Veileder taktile tankekart

Hva er taktile tankekart?

Tankekart er et pedagogisk verktøy for å samle, sortere og skriftliggjøre kunnskap og informasjon knyttet til et tema. Til vanlig er tankekart visuelle og gir en grafisk framstilling av et tema eller begrep og sammenhengen mellom disse.

En tradisjonell måte å lage tankekart på, er å skrive et ord midt på et ark, trekke linjer fra ordet og skrive nye ord som assosieres med det første ordet. Taktile tankekart følger de samme prinsippene, men tankekartet utformes taktilt med ord i punktskrift og kan ha ulike typer utforming. Taktile tankekart kan derfor brukes av elever med synsnedsettelse eller blindhet og vil kunne bidra til at eleven kan få en større forståelse, og være et redskap for å støtte og supplere kommunikasjon.

Hvordan tankekart utformes kan i stor grad bestemmes og utvikles i samarbeid med den enkelte elev. Utformingen henger sammen med elevens lesekompetanse, grad av forståelse og hvordan eleven får oversikt og lærer.

Hvorfor taktile tankekart?

Begrepslæring og forståelse

  • Øke forståelse for ulike begreper og sammenhenger.
  • Øke funksjonelle språkferdigheter og sosial forståelse av eget miljø.
  • Gi meningsfulle leseropplevelser som er nært knyttet til elevens hverdag.

Mål for læringsutviklingen til eleven

Taktile tankekart kan være til hjelp når det settes mål for læringsutviklingen til den enkelte elev. Noen ganger er forventningene til eleven for lave fordi noen elever kan trenge litt lengre tid enn andre for å nå målene. Samtidig får mange et godt språk som kan føre til en overvurdering av ferdigheter og for høye krav. Å kunne tilrettelegge individuelle mål for læring ut fra hva den enkelte forstår ut fra alder, modning, erfaringer og kognitiv utvikling er viktig, og ikke alltid lett.

Kartleggingsverktøy

Et stort begrepsrepertoar er ikke ensbetydende med at eleven forstår innholdet i alle ordene. Det kan være vanskelig å vite hva en elev legger i et begrep, om det er generalisert, eller om eleven har sin egen personlige forståelse som ikke samsvarer med hvordan begrepet brukes i samfunnet. Mangel på, eller annerledes sensoriske erfaringer, kan også gjøre at eleven legger et annet innhold i et begrep enn det som er vanlig å gjøre.

Erfaringer fra tankekartarbeid er at samtaler om temaene avdekker «hull» i forståelse, misforståelser og manglende erfaringer hos elever innen gitte tema. Tankekartarbeidet har da kunnet fungere både som et kartleggingsverktøy for å oppdage slike feiloppfatninger, og å sette videre målsettinger i opplæringen.

Begrepseksempler

Armhevinger

En elev som skulle forklare ordet, viste det ved å strekke armene over hodet. Det er en bokstavelig forståelse av begrepet. Uten visuell informasjon visste ikke eleven hvordan armhevinger normalt utføres.

Skog

En elev var på tur i skogen og ble oppfordret til å kjenne på et tre. Eleven syntes treet var veldig flott og spurte: «Er det flere trær i denne skogen?» Som seende er det en selvfølge at en skog består av mange trær, men denne eleven hadde sannsynligvis ikke oppfattet at begrepet skog er avhengig av mer enn ett tre for å kalles skog. For eleven besto skogen mest trolig av inntrykk fra andre sanser i form av lyder, lukter og følelsen av stien under beina.

Hvordan kan taktile tankekart utformes individuelt?

Slik kan det se ut

Bilde 1 Punktskrift og lapper på A3 ark.jpg

Punktskrift på lapper på A3-ark.

Bilde 2 Taktile symboler og punktskrift.jpg

Taktile symboler og punktskrift.

Bilde 3 Lese og plassere ord og setninger under kategorien eleven mener de hører til.jpg

Lese og plassere ord og setninger under kategorien eleven mener de hører til.

Bilde 4 Bruk av bokser til å kategorisere.jpg

Bruk av bokser til å kategorisere.

Bilde 5 Eksempel på ord og setninger sortert i bokser. Tema Besøk på tivoli.jpg

Eksempel på ord og setninger sortert i bokser. Tema: Besøk på tivoli.

Bilde 6 Tankekart i punktskrift (timeplan i punkt ligger over tankekartet) (1).png

Tankekart i punktskrift (timeplan i punkt ligger over tankekartet).

Valg av tema for tankekartet

  • Baserer seg på kartlegging av elevens interesser, behov og forståelse av omverdenen, og nærpersoners kunnskap om hva som er viktig for eleven.
  • Det er en fordel å starte med et tema eleven finner interessant, slik at dette er noe han/hun ønsker å jobbe med. Etter å ha etablert en god arbeidsmåte, slik at eleven er kjent med framgangsmåte og innhold, vil man også kunne velge tema nærpersonene ser er viktig å jobbe med.Noen velger å jobbe med ett tema over lengre tid, men det er også mulig å jobbe over kortere perioder med ett tema.
  • Ved å ta eleven med i drøfting og valg av tema og underkategorier, blir eleven mest mulig delaktig gjennom hele prosessen.
  • Når eleven først vet hva tankekart er, vil eleven selv kunne komme med forslag til egne tema han/hun ønsker å utforske gjennom bruk av tankekart.
  • Eksempler på tema kan være: å være sammen med andre i friminuttet, fly, påske, karuseller, flytte i egen leilighet, hvem gjør hva på skolen, hvordan snakke med andre om ting, hva kan jeg gjøre sammen med hvem o.l.

Side 2 av 3

Arbeidsgruppe

Veilederen er utarbeidet av Gro Aasen, Jorunn Ytrehorn Wiik og Irene Traverso.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!