Hjernerystelse - akutte tiltak og tilrettelegging i barnehage og skole | www.statped.no

Hjernerystelse - akutte tiltak og tilrettelegging i barnehage og skole

I denne artikkelen presenteres ny forskning og kunnskap om hvilke symptomer vi bør være obs på og hvordan vi best kan tilrettelegge i barnehage og skole for å forebygge og avhjelpe mulige senskader.

Fakta og tilgjengelighet

Kategori: Ervervet hjerneskade

Språk: Norsk

Pris: Gratis

Forfatter: Anine Pernille Strand-Saugnes

Utgiver: Tidsskrift for Spesialpedagogikk - Utdanningsnyt, 2021

Nora

8 år gamle Nora syklet sammen med venner i nabolaget. Hun mistet styringen på sykkelen i høy fart og falt hodestups over styret. Fallet var så kraftig at sykkelhjelmen hun hadde på seg, sprakk. Nora fikk diagnosen commotio cerebri, hjernerystelse. Flere år etter hendelsen har Nora fortsatt store utfordringer. Hver dag må nøye planlegges, nattesøvnen varierer, Nora kan kun være på skolen deler av dagen, og de fleste fritidsaktiviteter og lek med andre barn må foregå i begrenset omfang i hjemmet..

Diagnosekriterier, omfang og mulige seneffekter av hjernerystelse har for alvor kommet på dagsorden både innenfor ulike idretter, i forsikringsbransjen, i pedagogiske miljøer og ikke minst i helsesektoren. Flere studier de siste årene (Caroll mfl., 2004; Karr, Areshenkoff & Garcia-Barrera, 2013; Sharp & Jenkins, 2015) har pekt på at en hjernerystelse kan være langt mer komplekst for det enkelte individ enn hva man antok for kun få tiår tilbake. Dette har gitt økt oppmerksomhet om hjernerystelse som fenomen, både med hensyn til diagnosekriteriene, forekomst, håndtering og mulige seneffekter.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!