Frem til nå har norske barn og unges vansker med språk blitt definert og forstått på ulike måter. Det har ført til et uoversiktlig og ulikt tjenestetilbud til denne gruppen. Mange forskjellige fagfelt innenfor helse og opplæring vil kunne være involvert i oppfølgingen av disse vanskene og initiativtakerne bak studien så derfor behovet for en enhetlig terminologi.
Barn og unge med DLD kan også ha sameksisterende vansker, for eksempel oppmerksomhetsvansker, motoriske vansker, lese- og skrivevansker og atferds- og emosjonelle vansker. Lave kognitive ferdigheter hos barnet var tidligere et eksklusjonskriterium. Kriteriet er nå tatt bort. Det vil si at man kan ha lave kognitive ferdigheter, men óg samtidig ha DLD.
En språkforstyrrelse kan også være en del av en biomedisinsk tilstand (for eksempel Down syndrom, autisme eller utviklingshemming). Det anbefales da at det kalles språkforstyrrelse assosiert med “X”, der X henviser til den biomedisinske tilstanden. Disse barna kan ha behov for spesifikke tiltak dersom de har vansker med språk, tale og kommunikasjon.
Les om mer om hva er utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)
Den norske studien ble gjennomført av en arbeidsgruppe fra Universitetet i Oslo, Frambu, Nord Universitet, Statped og Universitetet i Bergen. To grupper ble invitert til å delta. Én gruppe med fagpersoner og én gruppe bestående av personer med språkvansker eller deres nærmeste.
Les mer om arbeidet som er gjort i studien på Catalise Norge.
Resultatet fra studien er publisert i sin helhet i en artikkel i Norsk Tidsskrift for Logopedi.