micro:bit - mikrokontroller | www.statped.no

Programmering for elever med nedsatt syn

micro:bit - mikrokontroller

Ny og gammel micro:bit. Den nye versjon 2 til venstre.

Hvordan virker den?

micro:bit er en mikrokontroller som du kan programmere ved hjelp av en vanlig datamaskin eller et nettbrett. Det er utviklet spesielle apper og webbaserte løsninger for å programmere micro:bit.

Du kan godt bruke micro:bit alene, men det går også an å koble til forskjellig slags tilbehør. Micro:bit er svært utbredt i skolen, både på mellomtrinnet, i ungdomsskolen og på videregående. Den brukes blant annet i prosjektet super:bit, der den inngår i klassesettene som skolene mottar fra vitensentrene.

Det finnes to offisielle løsninger for å programmere micro:bit. Den vanligste er Microsoft MakeCode som både kan kjøres i nettleseren og som en app. Den andre er Python Editor som bare kan kjøres i nettleseren. I tillegg finnes en rekke andre løsninger som kan brukes.

Nettside: https://www.microbit.org/no/

Tilrettelegging for elever med synshemming

Fra micro:bit startpakke: micro:bit, batteripakke og USB-ledning.

micro:bit startpakke består av selve micro:bit-enheten, en batteriholder og en USB-kabel. Startpakken har alt du trenger for å komme i gang med micro:bit.

micro:bit kan fint brukes av elever med synsnedsettelse, men det er viktig å tenke på at den må gjøre noe som gir mening for denne elevgruppen. Skjermen (LED-matrisen) på micro:bit er vanskelig å bruke for elever med alvorlig synssvekkelse som leser visuelt og for elever som bruker punktskrift. I stedet går det an å programmere micro:bit til å bruke høyttaler. Da kan du spille av musikk og lydeffekter, og bruke syntetisk tale.

Selve micro:bit-enheten er enkel å bruke og krever ingen tilrettelegging. Den har to knapper på forsiden (A og B) som er taktile og lette å finne. Det samme gjelder for reset-knappen på baksiden.  På den nye micro:bit (V2) er det mulig å bruke micro:bit-logoen på forsiden som en knapp. Den er ikke taktil og kan dermed være litt vanskeligere å finne.

Elever med synsnedsettelse vil klare å koble til USB-ledningen, batteriene og forskjellig tilbehør. Det kan være utfordrende å koble til høyttalere. Langs den ene siden av micro:bit ligger en rekke med tilkoblingspunkter. Hvis du skal bruke høyttalere, må du koble ledninger til punktene merket henholdsvis 0 og GND. Du kan bruke ledninger med krokodilleklemmer eller bananplugger. Tilkoblingen må gjøres slik at ledningene ikke kommer i kontakt med tilkoblingspunktene ved siden av. Det enkleste og sikreste er å bruke bananplugger som du kan stikke inn i hullene.

I stedet for å koble til høyttalere ved hjelp av ledninger, går det an å bruke et tilbehør som kalles 4tronix Music Box Mk2. Det er en enhet med høyttaler som du kan sette micro:bit direkte inn i. micro:bit V2 har en høyttaler bygget inn. Verken Music Box eller micro:bit V2 har høyttaler med særlig god kvalitet. Det merkes spesielt når du bruker tekst-til-tale.

Husk:

  • Unngå å bare bruke skjermen. Bruk musikk, lydeffekter og syntetisk tale.
  • Tilkobling av høyttalere gjøres enklest med bananplugger.
  • Bruk alternativt 4tronix Music Box eller micro:bit V2.

Programmere micro:bit

De to offisielle appene som brukes til å programmere micro:bit er ganske forskjellige. MakeCode har mulighet for både blokkbasert og tekstbasert programmering. Python Editor kan derimot bare brukes til tekstbasert programmering. Det finnes også en rekke andre løsninger som kan brukes, både blokk- og tekstbaserte.

For enkelte elever som leser visuelt kan MakeCodes blokkeditor være mulig å bruke, men det er viktig at dette prøves ut med eleven først. MakeCode har mulighet for forstørring i deler av skjermbildet. Forstørrelsesprogram (Windows) eller Zoom (iOS) kan være bedre alternativer, eventuelt et frittstående forstørrelsesprogram hvis eleven har det. Hvis eleven trenger mye forstørring, blir det utfordrende å holde oversikten. Det kan derfor være vanskelig å oppfatte hva som skjer i skjermbildet, for eksempel hvis du får melding om at det er feil i programmet ditt.

MakeCode har også en høykontrastfunksjon, men den er ikke imponerende. Her kan det være bedre å bruke mulighetene i Windows med høykontrast eller fargefiltre, eller iOS med zoomfiltre.

Elever som leser visuelt, men som ikke klarer å bruke MakeCodes blokkeditor, anbefales i stedet å programmere micro:bit med en tekstbasert editor. (En editor er et program som brukes til å skrive programkode.) MakeCode har også en teksteditor, men vi anbefaler heller å bruke Python Editor eller Visual Studio Code. Også her er det viktig å prøve ut løsningen med eleven først. Python Editor har mulighet for forstørring, men bare i området der du skriver programkoden.

Verken MakeCodes tekstbaserte editor eller Python Editor fungerer godt nok med skjermleser. Derfor anbefaler vi heller elever som bruke skjermleser å programmere micro:bit med Python i Visual Studio Code. Det er den mest universelt utformede editoren. Notepad++ er en annen editor som fungerer med skjermleser. Statped har en egen "Komme i gang-veileder" for programmering av micro:bit med Visual Studio Code.

Husk:

  • Enkelte elever med moderat synssvekkelse kan bruke MakeCodes blokkeditor, men det må prøves ut først.
  • Enkelte elever med alvorlig synssvekkelse som leser visuelt kan bruke Python Editor. Må prøves ut. Visual Studio Code er et alternativ.
  • Vurder om det er behov for å bruke MakeCode og Python Editor med Windows forstørrelsesprogram, høykontrast eller fargefiltre (Win+U).
  • Vurder behovet for å bruke MakeCode og Python Editor med Zoom kombinert med Zoomfiltre i iOS (Innstillinger > Tilgjengelighet > Zoom).
  • Elever som bruker skjermleser anbefales å bruke Visual Studio Code, fortrinnsvis med skjermleseren NVDA. Et annet alternativ er Notepad++, selv om det gir færre muligheter.

Forslag til undervisningsopplegg

Tips og ideer


 

Side 13 av 22

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!