Å utvikle vennskap blant elever som bruker ASK(Artikkel)
Evnen til å kommunisere er avgjørende for å utvikle vennskap. For at elever som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon skal få mulighet til å utvikle vennskap med medelever, krever det støtte fra voksne, vennestrategier og systematisk arbeid. Og ikke minst at eleven er til stede og samhandler med elever i den ordinære klassen. Det viser Jørn Østviks doktorgradsstudium fra NTNU.
Friendship between children using augmentative and alternative communication and peers: A systematic literature review(Artikkel)
Jevnaldrende barn verdsetter vennskap med barn som bruker alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), men opplever slike vennskap som annerledes enn andre vennskap. Det er lite forskning om vennskap blant barn som bruker ASK. Denne artikkelen av Jørn Østvik med flere er et litteraturstudium som beskriver kunnskapsstatus.
Garderobe – organisering og behov
Garderobesituasjonen er ofte en hektisk situasjon der flere barn og voksne er samlet på et avgrenset areal. Det blir lett støyende. Noen barn lar seg lett avlede og kan ha vansker med å konsentrere seg om hva de egentlig skal gjøre. Som voksne bør dere derfor ha en diskusjon om hvordan dere gjennomfører organiseringen og ivaretar barnas behov i en slik situasjon.
Tilrettelagte aktiviteter – oppfølging
«Tilrettelagte aktiviteter» definerer vi her som en lek eller aktivitet med tydelig struktur. Du som er voksen, vil i hovedsak planlegge, forberede, være ansvarlig for å organisere og gjennomføre slike aktiviterer. Du gir også føringer og støtte til barnegruppen underveis i aktiviteten. Både barn og voksne har tydelige rammer og vet hva som skal skje, og hva de skal gjøre. Under slike aktiviteter kan kontekstens struktur ha betydning for mestring for barn som har høyt aktivitetsnivå, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker. De tilrettelagte aktivitetene har tydelige rammer og er som regel lettere for barn med disse vanskene å mestre enn ustrukturerte aktiviteter.
The concurrent and longitudinal relationship between narrative skills and other language skills in children(Artikkel)
I denne studien undersøkte vi forholdet mellom narrative ferdigheter (Renfrew Bus Story Test) og andre språkferdigheter (vokabular, grammatikk og språklig hukommelse) ved 4 år, og sammenhengen mellom disse språkferdighetene ved fire år og språk- og lytteforståelse ved 7 år hos 215 barn. Hovedformålet med studien var å se om narrative ferdigheter hadde en unik påvirkning på senere språkferdigheter og lytteforståelse.
Hvor godt kan celf-4 og ccc-2 identifisere utviklingsmessige språkforstyrrelser(Artikkel)
Vi vet lite om hvor nøyaktig norske kartleggingsverktøy identifiserer hvilke barn som har, og hvilke barn som ikke har, språkforstyrrelser. I denne studien undersøkte vi sensitiviteten og spesifisiteten til språktesten CELF-4 og spørreskjemaet CCC- 2.
Hjernerystelse - akutte tiltak og tilrettelegging i barnehage og skole(Artikkel)
I denne artikkelen presenteres ny forskning og kunnskap om hvilke symptomer vi bør være obs på og hvordan vi best kan tilrettelegge i barnehage og skole for å forebygge og avhjelpe mulige senskader.
Om utredning av behov for tilleggstimer for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i grunnopplæringen(Bok/hefte)
Oppdrag 2021-019 01.10.2021
Rapporten om tidlig innsats for små barn med behov for ASK. En systematisk litteraturstudie om utfordringsbilde og intervensjonsområder(Bok/hefte)
Rapporten gir en kunnskapsgjennomgang om tidlig innsats overfor barn i alderen 0-4 år med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), som har store motoriske utfordringer som påvirker kommunikasjonen, men som ikke har uttalte kognitive funksjonsnedsettelser.
Tegnspråkopplæring i barnehage og grunnskole(Bok/hefte)
Rapport fra kartlegging av tegnspråkopplæring i barnehage og grunnskole.
DIAS - Diagnostisk verktøy for taleapraksi(Artikkel)
Artikkelen omhandler arbeidet med å oversette og standardisere DIAS, samt at den gir et teoretisk innblikk i bakgrunnen for testen. I artikkelen beskrives også oppbyggingen, gjennomføring og skåring av testen. Til slutt presenteres kasusbeskrivelser og eksempler på hvordan DIAS kan brukes i klinisk praksis.
Stable associations between behavioral problems and language impairments across childhood(Artikkel)
Hvordan ungdom med atferdsvansker bruker og oppfatter språk, kan avdekke pragmatiske språkvansker som har fulgt dem siden de var barn. Å kartlegge dette gjør det mulig å tilrettelegge skole- og behandlingstilbud.
The Norwegian Voice Handicap Index (VHI-N) patient scores are dependent on voice-related disease group(Artikkel)
Å synge eller snakke når du er forkjølet kan gi store problemer med stemmen. 70 prosent av alle som oppsøker hjelp, har trøbbel som kommer fra feil bruk av stemmemusklene. Artikkel om Tom Karlsens doktorgradsarbeid.
Hva er stamming?(Artikkel)
Artikkelen tar for seg temaer som har betydning i opplysningsarbeid om stamming hos førskolebarn, både for logopeder og barnas nærpersoner.
Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde(Bok/hefte)
Voksen-herming i språket til blinde barn med autisme kan gi oss en bredere forståelse av språkutviklingen hos alle barn. Dette viser Gro Elisabeth Aasen i sin doktorgradsavhandling.
Observing the use of tactile schedules(Artikkel)
Bruk av taktile planer når barn er blinde og har tilleggsvansker. Artikkel skrevet på engelsk av Gro Aasen og Terje Nærland.
A Bilingual Child Learns Social Communication Skills through Video Modeling(Artikkel)
Videomodellæring og trening for å styrke sosiale kommunikasjonsferdigheter hos en tospråklig elev med autismespekterforstyrrelser (ASF). Artikkel av Meral Özerk og Kamil Özerk.
Kartlegging av afasi: Hva gjør logopeder i Norge?(Artikkel)
I hvilken grad kartlegger logopeder språk- og kommunikasjonsvansker hos personer med afasi? Og hvilke verktøy bruker de i dette arbeidet? Artikkel med resultater fra en spørreundersøkelse blant norske logopeder.
Viser 1–20 av 875 treff.