Slår seg løs som trommis

Ole André Veen Mecea (17) har et kombinert syns- og hørselstap. Det hindrer ham ikke i å realisere drømmen om å bli trommeslager. 

Ole André Mecea med trommestikker
Ole André Veen Mecea (17) spiller trommer – med kombinert syns- og hørselstap

På musikklinja på Vågen videregående skole i Sandnes er den ambisiøse gutten en stor ressurs.

Ole André har diagnosen Usher 2. Det betyr at han har hørselstap og øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP), som gradvis ødelegger øyets netthinne. Han har godt utbytte av høreapparater, men synet hans er nesten borte.

Ole André er opptatt av at det går an å realisere drømmer og et godt liv med kombinerte sansetap. Men det krever jobbing og et apparat rundt som forstår og har vilje til å legge til rette.

Slår meg løs

– Jeg ser nesten bare lys, skygge og tåkete. Det å spille trommer handler om å øve mye. Jeg kan skimte litt lysskinn på noen symbaler, men med mye trening vet jeg hvor ting er, forklarer han.

Og øving blir det mye av. Ole André følger ruten til ett av grupperommene på skolen. Det er samspilltime. Her finner han fram til slagverket med den hvite stokken som gjør det enklere for ham å ta seg fram, og han slår av en prat med klassekameratene før han teller opp til ny låt.

– Musikk er en plass der jeg kan får uttrykt meg. Et sted der jeg bokstavlig talt slå meg løs, sier gutten med et glimt i øyet.

En ressurs

– For oss er det ekstremt viktig å se at Ole André er en ressurs. Det er ikke et problem for skolen, sier musikklærer Erlend Lygren. Han er selv trommeslager og så umiddelbart at forutsetningen var til stede for å få til mestring.

Erlend Lygren portrett
Erlend Lygren, Ole Andrés lærer

– Som lærere og skole er vi jo interessert i hvem Ole André er. Musikken er en veldig viktig del av ham. Nøkkelen har vært og er mestring. Han er flink og dedikert i det han holder på med, og opplever å få det til. Hvis du ikke opplever mestring på en skole som dette, så opplever du en negativ spiral. For Ole André har det vært motsatt, forklarer Lygren.

Viktig med forberedelse

Ole André var på flere besøk på skolen for å bli kjent før han begynte. Sammen med musikklæreren gikk han opp ruter og lærte seg mobilitet.

– Vi lagde et eget rom til ham der han har alt utstyret sitt med leselist, punktskriftskriver og trommeutstyr. Det var viktig å ha et rom der han kunne trekke seg tilbake, og der vi kunne legge til rette for læring. Utfordringen med sansetap er at ting tar litt lengre tid, så vi må være tålmodige og finne andre veier inn, forklarer musikklæreren.

Stortrives

Ole André stortrives på skolen. Han deltar med assistent i en del fellesundervisning, men er veldig fornøyd med å ha sitt eget rom.

– Jeg synes det fungerer veldig godt, for der kan jeg holde mitt eget tempo og får gått gjennom stoffet slik at jeg forstår det, sier han.

Han begynte å lære punktskrift i andre klasse på den lille grunnskolen i Gjesdal, men gikk helt over til det først i femte klasse. Han var ikke så ivrig, siden han klarte å lese greit ved hjelpe av hjelpemidler. Etter hvert fikk han kamera på pulten og lese-TV.

– Jeg har hatt lærere som har vært veldig flinke. Vi bor på et lite sted. Lærerne visste lite og hadde lite erfaring fra før, men var villige til å lære og sette seg inn i utfordringene. Det er vel egentlig det som er det viktige, tenker jeg, at lærerne tar ting på alvor og søker støtte, sier Ole André.

Ferdig når skolen er ferdig

Hjemme møter foreldrene en fornøyd, men sliten gutt når han kommer hjem fra skolen.

– Med dobbelt sansetap er en vanlig skoledag enormt krevende. Når skoledagen er ferdig, er også han helt ferdig. Han bruker mye energi på å kompensere for sansetapet, forklarer moren hans, Britt-Elin Veen Mecea.

Britt-Ellen Veen Mecea portrett
Britt-Ellen Veen Mecea, moren til Ole André

Hun legger ikke skjul på at det var tøft å få beskjed om å ha en gutt med et kombinert sansetap.

Var et sjokk – men det går seg til

– Det var jo et lite sjokk å få vite at han hadde synsvansker Da han var to og et halvt år, fikk vi også første beskjed om at han hadde et hørselstap. Det var vi ikke forberedt på. Når det første sjokket la seg, skjønte vi etter hvert at han hørte en del. Det var godt å oppleve. Å få et barn med kombinert sansetap kan være et sjokk og oppleves veldig smertefullt, men vår erfaring er at ting går seg til, ettersom tida går. Barnet er det samme, og med god hjelp og tilrettelegging kan vi få ting til å fungere godt, sier moren.

Bruker mye energi

Rådgiver i Statped, Inger Marie Storaas, forteller at de store utfordringene med kombinerte sansetap handler om kommunikasjon, mobilitet og det å tilegne seg informasjon.

– Du bruker mye energi når du hele tiden må tolke informasjon fra omgivelsene. Det å sette sammen fragmenter til en helhet er enormt krevende. Derfor er god tilrettelegging veldig viktig, sier Storaas.

Er tilretteleggingen god nok, er det mange muligheter, også med et kombinert sansetap. Tolk-ledsager-tjenesten er en del av slik tilrettelegging som kan gi større frihet for den enkelte.

Inger Marie Storaas portrett
Inger Marie Storaas, Statped

Statped støtter

Hun forteller at Statped kom på banen allerede fra barneskolen. Statped har vært inne med spesifikk kompetanse på synsvansker og kombinerte sansetap / døvblindhet og har støttet lokalt med rådgivning.

– Kombinerte sansetap er komplekst og marginalt, og en kan ikke forvente at kommuner og fylkeskommuner har spisskompetanse på dette. Vår rolle har vært å være en samarbeidspart for skole og PPT gjennom å støtte, veilede og øke kompetansen, forklarer den erfarne rådgiveren.

Tilgjengelig spisskompetanse

Statped har bidratt blant annet i forhold til punktskrift, IKT, mobilitet, og musikknotasjon i punktskrift. Det har også vært viktig å være raskt tilgjengelige.

– Når lærerne står i en situasjon de er usikre på, så sender de en e-post eller tar en telefon. Det at vi er et tverrfaglig miljø i Statped har også gitt oss muligheten til å koble på andre fagpersoner for å drøfte tiltak og løsninger, forklarer Storaas.

Slår seg løs

Ole André drar oss med opp på gutterommet. Han er ikke så opptatt av å snakke om begrensninger eller hvordan han klarer alt. Han vil heller snakke om musikk – om trommer og det han er så god på. Et gutterom fylt av rytmeinstrumenter fra hele verden får den forsiktige gutten engasjert. Så er det igjen klart for ei ny treningsøkt foran trommene. Det er der han slår seg løs.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!