Kombinerte sansetap i barnehage og skole

Lek og livsutfoldelse

Livsutfoldelse gjennom lek er en viktig del av hverdagen for alle barn. Lystbetonte aktiviteter sammen med andre mennesker kan gi mange og varierte sanseinntrykk og opplevelser, og kan bidra til motivasjon til å utforske omgivelsene. Lek danner en god arena for læring på mange områder.

Lek handler om å ha det moro sammen, utforske, synge, danse og bevege seg, lukte, smake og dele gode opplevelser. Lek er ikke noe man gjør i et bestemt rom på en bestemt tid av dagen og lek er ikke strukturert trening. Lek er barnets måte å lære om livet på, om mennesker, om sammenhenger og om begreper.

Barn kommuniserer mye gjennom tale, latter og andre vokale uttrykksmåter. Leken, både auditivt, visuelt og fysisk, endrer seg med raske skifter, det er høyt tempo og det kan bli utfordrende for et syns- og hørselshemmet barn å følge med. Da trenger det kanskje hjelp til å skape sammenheng. Barn kan være mange på en gang i leken, og dette kan by på utfordringer. Deler av leken blir kanskje ikke oppfattet eller forstått, slik som for eksempel raske beskjeder om temaskifte i leken, forandring på steder der noe foregår og beskjeder fra voksne.

Noen barn velger da å holde seg på utsiden av leken, og heller være sammen med voksne. Det behøver ikke å bety at barnet ikke har lyst til å leke med andre barn, men det trenger hjelp for å komme inn i leken. Og den voksne må sørge for at organiseringen av leken gjør det mulig for barnet å delta.

Noen barn blir fortvilet over å ikke klare å henge med, og uttrykker dette på den måten de kan. Hvis man ikke er oppmerksom på hvilke sansemessige utfordringer barnet har, kan barnets uttrykk lett misforstås og oppfattes som utfordrende eller vanskelig atferd.

Når barnet uttrykker frustrasjon og fortvilelse er det ofte en måte å kommunisere på, og det blir viktig å analysere de situasjonene der frustrasjonen oppstår.

Utfordringer i lek kan være:

  • å få nok erfaringer fra dagligdagse gjøremål som barna kan bearbeide og teste ut i leken
  • å få nok erfaringer med ulike typer lek generelt, og vite hva jevnaldrende barn er opptatt av og liker å gjøre
  • å få med seg småsnakking
  • å komme i gang med, opprettholde og henge med på andres tempo i leken
  • å få til god kommunikasjon og godt samspill med andre, imitere og tolke andres kroppsspråk
  • å få oversikt over rommet, hvilke leker og materiell som finnes, hvordan lekene er organisert og hvem som deltar og hva slags rolle de har i leken
  • å få riktig mengde og riktig type voksenstøtte i begynnelsen slik at en sikrer tilstrekkelig hjelp ved overganger i leken, og unngår misforståelser på grunn av sansetapene.

Læring i utemiljøet

Mange barn med medfødte syns- og hørselsvansker har stor glede av friluftsaktiviteter, og mange liker å være ute i vær som «kjennes», som eksempelvis regn og vind. Turer i terreng som ikke er for utfordrende kan gi store læringsmuligheter og gode opplevelser.

Turer eller aktiviteter i friluft gir mange muligheter for læring og opplevelser gjennom å sanse verden, kjenne lukter i naturen, eller ved å berøre stein, trær eller annet som man finner. Slik lærer også barn at alt ute i naturen har ulike teksturer og har et navn.

Det å gå sammen med en trygg voksen til et sted der det tennes bål og grilles pølser kan gi opplevelser som det er fint å kommunisere om etterpå. Friluftsaktiviteter er som skapt for fysisk aktivitet og det å ha det moro sammen.

Om vinteren er det flott å kunne ake i en bakke, gå på ski eller bare base i snøen.

Mange barn synes det er gøy å besøke en bondegård. Her er det dyr som kan berøres og luktes på, og lukten i et fjøs er helt annerledes enn de fleste andre lukter. Her får barnet erfaringer og opplevelser som det videre kan kommuniseres om gjennom samtaler og lek.

Terapiridning er eksempelvis på en aktivitet som mange barn i førskolealder vil ha glede av, og som vil gi verdifulle kroppslige erfaringer som kan være utgangspunktet for å leke med tegn.

Bøker

Det er viktig å bli lest for, for alle barn og det er viktig at barn får utforske bøker.

