8. Kontakt med få voksne | www.statped.no

Tilrettelegging for samspill, språk og inkludering overfor barn med spesielle behov

8. Kontakt med få voksne

Illustrasjon av tre voksne som snakker til barn med pil til situasjon hvor barnet kommuniserer med kun én voksen.

Forklaring

Barn som er forsinket når det gjelder samspill og språklig utvikling bør ha kontakt med få voksne i barnehagen. Barn oppnår vanligvis samspill først med nære omsorgsgivere, som mor, far og nære familiemedlemmer. Hvis barnet er sammen med for mange voksne i barnehagen, skaper det hverken forutsigbarhet for barnet eller for de voksne. Voksne oppfører seg på forskjellige måter, vi stanser ikke opp ved de samme tingene eller hendelsene i løpet av dagen. Det kan være en sølepytt eller en stein ute eller hvordan vi oppfører oss når vi sitter i garderoben og skal ta på klær. Fordi det er viktig med kontinuitet i hverdagen, spesielt for barn som har store utfordringer når det gjelder samspill og språklig utvikling, bør barnet ha få voksne å samspille med. 

Eksempel

Jeg hadde hovedansvaret for barnet i barnehagetiden, med unntak av i lunsjen og dersom jeg måtte på et møte. Et par andre voksne kjente også barnet og var sammen med henne når jeg ikke var tilstede.

Det skaper forutsigbarhet og ro med en ansvarlig voksen. Den voksne får mulighet til å gjenta noe som fungerte dagen før eller samme dag, kanskje med en liten variasjon eller utvidelse. Jeg noterte ned episoder og utviklingen til barnet som jeg senere kunne dele med en annen fagperson.

Det å kunne utnytte en situasjon som ikke var planlagt, altså pedagogisk spontanitet, var mulig. I løpet av dagen kunne det oppstå hendelser som det burde dveles ved, men da må man være trygg i sin kunnskap om barns utvikling. Det å oppsøke situasjoner eller steder der man dagen før hadde et godt samspill, er en positiv konsekvens av å være få voksne som har med barnet å gjøre.

I følgende videoer ser vi at jeg hadde god tid til å dvele ved det hun var opptatt av. Det var ingen andre som ventet på oss, derfor kunne jeg stoppe opp ved det hun var opptatt av på veien til svømmehallen. Jeg bekrefter hennes tegnbruk ved å gjenta det hun uttrykker og utvider med noen tegn.

 

Her ser vi felles oppmerksomhet, glede og turtaking. Jenta tar opp en isklump fra bakken. Jeg knytter tegn til det vi opplever sammen.

Her ser vi at jeg tar meg god tid til å dvele ved hennes interesse i det hun tar opp en liten stein fra bakken. Vi ser felles oppmerksomhet, turtaking og tegnbruk. 

Side 9 av 15

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!