Matematikk som følgevanske

Å mestre matematikk krever mange ulike kunnskaper og ferdigheter. Elever med lærevansker trenger tilrettelegging som er tilpasset deres utfordringer for å forebygge matematikkvansker.

Matematikkvansker som følge av læringsutfordringer

Å mestre matematikk krever mange ulike kunnskaper og ferdigheter. Dersom elever med ulike læringsutfordringer ikke blir møtt med egnet tilrettelegging, er sannsynligheten stor for at de vil utvikle matematikkvansker. En del elever har mer enn én utfordring eller vanske. Disse strever ofte mer i matematikkfaget enn vanskene hver for seg skulle tilsi. Elever kan dessuten ha spesifikke matematikkvansker både samtidig med, og uavhengig av andre læringsutfordringer.

God matematikkopplæring krever kompetanse om matematikk som fag, kartlegging og formidling. Her beskriver vi kort hvordan noen vanlige pedagogiske utfordringer kan påvirke elevers matematikklæring, og nevner noen prinsipper for undervisning som kan egne seg for å møte disse utfordringene.

Illustrasjonsfoto: En elev sitter ved et bord og jobber med tall og figurer. Læreren følger med.
Tall og figurer: Ulike læringsutfordringer krever tilrettelegging, hvis ikke er sannsynligheten stor for at eleven utvikler matematikkvansker. Foto: Colourbox.

Lese- og skrivevansker

Noen elever har vansker med avkoding selv om lytteforståelsen er god. Dette kjennetegner særlig dyslektikere. Andre elever leser teknisk bra, men får ikke med seg innholdet i det de leser. Dette er typisk for elever med språkvansker. For noen er både avkoding og leseforståelse vanskelig.

Matematikkfaget har en rekke språklige komponenter som er med på å danne grunnlag for mestring i matematikk. Vansker med å lære begreper, lese og skrive vil derfor komplisere opplæringen.

Prinsipper for tilrettelegging:

  • Utredning av lese/skriveferdigheter kan være nødvendig for å finne frem til rette tiltak for matematikkmestring.
  • De fonologiske vanskene som kan ligge bak at noen strever med lesing og skriving kan også påvirke evnen til å formulere løsninger og fremgangsmåter når de tenker.  For disse elevene er det særlig viktig å øve på å sette ord på egen problemløsning i matematikk.

Språkvansker

Allsidige erfaringer knyttet til begreper, tall og telling er nødvendige forutsetninger for å utvikle gode matematiske ferdigheter. Erfaringene og sanseinntrykkene gir støtte til begrepsforståelse og begrepsdannelse.


Språkvansker kan være lette å overse i skolealder, fordi barna som oftest har utviklet et tilfredsstillende hverdagsspråk. I matematikken betyr ord imidlertid ofte noe annet eller har et mer presist innhold enn i dagligspråket. En delvis eller mangelfull begrepsforståelse fører derfor lett til misoppfatninger. I tillegg er elever med språkvansker ofte lite deltakende i muntlig undervisning. Dette blir en tilleggsutfordring, siden vi vet at det å sette ord på hvordan man tenker er vesentlig for utvikle seg i faget matematikk.

Prinsipper for tilrettelegging:

  • Skap et inkluderende og trygt klassemiljø der alle tør å bruke sin stemme.
  • Arbeid systematisk med begreper som inngår i matematikken.
  • Koble matematikkspråket til elevens erfaringer.

Flerspråklighet

Det kan være komplisert å kartlegge matematikkferdighetene dersom eleven har et annet førstespråk enn norsk.

Spørsmål som er viktig å få avklart:
• Har barnet mangelfull språkforståelse på norsk, enten på grunn av for lite erfaring med norsk språk eller på grunn av en utviklingsmessig språkvanske?
• Skyldes vanskene med matematikk et annet kulturelt erfaringsgrunnlag som det ikke tas hensyn til i undervisningen?

Prinsipper for tilrettelegging:

  • Det bør sikres at erfaringsreferansene som brukes i matematikkundervisningen er kjente og knyttet til relevante erfaringer eleven har.
  • Eleven bør oppfordres til også å tenke på/aktivere sitt morsmål i matematisk problemløsning.

Vær oppmerksom på at flerspråklige barn og unge også kan ha lærevansker eller andre læringsutfordringer som ikke har sammenheng med flerspråkligheten.

Les mer om flerspråklighet på statped.no

Konsentrasjonsvansker

Elever med konsentrasjonsvansker strever ofte med å:

  • få med seg innhold i oppgaver og instrukser
  • skille mellom relevant og irrelevant informasjon i en oppgave
  • planlegge og organisere oppgaveløsning
  • huske instruksjoner og viktige trinn i oppgaven
  • opprettholde oppmerksomheten under arbeidet
  • sjekke om svaret gir mening

Dette likner på utfordringene elever med språkvansker har i møte med matematikkfaget – de kan gå glipp av vesentlig informasjon og strever med å automatisere kunnskap.

