God start på ungdomsskolen med erfaringer fra barneskolen

Gode erfaringer og systematisk innsats gjør at Marley Maria (12) lærer og trives på barneskolen. Nå skal erfaringene sikre overgangen til ungdomsskolen.

Marley Maria og Tone Aarum
Marley Maria Sterri Nuñes og Tone Aarum, kontaktlærer ved Sande skole

I den lille bygda Sunndalsøra blir vi møtt med et stort smil. Den livsglade jenta i den motoriserte rullestolen er raus med det. Marley Maria er opptatt av de samme tingene som ungdommer flest. Hun chatter med folk rundt seg, er glad i musikk og elsker å være med i koret. Og skolen. Det å være syk er litt krise, for da får hun ikke vært på skolen.

Men trivsel og lærelyst kommer ikke av seg selv. Hva skal til for å komme dit? Svaret er like enkelt som det er vanskelig; å skape trivsel og trygghet som grunnlag for læring.

Sande skole og den lokale PP-tjenesten har satt sin ære i at jenta med CP og store hjelpebehov skal ha det best mulig. Og Statped har støttet siden Marley Maria gikk i barnehagen med fokus på synsvanskene hun har. Men hva er nøkkelen til å få det til og komme i gode spor? Og hva med overgangen til ungdomsskolen? Vi har snakket med laget rundt Marley Maria.

Trygghet er fundamentet

For mor Monica Sterri Jerahuni er det et enkelt svar på hvorfor ting har fungert.

Marley Maria og mor Monica Sterri Jerahuni
Marley Maria og mor Monica Sterri Jerahuni

– Det handler om voksne som brenner for saken og virkelig ønsker å få det til. Det handler også om å jobbe systematisk over tid for å skape trygghet og trivsel. Det at hun er like trygg på skolen som hjemme, forteller mye om den jobben de har gjort, sier mor. Hun får ikke fullrost innsatsen fra inspektør og ansatte på skolen. For Marley Maria er trygghet grunnlaget for alt annet.

Og far, Paulo Cesar Nuñes, er enig.

Marley Maria og far Paulo Cesar Nuñes
Marley Maria og far Paulo Cesar Nuñes

– De har vært flinke til å finne ut hvor hun lærer best, og hva som motiverer henne. Det er mange som strekker seg veldig langt for at hun skal kunne være med på det samme som de andre. Som for eksempel skoletur og skidager. Hjelpemidlene er også viktige for at hun kan delta.

Avhengig av laget rundt

Begge foreldrene gir uttrykk for at de ikke vet hvordan det skulle gått om ikke kommunen hadde stilt opp da de fikk ei jente som var 100 % pleietrengende.

– I starten tok vi for mye ansvar. Det gikk ikke. Vi har vært dypt nede. Når det blir tøft å være foreldre, har det vært godt å vite at laget som er rundt, støtter og kan være stabile, forklarer mor. Men de har lært seg å være mulighetsorienterte, og Marley Maria overrasker stadig med sin gode hukommelse og hva hun faktisk får til.

Kultur for å møte med omsorg og varme

Overgangen mellom barnehage og skole begynte tidlig og var en viktig faktor for at skolen raskt kom i gode spor.

– Vi hadde noe erfaring med barn med store utfordringer fra før, men alt det tekniske, med rullestoler, utstyr og fysisk tilrettelegging, var nytt, forklarer inspektør Britt Brusethaug ved Sande skole.

Britt Brusethaug portrett
Inspektør Britt Brusethaug ved Sande skole på Sunndalsøra

De hadde personalet tidlig på plass, og det var fra starten av viktig at hun skulle være en del av klassen. Marley Maria er sosial og liker å ha både barn og voksne rundt seg. Hva har så vært de viktigste faktorene for at dette har kommet i så gode spor og går framover?

– Det handler om å skape kultur for å møte elever som Marley Maria med omsorg og varme. Det gir grunnlag for trygghet. Ingen lærer om de ikke har det bra. Det å bli godt kjent med henne er helt fundamentalt. Forstå hvem hun er og skjønne hennes behov. Vi må alltid stille oss spørsmålet: Hvor er hun i dag? Deretter handler det om å lære seg å bruke det hun er opptatt av. Sånne enkle, men likevel vanskelige ting, forklarer Britt.

Lagspill

Kontaktlærer for klassen og spesialpedagog med ansvar for Marley Maria, Tone Aaram, er opptatt av at det er et lagspill. En spesialpedagog på skolen kan ikke kjøre løpet alene. Det å sparre, snakke sammen og ha en lav terskel for å ta kontakt er helt avgjørende. Hun er også opptatt av den rollen Statped har spilt fra starten av.

– Det er en trygghet for oss å få disse rådene og denne veiledningen. Vi kan ikke forvente at PPT har denne spisskompetansen. Statped trenger ikke nødvendigvis å være her mye, men det at terskelen er lav, og at vi kan ringe og få bekreftelse på at det vi gjør, er riktig eller galt, har stor verdi. Også det at Statped har vært inne siden barnehagen og kjenner saken, skaper et godt fundament, sier Aaram.

Marley Maria får i dag et tilbud som består av én-til-én-oppfølging i basisfagene, men ellers er hun med klassen så ofte det lar seg gjøre. Det å skape arenaer for samhandling er en viktig del av det.

