Synets betydning ved lesing og skriving

Lesing starter med visuell analyse. For i det hele tatt å kunne avkode det skrevne ord er det en rekke synskvaliteter som spiller inn: visuell oppmerksomhet, fiksering,sakkader, konvergens, akkomodasjon, samsyn, skarpsyn, visuell gjenkjenning og formsans. Jo flere av synskvalitetene det er utfordringer med, jo større kan vanskene bli. Noen av synskvalitetene gir likevel større konsekvenser for lesing enn andre. 

Forenklet kan vi dele synet i tre deler: øyeeplet, synsbanen og synssenteret. I synssenteret bakerst i hjernen blir synsinntrykkene tolket, og vi kan forstå hva vi ser. Leseprosessen er avhengig av at hele synsapparatet, fra øyeeplet, gjennom synsbanen og til synskorteks bak i hjernen fungerer som det skal. Dersom det ut fra kartlegging og utredning blir funnet svakheter eller mangler på et eller flere av stedene, må det settes inn tiltak.

Å lese involverer både den sensoriske, motoriske og perseptuelle delen av vår synssans. Både store og små synsforstyrrelser vil gi belastninger ved lesing og leseferdigheten. Det viktigste ved lesing er å forstå innholdet i teksten. Er det noe ved synet som gjør at deler av leseprosessen svikter, kan det være muligheter for at barnet ikke forstår innholdet i teksten

Barn med visuelle lesevansker kan ha redusert motivasjon, utholdenhet og konsentrasjonsevne ved lesing og skriving. Ofte er barna lite bevisst vanskene sine. Mange beskriver ikke synsproblemer selv, men uttrykker heller at lesing og skriving er kjedelig. De kan ofte trenge hyppige korte pauser, men det kan være vanskelig for dem å ta initiativ til dette.

Motorisk uro/atferdsvansker/konsentrasjonsproblemer kan bli symptomene som synes for omverdenen.

To av de mest fremtredende synsvansker i forbindelse med “usynlige og uforståelige vansker” med lesing, kan sammenfattes som samsynsvansker og øyemotoriske vansker.

Samsynsvansker

Samsyn oppstår når synsaksen fra begge øynene rettes presist mot samme punkt, slik at synsinntrykket fra hvert øye registreres i hjernens synssenter som ett samlet bilde. Mange barn med samsynsvansker kan oppleve at utfordringer oppstår etter anstrengelse, mens for andre er vansken konstant.

Typiske årsaker til samsynsvansker:

  • Ulikt skarpsyn (visus) på høyre og venstre øye
  • Skjeling (fori eller tropi)
  • Redusert evne til å stille skarpt på ulike avstander (akkomodasjon)
  • Redusert evne til å holde blikket samlet på nært hold (konvergensevne/konvergensinsuffisiens)

Samsynsvansker kan oppleves ulikt. Det kan være utfordrende å holde blikket samlet, bokstavene kan hoppe og flytte på seg og det kan oppstå dobbeltsyn, da bildene fra øynene ikke overlappes. Hodepine og smertefølelse i/rundt øynene kan oppstå.

Ved konstant skjeling (tropi) kuttes synsinntrykket fra det skjelende øye ut slik at barnet får synsinntrykk kun fra ett øye. Dersom øynene bytter på å skjele slik at barnet opplever et alternerende syn, kan det føre til at blikket hopper i teksten og barnet må lete for å finne tilbake. Skjeling er hos noen til stede hele tiden, mens det hos andre kan fremkomme når systemet blir overbelastet.

Øyemotoriske vansker

Visuell lesing krever mye av synets finmotorikk. Øyebevegelsene skal foregå kjapt, presist og vare over tid. De finmotoriske bevegelsene som fiksering, sakkade- og følgebevegelser bør fungere så godt som mulig.

Øyemotoriske forstyrrelser gjør at elevene må anstrenge de normalt refleksstyrte øyemusklene for å unngå visuelle forstyrrelser ved lesing. Den belastende leseprosessen resulterer for mange i fysiske plager som blant annet tretthet, hodepine og smerter i og rundt øynene. Mange kan oppleve problemer med innholdsforståelsen, da konsentrasjonen går til å utføre den tekniske delen av lesingen.

Typiske tegn

Barn med visuelle lesevansker opplever problematikken på ulike måter. Det aktuelle barnet kan ha alt fra ett symptom og opp til flere. Under er det listet opp de hyppigste tegnene som kan observeres. Mange av symptomene kan oppstå og noen ganger forveksles med andre årsaker til lesevansker.

  • oppfatter bokstavene på feil sted
  • blikket lander på feil linje
  • hopper ofte over ord og bokstaver i tekst
  • har lav utholdenhet ved lesing og nærarbeid
  • store utfordringer med avskrift
  • dekker til et øye når det leses
  • usystematiske rettskrivingsfeil (slurvefeil)
  • bruker lang tid på å lese eller er altfor raske og overflatiske, slik at det blir unøyaktig og de ikke får med seg innholdet.
  • Ikke forventet progresjon i lesing – tross tiltak
  • Klumsete, skjeler, myser, klager over hodepine, blir unormalt sliten, utholdenhetsvansker, konsentrasjonsvansker, "apekatten i klasserommet".

 Tiltak

For barn som strever med lesing og skriving anbefaler vi alltid at synet sjekkes hos øyelege eller optiker.

Digitale verktøy kan være en god støtte for mange elever som strever med visuelle lesevansker. Det å kunne forstørre teksten, endre fargekombinasjonene på skjermen, øke mellomrommet mellom bokstaver, ord og linjer og det å kunne få tekst lest opp, er noe av det som enkelt kan gjøres på ulike digitale enheter. Det finnes gode tilpasningsmuligheter både i Windows og på iPad.

Noen kan ha nytte av optikk (brille), men det er ikke løsning for alle.

I kommuner hvor PPT mangler kompetanse på området, og tiltak fra optiker eller øyelege ikke har gitt ønsket resultat kan Statped bistå. PPT kan søke om utvidet tiltaksrettet utredning av synsfunksjonen. 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!