Stereotyp atferd og selvstimulering kan være en konsekvens av nedsatt syn. Stereotypier er ritualiserte bevegelser eller handlinger som ofte er ubevisste, og som kan fremstå uten et tydelig mål for andre. Selvstimulering er i større grad en bevisst handling rettet mot egen kropp og behøver ikke være stereotyp. Som regel er det en glidende overgang mellom stereotypier og selvstimulering.
Stereotyp atferd er svært vanlig hos barn som er sterkt svaksynte. Hos barn som er født blinde, forekommer det nesten alltid. Da kan det kalles blindismer.
Stereotyp atferd kan arte seg som gjentakelse av visse bevegelser eller handlinger etter et fast mønster:
- å klappe eller vifte med hendene
- å trykke hendene mot øynene
- å dunke hodet mot gjenstander eller slå seg selv
- å rugge med kroppen
- å virre med hodet
- å snurre rundt
- å hoppe opp og ned
- å lage rare lyder
- å stirre lenge på lyskilder
Mulige årsaker
Mange kan ha vansker med å regulere sanseinntrykk og derfor bli over- eller understimulert. Dette kan gjøre at egen kropp brukes som stimuleringskilde.
Atferden kan også skyldes at den kan
- oppleves å øke konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet
- stimulere sansene
- være en måte å kommunisere på
- være en reaksjon mot angst, aggresjon, forvirring, kaos, krav eller smerte
- skyldes et behov for å bruke energi og redusere muskelspenninger
- være en spontan reaksjon som varer uvanlig lenge
- være en vane eller uvane
Noen ganger må man akseptere selvstimulering og stereotyp atferd hvis den forekommer på tider hvor den er lite synlig og påfallende. Samtidig er det alltid viktig å gi tilbakemelding på hva som oppfattes som avvikende.
Når atferden blir et problem
Atferden er et problem hvis den
- er selvskadende
- oppfattes som så avvikende og avvisende at andre unngår å ta kontakt
- reduserer muligheten for læring, utvikling og utforsking av omgivelsene
- foretrekkes fremfor kontakt med andre
- påvirker utseendet, for eksempel at øyetrykking kan lage merker rundt øynene
Kartlegging og tiltak
For å finne gode tiltak bør årsaken til atferden kartlegges. Kartleggingen bør omfatte
- atferdens hyppighet og varighet
- hvor skadelig atferden er
- i hvilken grad atferden ses på som avvikende av omgivelsene
- utviklingsalder og personlige egenskaper
- egen motivasjon for endring
Uønsket atferd kan forebygges eller reduseres ved å møte behovet for trygghet, forutsigbarhet og oversikt. Når dette ikke er tilstrekkelig, kan andre tiltak iverksettes:
- Gi alternativer, for eksempel spennende ting å holde i hendene.
- Reduser muskelspenninger, for eksempel gjennom fysisk aktivitet og beroligende berøring.
- Legg inn korte pauser ved behov.
- Forsterk ønsket atferd med belønning og ros.
- Ved øyetrykking kan tettsittende briller brukes for å hindre atferden.
- Snakk om følelser og hvordan de kan uttrykkes.
- Snakk om atferden og hva som kan være fordeler og ulemper ved den.
- Bruk rollespill, dans og drama for å lære om kroppsspråk.