Marley Maria og venninner i klassen
Marley Maria trives godt i klassen på barneskolen

Det å ha en elev med store funksjonsvansker har lært dem at ting tar tid. Forflytninger og bruk av hjelpemidler tar mye av dagen. Dette må en ta høyde for når en planlegger.

Kontinuitet

Jorunn Walsø Aalmo i den lokale PP-tjenesten peker på viktigheten av kontinuitet. Det er særlig viktig ved overganger. Hun er også opptatt av betydningen av at Statped har vært med hele veien. Kombinasjonen av CP og synsvansker er ikke noe de er borti hver dag, og da trenger de støtte utenfra.

Jorunn Walsø Aalmo portrett
Jorunn Walsø Aalmo, pedagogisk-psykologisk tjeneste på Sunndalsøra

– Vi har lært mye av Statped, og vi suger til oss alt som de kommer med. Vi har økt kompetansen og lært mye av dette samarbeidet. Er det noe vi trenger hjelp til, så er det bare å ta en telefon eller sende en e-post, så får vi raske tilbakemeldinger. Vi er en liten PP-tjeneste og er helt avhengig av Statped i sånne kompliserte saker, sier Aalmo. Hun skryter også av jobben skolen har gjort og mener det er mye av forklaringen på at ting fungerer så godt. PP-tjenestens rolle har vært å koordinere og legge til rette.

Støtte på det komplekse

Mari Skjesol Johansen er rådgiver i Statped og vært med i saken siden barnehagen. Det mener hun er en stor styrke og har bidratt til stabilitet.

Mari Skjesol Johansen portrett
Mari Skjesol Johansen, rådgiver i Statped

– Det er viktig for å forstå det totale utfordringsbildet. PP-tjenesten har vært tydelig på at de trenger oss når det gjelder Marley Marias synsvanske og spesifikk tilrettelegging. Det er såpass komplekst at en ikke kan forvente at kommunen kan håndtere dette på egen hånd, forklarer Johansen.

Utfordringene ligger i å forstå at problemet er hjernerelatert. Cerebral synshemming (CVI) er et begrep som brukes for å beskrive synshemming som skyldes en skade i synsbanene og i hjernens sentre, og er en av hovedårsakene til synshemming hos barn.

– Det handler ikke om å finne riktig brille når det er snakk om persepsjonsvansker.

Utfordringen er at det er store variasjoner i hvordan synsvansken viser seg hos den enkelte, og at læringsutfordringene kan endre seg etter dagsform.

Dette kan være enda vanskeligere å forstå uten spesifikk kompetanse og erfaring. Når Marley Maria vil ha skjermen nærmere, er det ikke fordi den er uskarp, men det skyldes at da blir skjermbildet ryddigere og mer fokusert for henne.

Marley Maria skriver med tastatur på skjerm

Johansen mener at mye av årsaken til at de har lykkes så godt i Sunndalsøra, er at de har satt seg grundig inn i Marley Marias styrker og svakheter.

– De har bygget på hennes styrker hele veien og hatt hennes beste i fokus. De har også hatt et blikk framover – det er også viktig, sier Johansen.

Spent på overgangen

Planleggingen av overgangen til ungdomsskolen er godt i gang. Marley Maria er på jevnlige besøk på ungdomsskolen, har blitt kjent med noen i det nye laget rundt henne og har fått tildelt sitt eget rom.

Rådgiver Gerd Anita Rostad ved Sunndal ungdomsskole er opptatt av å lære av det barneskolen har gjort.

Marley Maria og Gerd Anita Rostad
Marley Maria og Gerd Anita Rostad, rådgiver ved Sunndal ungdomsskole

– Vi er godt i gang med informasjonsutvekslingen. Vi ønsker å legge til rette for at hun kan være med klassen der det er mulig. Da må vi sikre at det er god voksentetthet til å få det til. Rostad er også opptatt av å sikre god kontakt med foreldre og alle som jobber rundt Marley Maria.

– Vi føler et ansvar for å videreføre de gode spor som er lagt, sier rådgiveren.

Overføring av kunnskap og bygge team

Og rådene fra barneskolen er klare.

– Det viktigste nå er å få bygd de menneskelige relasjonene. Deretter må de lære seg alt utstyr og alle rutiner. Det sosiale blir en mer og mer kritisk faktor når Marley Maria blir eldre. Friminuttene er en arena der hun må delta, og det må planlegges hvordan hun skal oppleve deltakelse, sier spesialpedagog Tone Aaram.

Rådgiver Mari Skjesol Johansen i Statped er enig. Hun har spilt inn at det nå er viktig å bygge på de gode erfaringene fra barneskolen og bli konkrete på hvem som skal ha ansvar rundt Marley Maria.

– De må bygge et team. Det må være de samme som skal overta som nå involveres i overgangsarbeidet. Det er også viktig å sette seg inn i og forstå det totale utfordringsbildet, forklarer Johansen.

Spente

Hjemme er både Marley Maria, mor og far spente på overgangen. Far er optimistisk og tror det skal gå bra. Han mener det avgjørende er at de bruker kunnskapen som er opparbeidet over år på barneskolen. Mor er enig og ønsker at Marley Maria skal få ta del i det de andre gjør så langt som mulig.

Skole på Sunndalsøra

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!