Progresjon i opplæringsforløpet | www.statped.no

Programmering for elever med nedsatt syn

Progresjon i opplæringsforløpet

Det er i hovedsak fire hovedmåter å programmere på.

Her er et eksempel på en typisk progresjonsplan for opplæringsløpet, og det er vanligvis stigende vanskelighetsgrad på disse:

  1. Analog programmering
  2. Blokkprogrammering med robot, med eller uten fysiske kodebrikker
  3. Blokkprogrammering på skjerm
  4. Tekstprogrammering

Den største utfordringen for punktskriftbrukere er at steg 3 blokkprogrammering er en visuell måte å presentere tekstprogrammeringen på, og er laget nettopp for å være til visuell hjelp. Blokkprogrammering fungerer ikke med leselist, og kan være utfordrende for andre synshemmede. Derfor mangler dette steget i progresjonen for elever som ser for dårlig til å nyttiggjøre seg av det. Når det gjelder steg 4 er det ansett som det vanskeligste for normaleleven, men for en punktskriftbruker er det den programmeringsformen der gapet til de seende er minst.

Dersom en elev har for dårlig syn til å beherske blokkprogrammering på skjerm, men evner å bruke tekstprogrammering, bør man vurdere om det er hensiktsmessig å bruke Statpeds kodebrikker eller om man bør la eleven bruke tekstprogrammering og lære det ordentlig. Statpeds kodebrikker kan være til hjelp som alternativ til steg 3 på veien til tekstprogrammering, men er ikke et mål i seg selv.

Code Jumper er utviklet som et alternativ til blokkprogrammering.

Side 7 av 22

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!