Viser 421 - 440 av 881 treff.
Framandspråklege med afasi må testast på fleire språk (Artikkel)
Hos fleirspråklege som får afasi, kan behandling på berre eitt språk føre til betring av dei andre språka. Ved behandlingsstart er det likevel viktig å teste alle språka for å få eit korrekt bilete av språkvanskane. Artikkel om doktorgradsarbeidet til Monica Knoph.
Barn som har behov for ASK, veks som regel opp i talespråklege miljø. For å lære treng dei eit miljø der den kommunikasjonsforma som dei skal nytte, blir brukt saman med dei.
Lære på ulike måtar (Nettressurs)
Barna som har behov for ASK, er svært ulike. Det dei har felles, er at dei heilt eller delvis manglar talespråk. Grunnlaget deira for å forstå talespråk eller til å kunne produsere talespråk (no eller seinare) sjølv vil vere svært varierande. Dette fører til ulike behov for opplæring.
I ein samtale kommuniserer to eller fleire personar med kvarandre. Samtalar er viktig for at vi skal forstå kvarandre, og gi uttrykk for kva vi tenker og føler. I samtalar deler vi opplevingar og erfaringar, vi lærer om verda og menneske, og får informasjon.
Måltidet – konsentrasjon og oppmerksomhet
For urolige barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblematikk, blir det viktig å spørre seg hva som er målet med måltidet som aktivitet? Er det at barnet skal bli mett, eller er det at barnet skal lære seg å smøre sin egen mat, bordskikk, turtaking og så videre? Det er hensiktsmessig at du som er barnehagelærer, reflekterer over hvilke mål du skal prioritere til enhver tid for det enkelte barnet.
Frilek – støtte og tilrettelegging
Selv om frilek har en viktig funksjon og kan være en fin mestringsarena, ser vi likevel at mange barn som har uro, høyt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsvansker, ikke mestrer denne aktiviteten. Disse barna trenger ofte støtte og tilrettelegging for å mestre frilek.
Aktivitetsoverganger – avgrensning og oppfølging
Overganger er situasjoner der vi gjør et skifte i aktiviteter. Det kan være vanskelig å avgrense og definere en overgang da den ofte begynner i en aktivitet som skal avsluttes, og går over i en aktivitet som skal startes opp.
Samlingsstund – konsentrasjon og oppmerksomhet
Den tradisjonelle samlingsstunden som aktivitet er ofte fast innarbeidet i daglige barnehagerutiner, og er en felles start på dagen. Faste aktiviteter gir god forutsigbarhet for alle barn. Samlingsstunden kan imidlertid være krevende for barn som har høyt aktivitetsnivå og konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, om du som er voksen, ikke tar hensyn til disse barna.
Følgje barnet sine initiativ (Nettressurs)
Ein god strategi for å få til eit kommunikasjonsfremjande samspel, er at du følgjer barnet sine initiativ. For å kunne gjere det, må du vere spesielt merksam på barnet og kva det gjer. Med små barn og barn på eit tidleg utviklingstrinn er det å gjere det same som dei, altså imitere dei, ein tydeleg måte for oss vaksne å vise at vi ser barnet og kva det gjer. Då kjenner dei at det dei gjer, har betydning for oss.
Grunnleggande samspel (Nettressurs)
Grunnleggande samspel er fundamentet for kommunikasjon. Kommunikasjon betyr å dele, og det inneber at vi har noko felles. Kunnskapen vår om grunnleggande samspel hentar vi frå utviklinga til dei minste barna. Vi veit at vi frå fødselen av inngår i samspel, og at den nyfødde sitt sanseapparat er innretta for dette. Barn kan ta initiativ, respondere og ta styring i samspel frå dei er født.
Minoritetsspråk og flerspråklighet (Bok/hefte)
Utredning og vurdering av barn, elever og voksne med flerspråklig bakgrunn for rådgivere i PP-tjenesten og andre som er involvert i å utrede, kartlegge og vurdere.
Jo yngre barn er, jo vanskeligere er det å skille mellom normal utvikling og en bekymringsfull utvikling. Dette gjelder i stor grad når en ser på vansker knyttet til konsentrasjon, oppmerksomhet, kontroll og regulering. Denne type vansker blir som regel problematisert når barnet begynner på skolen. Da kommer denne type vansker mer og mer til uttrykk som et resultat av forsinket utvikling på en del områder, samt økning i krav til barnet.
Mening og sammenheng i læringsforløpet etter en ervervet hjerneskade (Artikkel)
Hvis en elev med ervervet hjerneskade skal oppleve mening og sammenheng i læringsforløpet, forutsetter det en fellesskapende praksis bygget på et elev-, foreldre- og lærerperspektiv. Doktorgradsavhandling av Eli Marie Killi.
Kommunikasjonsbasert og narrativ tilnærming i undervisning av afasirammede (Artikkel)
Arbeid med personer som har moderat afasi, og som har behov for språktrening på et nivå over ord og setninger. Artikkel av Line Haaland-Johansen, Monica Knoph og Ingvild Røste.
Bilingualism and Bilingual Deaf Education (Bok/hefte)
Forskning på tospråklighet og opplæring av hørselshemmede barn og unge. Bok på engelsk med Lise Kristoffersen og Eva Simonsen som medforfattere.
Autisme og pedagogikk (Bok/hefte)
Bok om teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autismespekterforstyrrelser (ASF), skrevet av Meral og Kamil Özerk. Boka er den første i Norge som ser på autismespekteforstyrrelser hos barn fra et pedagogisk perspektiv.
Tidlig identifisering og innsats for flerspråklige barn i barnehagen (Bok/hefte)
Rapport fra prosjekt i Frogn kommune som har hatt et ønske om felles rutiner og god pedagogikk ved oppstart i barnehagene for barn med flerspråklig bakgrunn og som har søkt Statped om hjelp til et utviklingsprosjekt.
Anette Andresens doktorgradsprosjekt undersøkte mulige forskjeller mellom typiske lesere og lesere med dysleksi i håndteringen av multimedielæring.
Teknologi og læringsmiljø (Bok/hefte)
Forfatterne av denne boken diskuterer sammenhengen mellom teknologi og læringsmiljø og hva slags betydning den har for elevenes læringsutbytte.
Læring kan forstås som en prosess som pågår i hele individets oppvekst og voksne liv. Potensial for læring ligger i alle mennesker, men hvor langt et menneske kan nå gjennom en læringsprosess, vil variere fra individ til individ. Skolen utfordres til å identifisere læringspotensial og til å tilrettelegge for eleven basert på en slik identifisering.
