Utvikling av talespråk hos døve og sterkt tunghørte | www.statped.no

Utvikling av talespråk hos døve og sterkt tunghørte

Utvikling av talespråk er viktig for alle hørselshemmede som lever i en «hørende-snakkende» verden.

Det er påfallende stor variasjon blant hørselshemmede barn, med og uten CI, både i talespråklige og i tegnspråklige miljøer, når det gjelder utvikling av talespråk. Det viser hvor lite homogen gruppen er, og hvor komplisert prosessen er.

Nå skjer diagnostisering tidligere enn før, og det hørselstekniske utstyret er bedre. Det gjør at døve barn i dag har tidligere og bedre tilgang til talespråket. Men utbyttet av CI og høreapparat varierer likevel fra individ til individ. 

Faktorer i talespråkutvikling

Mange faktorer spiller en rolle i talespråkutvikling hos hørselshemmede. Faktorer hos barnet kan hovedsakelig deles i to viktige områder:

  • Barnets medfødte evner, årsaken til hørselstapet, graden av og type hørselstap spiller en stor rolle.
  • Familiens og nærmiljøets motivasjon og interesse. Språkmiljøet rundt barnet og hvordan barnet blir møtt spiller en avgjørende rolle.

Andre forhold er:

  • tidspunkt for når hørselstapet oppsto, og om barnet da hadde utviklet talespråk
  • når hørselstapet ble diagnostisert
  • hvilke tiltak som ble satt inn
  • type høreteknisk utstyr
  • hvor lenge det har vært i bruk
  • barnets utbytte av det.

Motivasjon avhengig av tilgang til talespråk

Det er vesentlig å huske at ingen vil bruke et språk som ikke er funksjonelt for dem. Barnets motivasjon for å tilegne seg talespråk kan bli influert av nettopp hvor mye tilgang det har til talespråk, og hvor meningsfylt det er for barnet. Enkelt sagt har barnet en hørsel som gjør det mulig å oppfatte språklyder og kontrollere egen taleproduksjon, og har barnet også kompetente samhandlingspartnere som tilbyr et tilrettelagt og rikt språkmiljø, vil barnet tilegne seg talespråk.

Hvorfor er det snakk om en forsinket talespråkutvikling?

Det vil bli en forsinket talespråkutvikling fordi hørselshemmingen må oppdages før nødvendige tiltakkan settes i verk. I tillegg skal foreldre og pedagoger kontinuerlig måtte jobbe bevisst med barnets innlæring av begrep, ordforråd, syntaks og grammatikk. Barnet får ingenting gratis når det gjelder talespråkutvikling.

De går glipp av mye tilfeldig læring og repetisjon som hørende barn får når de er omringet av lett tilgjengelig tale, overhører andres samtaler, lytter til media, med mer. Hvis ikke utvikling av talespråk kommer i gang på en tilnærmet normal måte, må det læres. Det er fullt mulig, men det er et møysommelig arbeid som tar i bruk andre sanser enn hørselen. I mellomtiden har barnet mye det skal lære om samhandling og om verden. Kunnskapsinnlæring kan ikke settes på ”vent” mens talespråket utvikler seg.

Tydelig tale er bare et delmål

Utvikling av en tydelig tale er bare et delmål i språkutvikling til et barn. Språkutvikling er mye mer enn å tale. I likhet med hørende barn, må også alle hørselshemmede barn nå de samme milepælene i sin utvikling av talespråk. Ingen utviklingstrinn kan hoppes over.

For å lykkes må barnet få

  • tilpasset, systematisk lyttetrening for å lære å forstå det det hører
  • taletrening for å kunne gi uttrykk for det det har hørt og forstått, egne ønsker og tanker.

Det er en forutsetning at nærpersoner til det hørselshemmete barnet har kunnskap om ”normal” utvikling av samhandling på talespråk for å kunne hjelpe barnet videre til hver milepæl. Så lenge barnet ikke opplever nytten av å lytte og å tale, er talespråk ikke tilstrekkelig som barnets eneste kommunikasjonsform.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!