Viser 61 - 80 av 881 treff.
Språkstimulering i kommunikasjon mellom pedagog og barn med cochleaimplantat (CI) (Artikkel)
Stammebehandling av barnehagebarn: norske logopeders praksis (2019) (Artikkel)
Norske logopeders praksis.
En randomisert kontrollert studie som undersøker effekt av gruppebasert vestibulær rehabilitering blant pasienter med traumatisk hjerneskade.
Artikkelen bruker mikroanalyse av et videocase eksempel for å belyse temaer knyttet til kroppslig kognisjon og språk appropriasjon/tilegnelse hos et barn med medfødt døvblindhet og multifunksjonsnedsettelser.
Matematikkundervisningen gjennomgår for tiden betydelige endringer som følge av teknologi og digitalt basert læring.
Vi vil også lære! Gi oss digitale dingser. Da lærer vi lettere. (Artikkel)
Den siste tiden har bruk av teknologi i skolen fått positiv oppmerksomhet fra engasjerte pedagoger, men også kritikk fra eksperter på høgskoler og universiteter. Brukerperspektiv som kan bidra til nyanseringer, samt refleksjon rundt suksessfaktorer for god pedagogisk bruk, er mangelvare.
Inkludering og deltakelse i ordinær opplæring (Bok/hefte)
Et sentralt mål i norsk skole er inkludering, som innebærer at også elever med spesialpedagogiske behov skal kunne delta mest mulig i et faglig og meningsfullt klassefellesskap.
Peer-Victimization of Young Children With Developmental and Behavioral Difficulties (Artikkel)
Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting. Risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting øker i takt med hvor mange vansker barnet har. Det viser en studie av over 41 000 femåringer i Den norske mor og barn-undersøkelsen.
Hverdag i velferdsstatens bofellesskap (Bok/hefte)
Kommunale bofellesskap vokste fram som boform i 1990-årene, først for utviklingshemmede. Denne boformen har senere også blitt vanlig for personer med psykiske vansker og personer med omfatttende bevegelsesvansker.
Målet med denne studien var å utføre en systematisk gjennomgang for å sammenfatte evidensbasert litteratur om matematikkundervisning blant synshemmede elever.
Forskning om inkluderende praksis i den norske offentlige skolen viser at flere elever med særskilte behov, blir marginalisert. Dette ser også ut til å gjelde elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Barn som helt eller delvis mangler talespråk, og som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er i risiko for ikke å utvikle vennskap i samme grad som jevnaldrende som følge av kommunikasjonsutfordringer og begrenset samhandling.
Framandspråklege med afasi må testast på fleire språk (Artikkel)
Hos fleirspråklege som får afasi, kan behandling på berre eitt språk føre til betring av dei andre språka. Ved behandlingsstart er det likevel viktig å teste alle språka for å få eit korrekt bilete av språkvanskane. Artikkel om doktorgradsarbeidet til Monica Knoph.
Barn som har behov for ASK, veks som regel opp i talespråklege miljø. For å lære treng dei eit miljø der den kommunikasjonsforma som dei skal nytte, blir brukt saman med dei.
Lære på ulike måtar (Nettressurs)
Barna som har behov for ASK, er svært ulike. Det dei har felles, er at dei heilt eller delvis manglar talespråk. Grunnlaget deira for å forstå talespråk eller til å kunne produsere talespråk (no eller seinare) sjølv vil vere svært varierande. Dette fører til ulike behov for opplæring.
I ein samtale kommuniserer to eller fleire personar med kvarandre. Samtalar er viktig for at vi skal forstå kvarandre, og gi uttrykk for kva vi tenker og føler. I samtalar deler vi opplevingar og erfaringar, vi lærer om verda og menneske, og får informasjon.
Måltidet – konsentrasjon og oppmerksomhet
For urolige barn som sliter med konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblematikk, blir det viktig å spørre seg hva som er målet med måltidet som aktivitet? Er det at barnet skal bli mett, eller er det at barnet skal lære seg å smøre sin egen mat, bordskikk, turtaking og så videre? Det er hensiktsmessig at du som er barnehagelærer, reflekterer over hvilke mål du skal prioritere til enhver tid for det enkelte barnet.
Frilek – støtte og tilrettelegging
Selv om frilek har en viktig funksjon og kan være en fin mestringsarena, ser vi likevel at mange barn som har uro, høyt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsvansker, ikke mestrer denne aktiviteten. Disse barna trenger ofte støtte og tilrettelegging for å mestre frilek.
Aktivitetsoverganger – avgrensning og oppfølging
Overganger er situasjoner der vi gjør et skifte i aktiviteter. Det kan være vanskelig å avgrense og definere en overgang da den ofte begynner i en aktivitet som skal avsluttes, og går over i en aktivitet som skal startes opp.
