Etiske refleksjoner | www.statped.no

Veileder til samtale om følelser med barn og unge som er blinde eller sterkt svaksynte

Etiske refleksjoner

Respekt for at barnets følelser kanskje er annerledes enn våre egne, men like sanne, er en grunnleggende verdi. I det ligger blant annet å ta barnet alvorlig, og tro på barnets følelser også når vi ikke kan forstå dem ut fra oss selv og vår opplevelse av verden. Det er viktig at barnet får mye rom for påvirkning og medbestemmelse i det som skjer i følelsestimene, selv om den voksne er hovedansvarlig for rammene og for gjennomføringen. En hovedregel kan være at barnet skal styre mest når det gjelder temaer for samtalen. Dersom barnet hovedsakelig vil snakke om emner som det er vanskelig å knytte følelser til, kan det være nødvendig at den voksne overstyrer og velger et annet tema. Kanskje de to kan møtes litt på halvveien når det er uenighet?

Pålitelighet er en grunnverdi. Hvis den voksne har sagt til barnet at de kan snakke om en følelsesbetont hendelse i neste følelsessamtale, må hun se til at det blir mulighet til det.

Samtaler om følelser kan sette både barnet og den voksne på prøve. Den voksne har et spesielt etisk ansvar for å ivareta den andre. Det gjelder i valg av temaer, måten man snakker sammen på, og hvordan man ivaretar det som kommer fram i en samtale. Ansvarlighet innebærer også at taushetsplikt og barnets personvern blir ivaretatt. Vi anbefaler at etisk refleksjon blir satt på dagsorden på møter for de voksne som jobber sammen om følelsessamtaler.

Vår erfaring er at åpen kommunikasjon om følelsestimene, spesielt med foresatte, bidrar til økt tilfang av viktig informasjon. Kommunikasjonen kan handle både om innhold, gjennomføring og evaluering underveis. Samarbeid med foresatte blir av stor betydning med tanke på å ivareta barnet på best mulig måte, også i etisk forstand.

Side 8 av 27

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!