Skolestart for barn med DLD – råd til en førsteklasselærer

Barn som har vansker med å forstå og uttrykke seg på en slik måte at det går ut over læring og sosialt liv, og som har disse vanskene også etter at de har fylt fem år, har kan ha en utviklingsmessig språkforstyrrelse, også kalt DLD (Developmental Language Disorder). Les mer om DLD her. For barn med DLD kan skolestart være ekstra krevende.

Nye språklige krav

Alle skolestartere møter høyere språklige krav på skolen enn i barnehagen. Språket er i større grad abstrakt og avansert. For elever med DLD vil overgangen være ekstra stor, og de vil ofte komme til kort i møtet med nye begreper og informasjon. Et barn uten DLD vil som regel mestre denne overgangen greit, men elever med DLD vil ha behov for støtte fra lærer til å møte kravene slik at overgangen blir best mulig.

Råd 1: Bevissthet om egen språkbruk

• Se på eleven når du snakker.
• Gi klare og tydelige beskjeder, én om gangen.
• Repeter og forklar ord og begreper flere ganger
• Taletempo – snakk rolig så får elevene tid til å oppfatte

– Vær tydelig når barnet har språkforstyrrelser | www.statped.no

Råd 2: Bruk visuell støtte

Elever med DLD har behov for at du viser dem hva du snakker om. For å støtte språkforståelsen til elever med DLD bør man visualisere både innholdet i dagen og i selve undervisningen. Dette gjør det enklere for eleven å forstå hva temaet for timen er, og å koble seg på hva som skal skje og når det skal skje.

Det finnes mange ulike måter å bruke visuell støtte på. Har du en elev med DLD i klassen bør du ha en dagsplan som illustrerer med bilder eller symboler hva eleven skal gjøre, hvor, når og med hvem. Det kan være lurt å også visualisere arbeidsøkter, slik at eleven har oversikt over hva som skal gjøres i timen. Dersom eleven med DLD skal noe annet enn resten av klassen i løpet av dagen, er det lurt at eleven har tilgang til en egen dagsplan. Noen av elevene vil ha behov for visuell støtte i garderoben av hva de skal ha på når de går ut. Det sparer tid i påkledningssituasjon slik at de raskere kommer seg ut og i gang med lek.

For barn med DLD er det ofte vanskelig å ta til seg informasjon fra undervisningen om den kun presenteres muntlig/verbalt. Den visuelle støtten er derfor avgjørende for at eleven skal fange opp, bearbeide og huske informasjon som blir gitt. Det er viktig å huske på at det kan være utfordrende å sortere ut hva som er relevant informasjon. Hjelp eleven derfor ved å kun visualisere det som formidles akkurat da.

Ikke all visuell støtte er god støtte. Det som presenteres og er tilgjengelig for eleven er avgjørende for hva hen får med seg. Tenk derfor over hva det undervises i og hva slags visuell støtte som er relevant. Kanskje er ikke tierremsene relevant å ha fremst i klasserommet når elevene lærer om årstidene.

Noen skoler kjøper tilgang til ulike databaser med symboler og illustrasjoner, noen lærere bruker google. Det finnes også nettsider med gratis innhold, for eksempel bildstod.se. Prøv å finn «rene» bilder hvor det er lett å forstå hva bildet illustrerer. Unngå bilder med for mye informasjon om gangen.

Råd 3: Om begynnende lese- og skriveopplæring

Småtrinnet er den kritiske fasen i lese- og skriveopplæringen for alle elever. Når barn med DLD skal lære seg å lese og skrive er det viktig at eleven klarer å lytte ut enkeltlyder i ord før man begynner å jobbe med bokstaver. I arbeid med å lære å lytte ut lyder kan eleven også ha behov for at du støtter med bilder. Bildet under viser eksempel på hvordan du kan visualisere hva første lyd er.

Selv om enkelte elever med DLD kan avkode ord relativt godt, kan de likevel ha vansker med å forstå det de leser. Det er derfor viktig å koble eleven på hva teksten handler om gjennom arbeid med førforståelse og ord/begreper. En bør ikke være for opptatt av rask bokstavinnlæring, men følge og legge til rette for å fremme elevens generelle språkutvikling.

Råd 4: Husk at friminutt, lek og SFO/AKS også stiller høye språklige krav

Friminutt og frilek kan by på misforståelser for barn med DLD. Det kan være lurt å gjennomgå regler i ulike regelleker for barna og kanskje hjelpe dem å komme i gang med noe felles. Barn med DLD kan misforstå når leken endres og oppfatte det som at de blir utestengt eller at de andre bare går. Det kan derfor være lurt av de voksne å hjelpe til i friminuttet og kommentere/veilede om leken endret seg og barnet ikke fikk det med seg. Eksempel: «nå ser det ut som at de ønsker at du skal være med å løpe». SFO/AKS er av samme årsak som friminutt og frilek vanskelig for barn med DLD. Det er derfor viktig at de ansatte her har kjennskap til elevens utfordringer.