Flerspråklighet og tilrettelegging i grunnskolen

Minoritetsspråklige elever med spesialpedagogiske behov har nytte av sine flerspråklige ferdigheter i opplæringen.

For minoritetsspråklige elever med lite erfaringer med opplæringsspråket er deltakelse og læring spesielt avhengig av støtte i elevenes flerspråklige ferdigheter, egne erfaringer og en meningsfull kontekst. Dette gjelder ikke minst om eleven har spesialpedagogiske behov, som en kognitiv vanske, utviklingshemming eller språkvansker.

Eksempler på flerspråklig tilrettelegging

Eksempler på flerspråklig tilrettelegging for nyankomne ungdommer.

Les rapporten på våre nettsider 

 

Forskning viser klart at bruk av elevens flerspråklige ferdigheter gir bedre læringseffekter og utvikling av opplæringsspråket enn en enspråklig opplæring gjennom et mindre utviklet andrespråk. Bruk av flerspråklige ferdigheter ser ut til å styrke både kunnskaps- og språklæring.

Se artikkel i Utdanningsnytt om flerspråklighet som styrke for kunnskaps- og språklæring.

Læring forutsetter at det som skal læres er meningsfullt og forståelig, og at det legges til rette så elever med ulike forutsetninger kan delta aktivt i å utforske og ha dialog om det som skal læres. En elev som begynner på skole uten erfaring med opplæringsspråket (norsk, samisk eller tegnspråk) kan forventes å beherske daglige, sosiale ferdigheter på det nye språket etter to til fire år. Det å få med seg faglig innhold fullt ut gjennom dette språket tilsvarende en som er vokst opp med det vil derimot ta fire til åtte år.

I denne perioden må tilretteleggingen gi ekstra støtte, gjennom:

  • Muligheter for å bruke ferdigheter i førstespråket.
  • Muligheter for å bygge på personlige erfaringer elevene har med seg.
  • Bruk av konkret støttende kontekst som visualiseringer, oversikter, praktiske oppgaver og gode rutiner.

Et ensidig fokus på å lære ferdigheter på det nye opplæringsspråket kan gi mindre mestring og muligheter for å delta og lære andre kunnskaper og ferdigheter.

Flerspråklighet og språklig bevissthet

Bruk og aktivisering av elevenes flerspråklige ferdigheter, spesielt gjennom tospråklig fagopplæring gir økte muligheter for bevissthet om likheter og forskjeller mellom språkene (Se Opplæringsloven §§ 2.8 og 3.12 for elever i norskspråklig skole).

Les mer om aktuelle lover og rettigheter for minoritetsspråklige elever på våre nettsider. 

Språklig bevissthet er viktig for:

  • språkutvikling
  • lese- og skriveferdigheter
  • kunnskapslæring

Sammenligning og refleksjon over ulikheter og likheter i ords innhold, uttale og skrivemåter på ulike språk øker forståelsen og minnet for kunnskapene, og kan gi flere øke muligheter for aktiv bruk og læring. Dette er en viktig del av tospråklig fagopplæring. I særskilt norskopplæring vil det være naturlig å følge dette opp med norskspråklig utforskning av ordkunnskaper og språkbruk elevene møter i aktuelle fag og tema. Planlegging og samarbeid er derfor sentralt for at dette skal gi gode nok effekter. Slik tilrettelegging er spesielt viktig når eleven har kognitive eller språklige vansker.

Mangfoldig bakgrunn gir mange muligheter

Kunnskaper fra et mangfold av erfaring og språk elevene har med seg til skolen er et felles utgangspunkt for å utforske og utvikle kunnskaper og språkferdigheter. Formålet med opplæring i skolen er ifølge Opplæringslovens § 1.1, i samarbeid med hjemmet å «... opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring». Tilrettelegging som aktiviserer alle elevenes erfaringer og språkferdigheter, og som hjelper elevene å knytte disse erfaringene til nytt språk og nye kunnskaper som skal læres, er sentralt både for utvikling av fellesskap, sosiale kompetanse, norskferdigheter og kunnskaper i skolen. Det gir gode muligheter for engasjement, refleksjon, dialog og læring.

