Kombinerte sansetap i barnehage og skole

Samspill

Sosialt samspill med nærpersoner er av grunnleggende betydning for alle barn. Samspillet sikrer barnet tilgang til nærhet, gjensidig kontakt, lek, delte emosjonelle opplevelser og tilknytning.

Det sosiale samspillet er grunnlaget for at vi kan kommunisere med hverandre. Sosialt samspill har ingen spesifikk fase som kommer før språket, for så å forsvinne når språk er etablert.

Sosialt samspill er en underliggende kvalitet ved all god kommunikasjon mellom mennesker i alle aldre. Vi finner dette i sin mest rendyrkede form i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og foreldre. Nærhet, deling av følelser, lek og glede er viktige komponenter.

Posisjonering

For å gjøre seg best mulig tilgjengelig for barnet, er det viktig at man tar hensyn til både fysiske rammebetingelser, barnets sansemessige forutsetninger og egen fysiske posisjonering overfor barnet.

Regulering av nærhet og avstand bør alltid skje i tråd med barnets syns – og/eller hørselsrest, motorikk og emosjonelle tilstand. Ofte er ansikt-til-ansikt en god posisjon. Da har barnet muligheter til å utforske den andres ansiktet med hendene sine.

Hvis barnet sitter inntil en voksen med ryggen til, kan man ha et speil foran som gjør at det blir mulig å se barnets ansiktsuttrykk og bevegelser i kroppen. Å sitte på fanget eller på armen kan også være en god posisjon. Da har den voksne mulighet til å både se ansiktsuttrykk og kjenne barnets bevegelse eller spenninger i barnets kropp.

Pass på at barnet ikke blir blendet av motlys og forstyrrende lyskilder og sørg for at forstyrrende bakgrunnsstøy er redusert mest mulig.

Tempo og rytme

Rytme finnes i det meste. Vi finner rytme i årstider og i bølger. Vi finner rytme i biologiske systemer som gråt, søvn- og våkenhetsperioder, pulsrytmer, hjerterytmer, pust og hjerneaktivitet. Det å gå innebærer å bevege seg rytmisk, på samme måte som dans forutsetter rytme. Vi finner rytme i rim og dikt, og vi finner rytme i oppbyggingen av et eventyr. Vi finner rytme i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og foreldre. Foreldre tilpasser ofte sin egen rytme til barnets rytme. Mange rim og regler er bygget opp av rytmiske strukturer og i mange sangleker er det det rytmiske elementet som skaper spenning.

Dersom vi tilbyr barnet kontakt og samspill som har utgangspunkt i barnets egen rytme og tempo, kan dette lette både sanseoppfattelse og kontaktfunksjon, og vi kan etter hvert tilby større utfordringer. Det å oppfatte og bearbeide inntrykk fra sanser som har nedsatt funksjon, eller fra bevegelse og berøringssans, krever mye oppmerksomhet og energi. Derfor er det spesielt viktig å ha som huskeregel at tempo på alle aktiviteter blir betydelig lavere enn det vi er vant med. Den største utfordringen for samspillspartnere kan ofte være å senke sitt eget tempo slik at barnet har muligheter for å følge med og delta.

Silje

Silje er 4 år, og har et sjeldent syndrom som innebærer at hun er blind og har høreapparater på begge ørene på grunn av et alvorlig hørselstap. Hun har stort utbytte av høreapparatene og liker aktiviteter som inneholder lyd. Etter formiddagsluren pleier hun å sitte en stund på fanget til en voksen (Linda). Hun sitter på fanget til Linda med ansiktet og overkroppen mot henne. Linda holder rundt henne og sikrer på den måten at de har kontakt gjennom berørings og bevegelser – noe som er viktig siden dette er den måten Silje opplever verden på. Silje vugger overkroppen fra side til side og lager svake lyder med stemmen i et høyt toneleie. Linda vugger fra side til side i samme rytme og tempo som Silje, og forsøker å lage tilnærmet de samme lydene. De sitter lenge i denne unisone «dansen» der de er samstemte i rytme og tempo, og Silje får muligheten til å oppleve at Linda ønsker å delta i hennes dans. Plutselig stopper Silje i både bevegelser og lyd, og Linda gjør det samme. Det blir en lang pause før Silje igjen starter å gynge fra side til side og lager lyder. Linda gjør det samme i Siljes rytme og tempo, og Silje begynner å le når hun oppdager at Linda følger henne. Slik fortsetter denne «dansen» - der Silje lager pauser som etter hvert blir kortere eller lengre i varighet – som om hun sjekker om Linda er med henne i alle variasjonene. På denne måten får Silje muligheten til å oppleve at Linda er opptatt av henne, - at hun ønsker å dele det som Silje er opptatt av, og samstemmer seg til hennes uttrykksform. Linda sikrer her at Silje får tilgang til nærhet, gjensidig kontakt, lek, delte opplevelser og muligheter for å påvirke, og hun har videre mulighet til å utvide leken.

