Forutsetninger for gode leseferdigheter hos hørselshemmede barn og unge | www.statped.no

Forutsetninger for gode leseferdigheter hos hørselshemmede barn og unge

Døve og tunghørte elever vil kombinere og utnytte flere sanser, ferdigheter og strategier forbundet med talespråk og/eller tegnspråk når de lærer å lese. Her er noen forutsetninger som miljøet rundt den hørselshemmede leseeleven må få på plass, og de opplevelsene og den kunnskapen som eleven må få tilgang til.

Clay (2005) mener at målet med lese- og skriveopplæringen må være å gjøre eleven til en selvstendig leser. Når en leser har automatisert de enkelte delene i leseprosessen, kan rette sine egne feil og løse problemer på egen hånd, har hun kontinuerlig tilgang til ny læring.

Kartlegging av elevens ferdigheter er en forutsetning for tilpasset lese- og skriveopplæring; læreren trenger å vite hvor eleven står, hennes sterke sider, og hva hun trenger å lære på kort og lang sikt.

Den første og viktigste forutsetningen er utvikling av en kommunikativ kompetanse passende for alderen – det være seg på tegnspråk og/eller på talespråk. Kommunikasjonen må være uanstrengt, slik at barnet kan uttrykke egne meninger og innhente informasjon og kunnskap (se På vei til å bli en god leser. Sjekkliste A).

Eleven trenger også

  • en bred kunnskapsbase og begreper om verden for å forstå det hun leser
  • kjennskap til, tilgang til og erfaring med barnelitteratur slik at hun utvider ordforrådet sitt og forstår hvordan tekst bygges opp
  • opplevelser med rim og regler for å erfare rytmer, stavelser og språklyder
  • forståelse av hva skriftspråket kan brukes til
  • kjennskap til det språket som skriftspråket baserer seg på
  • anledning til å eksperimentere og leke med språket ut fra egne forutsetninger og ved hjelp av alle sansene; auditive, visuelle og taktile
  • kompetanse til å kunne snakke om språk og sammenligne språk
  • forventinger om å kunne bli en god leser
  • en indre motivasjon
  • å oppleve at andre leser

For en mer inngående beskrivelse, se På vei til å bli en god leser. Sjekkliste C.

Eleven trenger også en engasjert lærer som

  • har kompetanse i elevens to språk og kan sammenligne dem
  • har erfaring med og benytter kunnskap om kontrastive undervisningsmetoder
  • har realistiske og høye forventninger
  • stiller krav til seg selv og eleven
  • ikke nødvendigvis tar utgangspunkt utelukkende i hvordan normalthørende elever lærer å lese, men tar utgangspunkt i den hørselshemmete elevens sterke sider
  • tilrettelegger for at eleven kan benytte alle sine sanser i leseopplæringen
  • i nærskolen, tilrettelegger språkmiljøet, materiell og læremidler etter det hørselshemmete barnets behov
  • hjelpe eleven til å utvikle metakognitive ferdigheter

I den første fasen av leseopplæringen er det viktig at læreren velger ut ord og tekster som er aktuelle og meningsfulle for barnet. Det er klokt å velge ord som tilsvarer tegn i barnets tegnforråd fordi det vil lette innlæringen. Hvilke ord det er, er ikke av så stor betydning som selve samhandlingen rundt dem (Roos, 2009).

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!