Prinsipper for tilrettelegging

Dette er elever som har store utfordringer med vedvarende oppmerksomhet når de ikke finner lærestoffet interessant.


Tilretteleggingen bør derfor handle om å gjøre lærestoffet mer fengende, relevant og lettere tilgjengelig:

  • Koble lærestoffet til elevens egne erfaringer og interesser.
  • Ha gode rutiner for å sjekke om eleven har oppfattet beskjeder og instrukser.
  • Bruke visuell og konkret støtte. Det gjør formidlingen mer variert og bidrar til at det er lettere å få med seg muntlige instrukser.
  • Struktur og forutsigbarhet gir viktig støtte:
    -Ha kjente og tydelige signaler for oppmerksomhet ved viktige beskjeder.
    -En systematisk oppbygging av opplæringsøktene vil gi oversikt og hjelpe eleven til å holde oppmerksomheten.
    -Ha avtaler om hva eleven skal gjøre når han eller hun mister oversikten.

Hukommelsesvansker

Arbeidsminnet kan beskrives som evnen til å holde på informasjon i en kort periode samtidig som informasjonen bearbeides. Langtidsminnet kan vi tenke på som kategorisert og lagret kunnskap. Noen elever har vansker med å hente frem kunnskap fra langtidsminnet. Andre strever mer med at informasjonen forsvinner før de får bearbeidet den (arbeidsminnet). Vansker med minnefunksjoner påvirker mange forhold i livet der det kreves organisering og planlegging, som problemløsning i språklige oppgaver, hoderegning og automatisering av regneoperasjoner og prosedyrer.

Prinsipper for tilrettelegging

For elever som strever med å huske kan man avhjelpe eller kompensere for vansken ved:

  • Å legge vekt på utforskning fremfor regning og prosedyrer kan gjøre det lettere for eleven å forstå og huske lærestoffet. Be eleven prøve ut egne løsningsmetoder i stedet for å forholde seg til ferdige løsningsprosedyrer.
  • Å gi visuelle representasjoner og elevens egne tegninger kan avlaste arbeidsminnet i læringsarbeidet.

Rom og retningsvansker (visuospatiale vansker)

Rom og form er sentrale elementer i matematikken. Visuospatiale ferdigheter handler om å:

  • se for seg hvor ting er plassert i rommet
  • oppfatte en helhet som sammensatt av deler
  • se for seg og forstå objekter fra ulike perspektiv

Dette skaper mentale strukturer og bilder som er viktige for utviklingen av matematisk forståelse.

Prinsipper for tilrettelegging

Denne elevgruppen har nytte av å få hjelp til å strukturere visuell informasjon:

  • Gi forklaringer som knytter lærestoffet til forkunnskaper og praktiske eksempler.
  • Bruk konkreter for å vise sammenhengen mellom objektene og hvordan de fremstilles som bilder og illustrasjoner på papiret eller dataskjermen.
  • Enkle huskeregler kan hjelpe elever å få orden på begreper de ofte blander, som høyre/venstre eller navn på vanlige geometriske figurer. Bruk gjerne eksempler fra elevens egen hverdag.

Vansker med å bruke kunnskap på nye måter (flytende resonneringsvansker)

Elever som strever med abstrakt forståelse har ofte vansker med å:

  • Se forbindelser mellom ulike områder i matematikkfaget.
  • Bruke lært kunnskap fleksibelt og i nye sammenhenger.
  • Skille vesentlig fra uvesentlig informasjon i oppgaver og lærestoff.

Disse elevene kan ha normal evne til å automatisere regneoperasjoner og prosedyrer, men vil streve med forståelse og fleksibel bruk av det de har lært. Matematikkvansker med bakgrunn i flytende resonneringsvansker kommer derfor ofte først til uttrykk når elevene blir eldre og behovet for dybdekunnskap og abstraksjon øker.

Prinsipper for tilrettelegging

Å kunne gangetabellen og regneprosedyrer er fint, men hjelper lite dersom en ikke kan finne det riktige regnestykket for å løse en praktisk utfordring.

Tilrettelegging for denne elevgruppen handler derfor mye om å bygge forståelse:

  • Lage modeller av tekststykker og illustrere prinsipper og sammenhenger ved hjelp av enkle tegninger og konkreter.
  • Legge inn små variasjoner ved repetisjon av fagstoff, slik at elevene ikke kan løse oppgavene ved å følge oppskrifter blindt.
  • Være opptatt av å vise sammenhenger mellom de ulike delene av lærestoffet. Eksempelvis kan ulike strategier for å løse multiplikasjonsstykker illustreres ved hjelp av forskjellige rektangler, se nettsiden til youcubed
  • Samarbeide med eleven om en digital oppskriftsbok som gir fremgangsmåter for å løse forskjellige oppgavetyper, for eksempel tekstoppgaver.

