel kan man benytte smilefjes-skjema, skjema med setninger som skal graderes, egne notater, stopp og reflekter-oppgaver i egenvurdering.
Oskar
Oskar er 6 år og går i 1.klasse. Han har alltid likt å bli lest for, og er veldig glad i bokstaver og lyder. Han har ikke talespråk, men kommuniserer ved hjelp av en øyestyrt talemaskin. Han har alltid vært glad i bøker, bokstaver og lyder, og har både hjemme, i barnehagen og nå i skolen fått mulighet til å leke seg med lesing og skriving.
I dag skal han vurdere sin egen leseutvikling. Skolen bruker et skjema som heter «Min egen leseutvikling». Der er det spørsmål som er delt i fem kategorier, og spørsmålene er fremstilt som ja og nei-spørsmål. Oskar svarer «Ja» og «Nei» ved å se på kommunikasjonspartners hender.
Lukket hånd betyr nei, åpen hånd/håndflate betyr ja.
Lærer stiller spørsmål, og Oskar svarer ja eller nei.
«Jeg kan høre rim, og jeg kan rime», sier lærer. «Ja», svarer Oskar.
Per
Per går i 4.trinn, og skal i dag samtale med spesialpedagogen på skolen om fagene på skolen. De bruker en perm som heter IVAS.
Spesialpedagogen legger en stor, grønn pyramide på bordet. Den er delt i seks områder, og det øverste feltet (nummer 1) er til de fagene som Per liker best, det nederste (nummer 6) skal være til de fagene som Per ikke er så fornøyd med. I tillegg til pyramiden, har de en bunke med kort der det står «Norsk», «Matematikk» osv. Spesialpedagogen har i tillegg med grafiske symboler som er like de Per bruker som også viser fagene.
Når spesialpedagogen til Per skal forklare hva de skal gjøre bruker han talehjelpemiddelet til Per samtidig med at han viser.
For at elever sammen skal kunne gi hverandre vurdering, og på en god måte gjøre bruk av læringspartner krever det at medelevene kjenner uttrykksformen til eleven som bruker ASK. Det er behov for at medelevene har fått opplæring og forståelse av elevens måte å kommunisere på. Det vil være behov for ulike typer tilrettelegging for å kunne få det til.
For å få øvelse både i å vurdere andres besvarelse og å ta imot andres vurdering av eget arbeid kan det være en god erfaring å begynne med å vurdere arbeider en ikke vet hvem som har utført. Å dele ut eksempler på besvarelser/produkter av ulik kvalitet for å be to og to læringspartnere vurdere disse etter gitte læringskriterier kan være egnet til dette. Hensikten er å hjelpe elevene til å forstå hva som kreves av en bestemt type oppgave eller arbeid.
Les mer om egenvurdering og hverandre vurdering på Utdanningdirektoratet sine nettsider.
Dialog mellom lærer og elev
For alle elever med behov for ASK bør det også være vurdering av hva de har lært knyttet til kommunikative og sosiale mål. For å få tak i hva eleven selv mener, og hvorfor, må det settes av tid til samtale. En samtale rundt hvordan de arbeider og hva som kan bli bedre, kan for mange av elevene ta tid. Eksempler på dialog mellom pedagog og elev kan være fagsamtaler, sosiale samtaler eller de typiske elevsamtalene som gjennomføres hvert semester.
For at eleven som bruker ASK skal få kommunisert godt nok i samtalen, er det viktig at kommunikasjonspartneren kjenner til elevens måte å uttrykke seg på, eller har med noen som kan dette godt nok på samtalen. Samtaler med elever som bruker ASK tar lenger tid enn samtaler der partene bruker talespråk. Det er derfor også viktig å sette av nok tid.
En fagsamtale kan for eksempel være en som eksempelet med Siri over, eller det kan være en vanlig gjennomgang av et tema, der lærer formidler mest. Noen elever har for eksempel i norsk og med lenger skriftlige tekster utarbeidet en skriftlig disposisjon, og så snakket seg gjennom en tenkt tekst sammen med lærer. På den måten kan eleven synliggjøre innhold og for eksempel bruk av virkemidler uten å måtte skrive den lange teksten. Tekstproduksjon kan være veldig krevende.
En sosial samtale kan være både en øvelse i bruk av sin uttrykksform generelt, og en øvelse i å gjennomføre samtale spesielt. Det blir oftest for lite tid til bare «å samtale». Også her må kommunikasjonspartner være godt kjent med uttrykksformen til eleven. Avhengig av alder på elev vil ulike faglige tema kunne knyttes opp til samtalene. Det vil for eksempel være mange tema fra fagplaner i norsk. En sosial samtale vil gi nyttig informasjon om ordforråd som mestres eller mangler.
Et eksempel på en metodikk som kan benyttes er «Talking Mats». Talking Mats er et lav-teknologisk vurderingsredskap som kan hjelpe mennesker som har kommunikasjonsvansker med å få uttrykt ønsker og synspunkter. Materialet er utviklet i Skottland, og passer for både barn, unge og voksne. Materialet er ikke en kommunikasjonsløsning, men et supplement til å få uttrykt ønsker og synspunkter. Materialet er forholdsvis enkelt i bruk, og består av en matte og et sett med grafiske symboler som festes på matten med borrelås. Matten utstyres med en visuell skala bestående av to eller flere grader av synspunkter, fra positiv mot negativ. Personen må kunne peke eller gi uttrykk for hvor symbolet skal plasseres. Det kan gjøres ved at personen selv plasserer de grafiske symbolene, ved håndpeking, blikkpeking eller partnerassistert skanning. Vedkommende må ha symbolforståelse og kunne forstå to nøkkelord i en setning for å kunne ha utbytte av dette. Det kreves kurs for å kunne benytte Talking Mats.
