Veileder taktile tankekart

Det praktiske arbeidet med taktile tankekart

Prosedyre for arbeid med tankekart – første gang det blir introdusert

  • Temaet er klart.
  • Nærpersonen kartlegger og gir en skriftlig beskrivelse av aktuell situasjon/tema som er valgt for tankekartet.
  • Nærpersonen danner seg et bilde av hva eleven kan komme til å snakke om for å kunne stille spørsmål/snakke ut fra noe som eleven sannsynligvis kan være opptatt av.
  • Det laminerte arket/eventuelt bokser, som danner utgangspunkt for det ferdige tankekartet, taktile symboler, tomme brikker, lim (limpistol/skolelim), ulikt materiell som kan tenkes komme i bruk, punktskriftmaskin og «tavletyggis» (heftmasse), skal være klart på bordet.
  • Hovedtemaet står skrevet i punktskrift og visuell skrift på en lapp/et taktilt symbol som festes øverst i midten på tankekartet.
  • Det kan være nyttig å ta videoopptak underveis med tanke på å dokumentere eller justere arbeidet. Da må kameraet gjøres klart til opptak på forhånd.

Når dere jobber sammen

  • Eventuelt start videokameraet.
  • Nærperson sier: «I dag skal vi jobbe med/ha noe som heter tankekart. Du kjenner/ser et tomt ark. Vi skal snakke om et ord og hva du tenker på når du hører det». Nærperson gir eventuelt et eksempel.
  • Forklar eleven at dere kommer til å jobbe med samme tema en gang per uke, og at spørsmålene og det dere snakker om, kan være både like og forskjellige.
  • Nærperson eller elev skriver ordene som blir sagt. Vurder ut ifra kjennskap til eleven om man skal snakke og assosiere først og skrive etterpå, eller om man gjør dette samtidig.
  • Lag lapper med punktskrift/taktile symboler av ordene og fest de på tankekartet. Vurder, med bakgrunn i kjennskap til eleven, om det gjøres i fellesskap eller om eleven får en pause i mellomtiden.
  • La eleven skrive, være med å bestemme utforming og hvilke ord som skal stå på kartet.
  • Hvis eleven snakker i lange setninger, lag rom for stopp underveis hvor dere (elev/samtalepartner) skriver ned hovedordene.
  • Elev/nærperson leser ordene fra økten. Vurder om eleven skal lese hva som står, eller om nærperson sier: Her står det...
  • Se på ordene og tenk/snakk med eleven om hvilke kategorier/overskrifter de kan høre under. Skriv ned kategoriene på lapper med punktskrift/taktile symboler og fest.
  • de på tankekartet. Mens dere snakker sammen, plasser ordene under rett kategori (elev eller nærperson).
  • Les tankekartet sammen til slutt.
  • Vurder grad av hjelp slik at det ikke blir et ork for eleven å jobbe med tankekart..

Tips for å evaluere arbeidet med tankekart

I etterkant av hver økt med tankekart kan lærer/nærperson/evt. elev fylle ut:

  • Et skjema med f.eks. kolonner for dato, tema, elevens bidrag, andre opplysninger.
  • Skriv ned hvordan man har gått fram: snakket, pause, skrevet (nærperson eller elev).
  • Skriv dato på tankekartet.
  • Ta bilde av dagens ferdige tankekart.
  • Skriv ut bildet.
  • Bilde av ferdig tankekart med påsatte ord (i punktskrift eller som et taktilt symbol) kan tas i etterkant hver gang for å dokumentere arbeidet. Jevnlige videoopptak av arbeidsøktene kan med fordel gjøres for å evaluere underveis.