Språklæring handler om mer enn grammatikk, ordforråd og god uttale. Språklæring skjer i ulike sammenhenger, både i og utenfor hjemmet, der eleven møter språk i bruk om ulike kunnskaper. Aktiv deltakelse i felles engasjerende læringsaktiviteter i skolen gir elevene felles erfaringer, kunnskaper og måter å bruke språket på. Eleven kan gjennom tilrettelegging som løfter bevissthet om språkbruk også lære gode læringsstrategier. Deltakelse i og mestring av det sosiale fellesskapet er helt sentralt for motivasjon til å delta og lære felles kunnskap og språk.

Når skolen legger til rette for at elevene kan bruke egne erfaringer og språkferdigheter for å reflektere og gjøre de nye kunnskapene forståelige, øker mulighetene for å kunne overføre disse ferdighetene til et nytt språk og nye kunnskaper. Elevene får hjelp til å hente frem kunnskap de har fra før, så alt som læres ikke oppfattes som nytt og fremmed.

Organisering og samarbeid på skolen

Når en elev får innvilget tiltak etter Opplæringsloven § 2-8 og § 3-12 kan dette gjøres i kombinasjoner mellom mindre grupper, en-til-en-undervisning og fellesundervisning i klassen. Innholdet i slike tiltak må i størst mulig grad relateres til felles kunnskaper, slik at opplæringen blir helhetlig og relevant. Det skal gi muligheter for å kjenne igjen og overføre ferdigheter og kunnskaper, og i tillegg gi mulighet for å delta og kommunisere om et mest mulig felles og meningsfullt innhold med andre elever. Dette gjelder også spesialpedagogiske tiltak og tilrettelegging. Gjenkjenning og aktiv deltakelse kan styrkes av at eleven arbeider med sentrale kunnskaper og ord de møter i andre læringsaktiviteter. Dette forutsetter at lærerteamet, for eksempel kontaktlærer, faglærere og tospråklige lærere samarbeider i planlegging og gjennomføring av undervisningsinnholdet.

Samarbeid med hjemmet

Samforståelse

Samarbeid og samforståelse mellom foreldre og skole gir mange muligheter for å støtte elevers motivasjon, trivsel, og læring på skolen. Skolen trenger innsikt i hva hjemmet og eleven er opptatt av og hvilke erfaringer og språkferdigheter eleven har som skolen kan ta utgangspunkt i. Foreldrene trenger innsikt i hva skolen er opptatt av og eleven arbeider med for å kunne motivere og støtte eleven. Interesse for foreldre og elevers bakgrunn, og samarbeid om læring og utvikling er sentralt for å skape trygge, engasjerte og støttende foreldre.

Innholdssamarbeid på to språk

Når foreldre har innsikt i hva eleven vil arbeide med på skolen, får foreldrene mulighet til å forberede og følge opp eleven. Det kan for eksempel gjøres ved å snakke om sentrale ord og kunnskaper ut fra familiens og elevens egne erfaringer. Dette kan styrke gjenkjenning og aktiv deltakelse når tilsvarende innhold møtes på skolen. Det forutsetter ikke at foreldrene behersker norsk, eller mestrer fagene man jobber med på skolen. Foreldrenes samtaler med eleven på førstespråket om tema ut fra deres erfaringer, vil kunne øke gjenkjenning og forståelse, og overføring av ferdigheter.

Bruk av førstespråket hjemme

En del foreldre og enkelte fagpersoner tenker at det er best for eleven å forholde seg til ett språk, norsk, siden det er språket de skal bruke i skolen. I tillegg tenker man ofte at foreldre bør snakke norsk med eleven hjemme. Forskning viser tydelig at det å lære og forholde seg til flere språk ikke er negativt for læring og utvikling, heller ikke for elever med språklige eller kognitive vansker. Det viktigste er at foreldre bruker sitt beste og mest naturlige språk. Det gir størst sjanse for at de er aktive og i god dialog med eleven, og slik løfter elevens kunnskaper og språk. En god tilrettelegging i skolen som bygger videre på elevenes egne erfaringer og gjenkjenning, gir de beste muligheter for å forstå, overføre ferdigheter og utvikle gode norskspråklige ferdigheter.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!