Se barnets uttrykk

I samspill med barn som både ser og hører har blikkontakten en viktig kontaktskapende, oppmerksomhetsrettende og kontaktregulerende funksjon. Mange foreldre forteller at mangel på blikkontakt gjør at de blir usikre på om de har kontakt med barnet. Hørselen er en viktig innfallsport for lydleker, pludring, sang og tale. Når man er usikker på om barnet hører, så kan man også bli usikker på om det har noen hensikt å synge eller snakke med barnet.

Når syn og hørsel har nedsatt funksjon er det av stor betydning at man ser etter uttrykk som forekommer via andre sanser, som for eksempel bevegelser, lyder, endret pusterytme og kroppsholdning. Dette forutsetter en fysisk nærhet til barnet som gjør at man kan fange opp og besvare uttrykkene. På den måten viser man en lyttende holdning til barnet og at man er interessert i å følge barnets initiativ.

Uttrykkene kan være vage eller utydelige, og noen ganger lite gjenkjennelige. Det er ikke så viktig at man forsøker å finne ut av hva uttrykkene spesifikt betyr i første omgang – det viktigste er at de blir sett og besvart og at den voksne tilpasser egen rytme og tempo etter barnets bevegelser. Barnet skal oppleve at det er verdt å bli lyttet til.

Affektiv inntoning

Affektiv inntoning er en form for ikke-språklig empatisk kommunikasjon. Begrepet brukes for å beskrive hvordan voksne toner seg inn på barnets følelsesmessige tilstand og på denne måten deler selve følelsene. Det er altså ikke selve atferden hos barnet som speiles, men den følelsestilstanden man opplever at barnet er i. Dette er ikke det samme som imitasjon, som henspeiler på å imitere uttrykket slik det ser ut.

Affektiv inntoning er gjerne et resultat av en sensitiv holdning til barnet. Det innebærer å være tilgjengelig og oppmerksom på barnets følelser og behov, samtidig som man kan dele dette ved å speile eller bekrefte de uttrykkene man ser.

Affektiv inntoning kan skje på tvers av sansene. Barnet kan eksempelvis gynge sakte eller energisk i en egen rytme med overkroppen, og dette kan ‘deles’ ved at nærpersonen svarer med stemme gjennom å ‘akkompagnere’ barnets bevegelse i samme rytme og tempo, eller ved å sitte inntil barnet og dele bevegelsene.

Rim og regler

Bevegelsesleker, rim og regler gir et godt utgangspunkt for å skape samspillsritualer som kan gjentas på tvers av sted, tid og rom. Det er ofte en lek som mange foreldre opplever at de får kontakt med barnet gjennom. Rim og regler har en fast, men samtidig dynamisk struktur med rom for stor variasjon. Dette skaper ofte forventninger og en felles ‘her-og-nå’ opplevelse. Rim og regler kan sies å være «forløpere» for eventyr og fortellinger, med samme dynamiske struktur og spenningsmomenter, men da med et språklig innhold. De fleste barnereglene som foreldre bruker, har ofte et overraskelsesmoment der det lages en pause før selve ‘høydepunktet’ i reglen utløses.

For å skape variasjon og utvidelse av denne samspillsleken, er det viktig å stoppe opp midt i rimet eller reglen, lage pauser og vente for å se om barnet uttrykker noe. Kanskje forsøker barnet å uttrykke neste «steg» i strukturen, eller hun vil at du skal fortsette.

Mange voksne har et repertoar av regler og rim som de selv har lært da de var små. Hvilken regle eller hvilket rim man velger er ikke viktig. Det viktigste er at man velger noe man selv er fortrolig med, som man kan leke med og synes det er moro å leke med.

Her er noen eksempler på kjente rim og regler:

  • Det kom en rev luskende…
  • Tommelfinger, tommelfinger, hvor er du…
  • Bake, kake, søte…
  • Bæ, bæ, lille lam…
  • Lille Petter edderkopp…
  • Hokus og pokus, hei filiokus…
  • Tommeltott, slikkepott…
  • Ro, ro, ro din båt…

Les mer om tilrettelegging for samspill, språk og inkludering

Side 2 av 6

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!