Barn med nedsatt syn og hørsel kan ha glede av bøker som er spesielt tilrettelagt for synshemmede. En kan også lage bøker selv, med selvlagede historier, eventyr som utgangspunkt – og med taktile illustrasjoner med ulike teksturer.

For barn som er blinde, finnes det bøker med punktskrift og/eller taktile bilder (bilder som man man bruke berøringssansen på).

Det går også an å lage taktile bøker selv sammen med barnet. Bøkene kan lages av stoff, skinn, plast eller andre materialer. Bruk materialer og tema som du vet at barnet er interessert i, og lag historier fra barnets liv. Det kan være historier om mamma og pappa, hunden, lekekameraten eller noe barnet har opplevd.

Familier og barnehager kan gratis låne bøker tilrettelagt for barn med synshemning på Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB).

Når du leser for et barn er det viktig å tenke på dette:

  • Lyset bør komme inn fra siden eller bakfra for å unngå blending.
  • For å unngå skjevstillinger, kan et skråbrett eller skråpult hjelpe.
  • Sørg for at barnet får god tid til å studere bilder på nært hold enten det bruker synet eller berøringssansen. Kanskje trenger barnet å bruke lupe og/eller forstørrende TV til å se på små detaljer i bildene ved behov.

Les mer om forstørrende tv i barnehagen

 Les mer om synshjelpemidler

Velg bøker:

  • med matt papir: unngå gjenskinn/blending
  • med fotografier: kan gi riktigere gjengivelse enn tegninger
  • med enkle tegninger (eventuelt tegn opp strekene med tusj for å gjøre dem mer synlige)
  • med fargebilder: lettere å tolke/gir mer informasjon enn bilder i sort/hvitt
  • som ikke har for mange detaljer i bildene eller for store bilder (kan være vanskelig å få oversikt over)
  • som har god kontrast mellom bilde og bakgrunn

 

Musikk, dans og drama

Musikk, dans og drama er lystbetonte samværsformer for mange barn. Denne typen aktivitet kan barnet delta i og mestre, uavhengig av språklig kompetanse.

Vi kan lage lyd på mye av det vi har rundt oss, det behøver ikke være musikkinstrumenter og det trenger ikke foregå i et musikkrom. Å tromme på et tomt malingspann eller et oljefat ute kan gi vel så morsomme opplevelser som det å spille på en tromme.

Mange barn har en hørselsrest som gjør at de kan oppfatte for eksempel trommelyd i litt mer strukturerte aktiviteter.

En afrikansk tromme (djembe) kan gi ekstra god lyd når vi trenger lyd som kan strukturere en fellesaktivitet som det å gå eller danse på rekke. Den gir også gode vibrasjoner i gulvet.

Trommelyden kan ledsage det å gå rundt i rommet. Når lyden stopper, så stopper vi bevegelsene. Når lyden starter, kan vi fortsette. Rask tromming kan bety at vi skal løpe, og sakte tromming kan bety at vi skal gå sakte. Når trommen spiller med sterk lyd kan vi trampe. Men når den svake lyden kommer, så lister vi oss på tå.

Samspill med utgangspunkt i dans og dramatisering av leker og eventyr kan være gode innfallsvinkler til å etablere gode og meningsfulle relasjoner mellom barnet og nærpersonene. Slike aktiviteter gir også erfaringer med strukturer i hendelser som også finnes i rim og regler.

Musikalsk samspill har vist seg å ha mange av de samme kvalitetene som man finner i samspill mellom småbarn og voksne. Det kreves ingen språklig kompetanse for å delta, og improvisert samspill gjør det mulig å møte barnet med dets uttrykk, der og da.

Se hva barnet gjør, sett lyd til bevegelsen og følg barnet. Hvis for eksempel barnet sitter og svinger kroppen fra side til side, så gjør det samme og sett lyd til i samme tempo. La barnet få følelsen av å kunne påvirke gjennom egenaktivitet. Det finnes ikke noe «rett» eller «galt» her. Det viktigste er kontakten som oppstår i samspillet.

En musikkterapeut vil kunne gi hjelp med å finne egnede aktiviteter og tilrettelegge ut fra det enkelte barnets forutsetninger.

Formingsaktiviteter

Formingsaktiviteter handler mye om å få konkrete erfaringer med ulike materialer og redskaper, utforske kreativitet samt å lære begreper.

Et barn med nedsatt syn og hørsel trenger tid på å kjenne på materialer og objekter. Ved behov for håndledning kan prinsippene ved «hånd over hånd» brukes. Dette er håndledning der barnet legger sine hender oppå ledsagerens hender. Barnet holder fingertuppene foran ledsagerens og må selv være aktiv for å kjenne på det hun eller han skal utforske og undersøke.

