Bruk av smartklokker for elever med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker | www.statped.no

Bruk av smartklokker for elever med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker

En smartklokke kan brukes til å strukturere og planlegge dagen din. På en enkel og diskré måte kan du dermed få tilgang til viktig informasjon via klokken på armen. 

Fakta og tilgjengelighet

Et barn som sitter i klassen og ser på klokken han har på armen.

Kategori: Ervervet hjerneskade, Sammensatte lærevansker, Autismespekter, AD/HD, Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Ungdomstrinnet, Videregående, Voksne, Artikler, Struktur, Kognitive ferdigheter, Pedagogisk bruk av teknologi

Det finnes mange ulike smartklokker på markedet. ikke alle smartklokker har funksjoner vi beskriver her. Undersøk om smartklokken har de funksjonene som du trenger og er kompatibel med telefonen du har. 

Hvorfor bruke smartklokke?

Personer med utfordringer knyttet til oppmerksomhet og konsentrasjon trenger ofte støtte for   å få oversikt, planlegge og gjennomføre oppgaver. Det er viktig for dem å få verktøy som på en fornuftig og effektiv måte kan bedre hverdagen. En smartklokke kan bidra til dette samtidig som den gir en inkluderende opplevelse for eleven, fordi klokke er vanlig å bruke. 
 
Smartklokker kan brukes til å få påminnelser om avtaler og gjøremål gjennom dagen eller uken. Ved bruk av kalenderfunksjonen kan eleven legge inn oppgaver og gjøremål på et bestemt tidspunkt eller en bestemt dag. Påminnelser og varslinger som aktiveres i kalenderen på en av enhetene, kan sendes trådløst til den andre. I tillegg kan smartklokken gi varsler om blant annet anrop og SMS. Disse opplysningene kan brukes til å strukturere og planlegge dagen din. På en enkel og diskré måte kan du dermed få tilgang til viktig informasjon via klokken på armen. 

Bruk av smartklokke kan bidra til å:

  • gi elevene en forutsigbar skolehverdag
  • sikre god kommunikasjon mellom elev og lærer
  • forbedre og/eller øke aktivitetsnivået hos barna
  • redusere stigmatisering og synliggjøring av funksjonstap

Erfaringer fra skoler som har brukt smartklokke:

  • Elevene som får utarbeide kalenderen og planlegge sin egen tid, får økt motivasjon i skolearbeidet.
  • Elevene opplever en økt tidsforståelse og bedre muligheter til å disponere egen tid.
  • Lærere sier at funksjonstap blir mindre synlig, og klokken har en tøff design, noe som fører til økt status og at eleven ikke skiller seg negativt ut.
  • Lærere opplever at elevene trenger mindre hjelp til å komme i gang med oppgavene.
  • Lærere opplever mindre mas fra elevene når uforutsette ting skjer, og at elevene virker roligere og mer konsentrerte om arbeidsoppgaven.
  • Læreren kan gi beskjed til elever med en gang. Elevene møter opp til riktig tid, og det reduserer uroen i klassen.
  • Det kan ta lang tid å få gode rutiner på at elevene skal utvikle egne kalendere, men etter hvert blir dette enklere.

Suksesskriterier

Det er hensiktsmessig å benytte standard programvare som ligger i operativsystemet på smarttelefonen og klokken fordi det gir bedre stabilitet og informasjon fra den ene enheten til den andre, og synkroniseringen gjennomføres med en større grad av sikkerhet. 

Det er viktig at elev, lærer og foresatte har god kjennskap til bruken av smartklokka. Det gjelder flere områder som 

  • Oppdateringer
  • rutiner for å legge inn informasjon i kalender eller andre apper
  • rutiner for å lade
  • pedagogisk bruk

"Getting things done"

I oppstartsfasen kan det være nyttig å benytte seg av metoden “Getting Things Done” (GTD) for å etablere gode rutiner på hvordan verktøyet kan brukes til å bedre hverdagen.
GTD er et fleksibelt system der du kan plassere ideer, gjøremål og forpliktelser i e
t system “utenfor hodet” slik at du frigjør kapasitet til å få gjort ting og være kreativ. Ved å bruke et system man stoler på, kan man senke stressnivået og øke produktiviteten.

Metoden GTD har fem trinn. Først samler man inn alle ideer, oppgaver og gjøremålet inn i systemet. Deretter behandler man alle gjøremål, oppgaver og ideer og organiserer disse for å få oversikt. De to siste trinnene i metoden er å revidere og utføre ideene, oppgavene og gjøremålene.

Les mer om GTD

Les mer:
Allen, D. (2012). Getting Things Done: The art of stress-free productivity. London; Penguin Books.

Smarttelefon for unge med ADHD. Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/regional-kompetansetjeneste-for-autisme-adhd-tourettes-syndrom-og-narkolepsi-helse-sor-ost-rkt/materiell-og-publikasjoner-fra-rkt

“Fra kaos til kontroll i skolehverdagen” 2016. Kongsbergregionen, NAV arkivnr.:15-/370-2

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!