Tankekartets betydning for samtalen

  • Gjør det lettere å holde et felles fokus når man snakker sammen.
  • Det kan være lettere å holde fast på en turtaking, hvor eleven også må lytte til det samtalepartneren sier.
  • Det tankekartet kan gi, tilsvarende et visuelt tankekart for de som ser, er en oversikt over det det snakkes om.
  • Kan gjøre eleven mer delaktig ved at det taktile tankekartet bidrar til en fast ramme rundt samtalen.
  • Ved å ta utgangspunkt i elevens egne ord og begreper, kan arbeidet med tankekart hjelpe eleven til å forstå hva det snakkes om.
  • Hjelpe eleven til å sette ord på tanker og følelser.
  • Et tankekart vil kunne inneholde også samtalepartnerens tanker, ideer og følelser. Nedfelt på et tankekart, kan det bli mer oversiktlig for eleven hva som er hans/hennes tanker og følelser og hva som er samtalepartnerens.
  • I samtalen kan det taktile tankekartet gjøre det lettere å få oversikt over og forstå sammenhenger.
  • Kan bidra til at man blir bedre kjent med hvordan eleven tenker og forstår verden rundt seg, ord og uttrykk.
  • Kan avdekke om eleven har en manglende eller annerledes forståelse enn det som er vanlig og forventet.
  • Kunne jobbe med en dypere forståelse der man ser eleven har behov for det, og det kan gjøre det lettere å fortsette og bygge videre der man ser man må jobbe med å utvide forståelsen.
  • Gir mulighet til å ha samtaler over tid hvor man kan jobbe med forståelse, ord og uttrykk.
  • Ved å knytte ord og begreper til taktile symboler eller punktskrift, vil de kunne gjøre det lettere å gjenkalle innholdet.
  • Det kan gi eleven en oversikt over handlingsalternativer i situasjoner hvor eleven ikke selv klarer å se disse. Når handlingsalternativene er nedfelt på et tankekart, kan det bli lettere å gjenkalle og snakke om disse, og hente de fram i aktuelle situasjoner.
  • Samtalen vi kunne føre til en bedre forståelse og aksept av en sosial historie hvis den munner ut i det.

Erfaringer og praktiske tips

Erfaringer viser at det bør jobbes jevnlig med tankekart i starten for at arbeidsformen skal bli godt kjent for elev og lærer. Sett gjerne av fast tid for arbeidet (f.eks. daglig/ukentlig/hver 14.dag).

Hver arbeidsøkt rundt tankekartet vil variere i lengde og må tilpasses hvor lenge eleven klarer å delta. Erfaringer vi har gjort er at arbeid med tankekart kan vare alt fra 20 minutter til halvannen time per økt.

Tidsbruk vil også variere ut fra hvor mye elev og lærer er kjent med prosedyren og hvor aktiv eleven er i arbeidet, spesielt med skriving og å lage kortene som skal festes på tankekartet. Tidsbruk kan også variere med dagsform og hvor i prosessen man er i arbeidet med et tema.

Det går også an å dele opp delelementer i tankekartarbeidet underveis. Da kan en f.eks. ha samtale i en time, og lesing i neste time. Om eleven ikke skriver punktskriften selv, kan lærer ha skrevet hovedord eller setninger til neste time og ordene plasseres i samarbeid under kategoriene de er delt opp i.

Enkelte velger å snakke og skrive noen ord i en time, feste de på tankekartet og ta dette fram og lese det i neste time. Deretter fortsetter samtalen om tema, og nye ord og setninger kan komme til og tankekartet utvides på denne måten.

Bibliotek av ord og setninger

Enten en jobber med samme tema over tid, eller innfører nye tema ofte, kan det være nyttig å tenke gjennom hvordan ord/setninger som er skrevet på kort/lapper i punktskrift, kan oppbevares.

Noen velger å alltid starte med tomt kart (et laminert A3 ark f.eks.) og ut fra dagens samtale, feste aktuelle ord og setninger på tankekartet. Dette tar tid, så mange velger å la ord fra siste økt stå der, og at elev og lærer starter med å lese hva som står og fortsetter samtalen derfra.

Ord som tas vekk fra tankekartet kan for eksempel oppbevares i perm med laminerte A4 ark. Om tankekartet går over tid med samme tema, kan en ha en side for hver underkategori. Ordene fra underkategoriene festes med heftemasse (BlueTac) på arket for underkategoriene de hører til.

Bilde 7 Eks. Perm for ett tema, og en side for hver underkategori.jpg

Side 3 av 3

Arbeidsgruppe

Veilederen er utarbeidet av Gro Aasen, Jorunn Ytrehorn Wiik og Irene Traverso.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!