Kartleggingsprøver
Kartleggingsprøver skal hjelpe den enkelte skole og enkelte lærere med å finne elever som trenger ekstra hjelp i løpet av de første skoleårene. Det finnes både frivillige og obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, regning, engelsk og i digitale
ferdigheter for elever fra 1. til 4. trinn.
Enkelte elver kan ha behov for spesiell tilrettelegging i forhold til gjennomføring av en kartleggingsprøve. Skolen skal tilby slik tilrettelegging. Skolen må legge behovet til den enkelte eleven til grunn for spesielle ordninger. Tilrettelegging kan for eksempel være gjennomføring i en liten gruppe, alene eller med flere pauser. Det er viktig at tilretteleggingen ikke har en form eller omfang som påvirker resultatet og gjør den mindre reell.
Tid vil være en viktig rammefaktor. Det kan være nyttig å ta tiden på gjennomføring, heller enn å sette opp en gitt tid man skal holde seg innenfor. Informasjonen man kan hente ut fra prøvene, både med tanke på svarene eleven gir, men også strategier som blir benyttet eller mangler, behov for tilrettelegging og lignende vil gi god informasjon til videre tilrettelegging.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver er elektroniske og består av ulike tekster, bilder og oppgaver med spørsmål. Åpne spørsmål skal elevene svare med å bruke egne ord eller med tall, mens på flervalgsoppgaver skal elevene velge ett av flere svaralternativer. Hovedregelen er at alle elever skal delta på nasjonale prøver.
Les om nasjonale prøver, gjennomføring, mulig tilrettelegging og ev fritak her.
Elever som bruker ASK kan delta på nasjonale prøver hvis de kan betjene prøven elektronisk. Elever som betjener hjelpemidler ved hjelp av øyestyring kan, med tilpasning og tilrettelegging, gjennomføre prøvene selvstendig. Elever som selvstendig kan peke på skjermen, eller bruke tastatur og mus kan også gjennomføre nasjonal prøve.
Elever som av ulike grunner blir fritatt fra nasjonale prøver kan gjennomføre deler av eller hele prøven på papir sammen med en lærer. Dette kan gi elev og lærer verdifull informasjon om ferdighetene til eleven sett i forhold til en gruppe.
Andre tester og prøver
Å delta på prøver og tester sammen med medelever kan bidra til å føle seg inkludert og regnet med. Det gir også god informasjon om faglig utvikling, på samme måte som for alle andre elever. Hvilke tester og prøver eleven skal delta på må vurderes ut fra utviklingsnivået til eleven. Det er viktig å tenke at man allerede fra starten av skoleløpet tar med eleven som bruker ASK i vurderingssituasjoner som de andre eleven deltar på.
Petter
Petter er 6 år. Som en av flere tester som skolen gjennomfører med alle elever gjennomføres Lesesenteret sin bokstavprøve.
Petter har en ukjent tilstand som medfører lite talespråk, han kan noen si noen lyder (A – E – I – P – M), og han har deltatt på bokstavinnlæring sammen med resten av klassen sin denne høsten. Petter har jobbet med å lydere sammen med klassen, men det er mange lyder han ikke mestrer å uttale. Derfor er det parallelt jobbet med andre måter å vise sine bokstavferdigheter på.
Skolen har alfabettavler, løse bokstaver tilgjengelig i gjennomgang av bokstaver og bokstavlyder. Han har også et talende tastatur som han bruker med headset (han kan trykke selvstendig), og klassen benytter nettbrett med blant annet appen Skoleskrift 3. Petter uttrykker seg ved hjelp av lyder, håndtegn og et kommunikasjonsoppsett på nettbrettet sitt.
Spesialpedagogen og kontaktlærer for klassen har tenkt mye på hvordan de kan benytte bokstavprøven, også for Petter. Petter er vant til å jobbe sammen med begge pedagogene, både inne i klassen og på grupperom, alene eller i liten gruppe. Pedagogene vet at Petter kan en del bokstaver/bokstavlyder, de er usikre på hvor mange. På denne prøven bestemmer de at spesialpedagogen gjennomfører oppgavene sammen med Petter, mens kontaktlærer er observatør.
På delprøven «Si bokstavlyden» der eleven egentlig skal si lyden til bokstaven etter hvert som bokstaven blir presentert velger de å gjøre oppgaven todelt. Først velger de ut 10 av bokstavene (SILOREMA + P og T), og presentere de for Petter. Da klarer han å si lyden/kjenne igjen bokstavene A, I, P og M. Det kan være at han kjenner lydene til noen av de andre bokstavene også, men han kan ikke si dem. De forstår at han ikke kjenner godt nok bokstaven E.
På del to av den tilpassede prøven sier pedagogen en bokstavlyd, og Petter skal så raskt som mulig finne den rette bokstaven. De velger å se bort fra tidsbruken, og tenker at de som pedagoger får innblikk også i Petters strategier for eksempel med tanke på systematikk og organisering, i tillegg til om han kan hente frem riktig bokstav til de lydene han blir presentert for