Generelle lærevansker

Betegnelsen generelle lærevansker brukes når elever har tydelige utfordringer innenfor de fleste opplæringsområder. Vanskene har utgangspunkt i mangelfull eller forsinket utvikling, og debuterer alltid i barndommen.

Prinsipper for tilrettelegging

En variert tilnærming til lærestoffet kombinert med ekstra tid vil være vesentlig for å gi denne elevgruppen god opplæring:

  • Bruk av konkreter og barnets egne praktiske erfaringer.
  • Systematisk arbeid med de grunnleggende matematiske begrepene.
  • Økt bruk av gjentakelser med små variasjoner for å utvide forståelsen og legge til rette for at eleven kan bruke kunnskapen på flere områder i matematikken.

 

Nedsatt arbeidstempo (prosesseringshastighet)

Å bruke lang tid til å forstå, bearbeide og utføre oppgaver kan gjøre det vanskelig å lagre ny informasjon og hente ut informasjon fra langtidsminnet. Det blir vanskelig å gjenkalle faktakunnskap og regneprosedyrer, og å fullføre arbeidsoppgaver. Dette gjør at elever med lavt arbeidstempo får færre repetisjoner enn de andre elevene. En elev som opplever å aldri bli ferdig kan bli stresset, få lav selvtillit og/eller bli engstelig.

Prinsipper for tilrettelegging:

  • Sørge for gjentakelser med litt variasjon i muntlig undervisning: Læreren kan for eksempel spørre om noen kan forklare det som ble gjennomgått med egne ord.
  • Gi ekstra tid til oppgaver og prøver.
  • Blande inn elementer fra lærestoff en tidligere har jobbet med i det nye for å øke antall repetisjoner. Legg for eksempel inn brøkuttrykk i geometriske oppgaver.

Synsvansker

Sterkt nedsatt syn kan gjøre det vanskeligere å nå flere av kompetansemålene i matematikkfaget. Noen mål krever observasjon og praktisk handling (orientere seg i terrenget med kart og kompass) og at eleven kan beskrive eller vurdere visuelle objekter. Elever med sterkt nedsatt syn har et annet erfaringsgrunnlag enn normalseende. Det at de husker bilder og former på en annen måte, kan gjøre det vanskelig å snakke med normalseende om matematisk problemløsning og resonnering.

Prinsipper for tilrettelegging:

  • Sikre at eleven får godt og riktig lys i arbeidssituasjonen.
  • Snakk med eleven om det som skjer i aktiviteter og sosiale situasjoner.
  • Finn ut hva som er hensikten med læringsmålene, og juster og tilpass dem for den synshemmede.
  • Sørg for at læremateriellet er tilpasset elevens nedsatte syn og utfordringer med rom og retning.
  • Bruk alternative tilnærminger til oppgaver når det er nødvendig for at eleven kan få vise hva den kan og forstår.
  • Sørg for tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse innenfor de ulike temaene i matematikken.

Mer informasjon om syn finner du på våre nettsider. 

Hørselsvansker

Å lese og skrive tall er annerledes enn å lese og skrive ord. Oppgaven med å lese og skrive et tall handler ikke bare om å huske tallet, men å forstå innholdet og hva det representerer. Hørselshemmede kan ofte huske prosedyrer, men mangle dybdeforståelse. Det er lett å undervurdere betydningen av hørselsutfordringene når det gjelder å få med seg informasjon og å delta i muntlig undervisning. Mangelfull tilrettelegging kan medføre noen av de samme utfordringene som møter elever med språkvansker eller konsentrasjonsvansker.

Prinsipper for tilrettelegging:

  • Det er viktig å sikre at hørselshemmede får tilstrekkelig og variert erfaring med telling for å utvikle god forståelse.
  • Hørselshemmede har ofte vansker med å lære ting i rekkefølge (sekvensielt minne), noe som gjør det vanskelig å lære tallord, tallrekka og multiplikasjonstabellen. Det kan derfor være lettere for hørselshemmede elever å lære å telle på tegnspråk.
  • Vansker med å lære ting i rekkefølge får store konsekvenser for arbeidsminnet. Eleven trenger hjelp til å skille de ulike opplysningene i oppgaven fra hverandre for å få bedre oversikt over sammenhengen.
  • Aktiv bruk av konkreter, bilder og illustrasjoner som støtte i undervisningen hjelper eleven å utvikle indre forestillinger som gjør det lettere å forstå og huske lærestoffet.
  • Det er viktig å gi eleven tilstrekkelig tid og mulighet til å utrykke sin matematiske forståelse, verbalt og/eller med tegnspråk.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!