På denne måten kan barnet selv trekke til seg hendene om det ønsker. Unngå å gripe og føre barnets hånd. Å ha kontakt med ledsagerens hender kan skape trygghet for barnet.

Aktiviteter der en må bruke hørsels-, berørings-, smaks- og luktesansen er noe alle barn vil ha læringsutbytte av. I tillegg til at det legges vekt på bruk av sansene, vil det ofte kreves annen tilrettelegging og gode forberedelser.

Forming med barn som er blinde med nedsatt hørsel

  • oversiktlig arbeidsplass; for eksempel et brett med kant på slik at ikke ting forsvinner
  • kurv eller lignende med saks, limstift, tråd, farger og eventuelt andre redskaper i – alt ettersom hva en skal lage
  • merkede bokser og kurver med materialene en skal jobbe med sortert etter type og farge
    • materialer med ulik taktil overflate
  • sørg for at lydmiljøet er godt, reduser gjenklang i rommet og unngå bråk fra stoler (sett tennisballer på stolbenene)
  • gjør en vurdering av om barnet har mest utbytte av å jobbe alene med en voksen eller om gruppeaktiviteter kan fungere like bra
  • ta hensyn til om barnet trenger pauser. Å orientere seg, med nedsatt syn og hørsel er energikrevende
  • først og fremst skal dere ha det moro sammen
  • Tegnepakke fra Statped

Forming med barn som er svaksynt med nedsatt hørsel

  • materialene bør ha gode farger
  • materialene bør ha god kontrast til underlaget
  • ensfarget, ikke mønstret, underlag
  • godt lys på arbeidsflaten
  • bruk matte plastduker (blanke plastduker skaper blending)
  • tusj gir bedre kontraster og er lettere å se enn fargeblyanter
  • myke blyanter gir bedre strek og er lettere å se enn harde blyanter
  • bruk konditorfarge i trolldeig
  • bruk konditorfarge i melisglasur
  • bruk gjerne store tegneark og stor tusjer (noen barn har motoriske utfordringer)
  • malingsaktiviteter som innebærer store bevegelser med stor pensel kan være aktuelt for barn som ikke mestrer finmotoriske aktiviteter
  • reduser støykilder og sett tennisballer på stolben for å dempe støy

Aktiviteter der en må bruke hørsels-, føle-, smaks- og luktesansen er noe alle barn vil ha utbytte av. I tillegg til at det legges vekt på bruk av sansene, vil det ofte kreves annen tilrettelegging og gode forberedelser.

Mie

Mie er 5 år år og går i barnehage. Hun har et kombinert syns – og hørselstap som gjør at den ene sansen ikke kan kompensere for den andre, derfor benyttes taktilsansen i aktiviteter sammen med henne. I barnehagen har de «Dyrene i Hakkebakkeskogen» som tema dette året, og Mie deltar i en formingsaktivitet basert på dette temaet, sammen med et annet barn og en voksen. Det settes av en fast dag i uken på samme tidspunkt, med en fast plass i et rom der det er lite visuell og auditiv støy. Barna har faste plasser som er merket med små taktile skilt, og alt utstyret som skal brukes ligger på plass før de starter. Formingsaktiviteten går ut på å lage papirmasse av vann og eggekartong, og Mie forberedes på aktiviteten ved at den voksne bruker et taktilt referanseobjekt og taktile tegn sammen med henne. Så synger de en «hei – sang» som presenterer alle som deltar, før de går over på sangen «Klatremus sin vise» som er favorittsangen til Mie. De snakker om hva som skal skje videre og kjenner på tingene som skal brukes. Det er gode fargekontraster mellom underlaget på bordet og tingene som skal brukes. Den voksne bruker håndledelsen «hånd over hånd», der hun lar Mie sin hånd hvile på sin egen når de kjenner på de ulike tingene. De leker videre hånd over hånd med vann, og tar pauser når Mie formidler at hun trenger det. Mie er også med på å rive opp eggekartongen og etter hvert er hun med på å lage papirmasse ved hjelp av en stavmikser. Aktiviteten avsluttes med en fast avslutningssang, og etter å ha kjent på de taktile referanseobjektene sier de at aktiviteten er ferdig, med taktile tegn. Stikkord for en trygg aktivitet er fast struktur på tid, sted og rekkefølge, og rom for å følge Mie sine initiativ.

 

 

Side 6 av 6

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!