StatpedMagasinet 2–2017

Magnus og Mia bruker ASK uten hjelpemidler

Magnus og Mia er to barn som begge bruker alternativ og supplerende kommunikasjon uten hjelpemidler. De er like forskjellige som barn flest, og har helt ulik utvikling. Her kan du lese hvordan hjelpeapparatet rundt barna har arbeidet og bidratt i utviklingen deres.

Mia_og_Magnus_bruker_ASK_uten_hjelpemidler.JPG

Magnus var forsinket i sin språklige utvikling og da han var blitt tre år hadde han fortsatt få ord. De ordene han hadde var vanskelige å forstå. De ansatte i barnehagen måtte derfor legge spesiell vekt på å fortolke kroppsspråk og gester for å forstå hva han mente.

Sammen med foreldrene kom de ansatte fram til at Magnus kunne tenkes å ha utbytte av tegn-til-tale som støtte for kommunikasjon og talespråkutvikling. De ønsket å supplere talespråket med utvalgte håndtegn når de snakket med ham, og de ønsket å lære ham å bruke håndtegn han hadde bruk for. Personalet var innstilt på å lære tegnbruk gjennom å gå på kurs og de ville at de andre barna også kunne forstå og bruke noen tegn.

Innsatsen gav resultater, og Magnus kunne etter hvert ta mer del i lek og aktiviteter, nesten på lik linje med de andre barna. Da han nærmet seg skolealder, var talespråket blitt mye tydeligere og mer variert, og behovet for håndtegn var mindre.

Barn som Magnus, som ikke fullt ut kan gjøre seg nytte av tale eller tegnspråk, trenger å kunne dele tanker, behov, følelser og ideer og å kunne stille spørsmål på andre måter. Noen har god nytte av kommunikasjonshjelpemidler, mens andre kommuniserer best uten at hjelpemidler er involvert. Uansett hvilken kommunikasjonsform som er aktuell, vil kommunikasjonsutviklingen ha sin basis i det tidlige samspillet som alle barn involveres i allerede fra fødselen av.

Den tidlige partnerfortolkede kommunikasjonen

Kommunikasjon kan forstås som utveksling av informasjon og meningsskaping. Når vi snakker sammen ansikt til ansikt, utvikles felles forståelse og nye tanker ved at vi registrerer, fortolker og besvarer språklige og kroppslige uttrykk hos den andre. Vi er involvert i en kommunikasjonsprosess der språklige og kroppslige innspill og svar er tett sammenvevd. Kroppslig kommunikasjon danner grunnlaget for symbolforståelse og språkutvikling hos barn de to første leveårene. Foreldre fortolker hvilke følelser, opplevelser og ønsker som ligger bak barnets handlinger og væremåter og gir barnet gjensvar ut fra det. Vi kaller dette «partnerfortolket kommunikasjon».

Selv om det barnet uttrykker i utgangspunktet ikke er knyttet til et bevisst ønske om å påvirke foreldrene, gjør regelmessigheten i foreldrenes reaksjoner at barnet raskt ser sammenhenger mellom egne handlinger og hvordan de virker på andre. Når barnet greier å uttrykke seg på enkle tilsiktede måter, for eksempel ved å påkalle oppmerksomhet med lyder eller peke mot noe det vil ha, er grunnlaget lagt for symbolforståelse og språkutvikling. Utviklingen leder fram mot en kommunikasjonskompetanse der barnet på ulike måter kan formidle seg ved bruk av gester og symboler.

Noen barn følger ikke et vanlig utviklingsløp og kan trenge ASK-tiltak som retter seg inn mot den kroppsbaserte, partnerfortolkede kommunikasjonen. Hensikten med tiltaket er å fremme læring og å skape bedre livskvalitet. Læringsperspektivet er sentralt når målet er å utvikle forståelser og praksiser rundt barnet som stimulerer til videre kommunikasjonsutvikling. Livskvalitetsperspektivet står sentralt når hensikten med tiltakene er at barnet i størst mulig grad kan forstå og bli forstått. For noen barn vil den partnerfortolkede kommunikasjonen være den eneste de har livet ut. Nærpersonenes evne til å avlese kroppsspråk og å være gode kommunikasjonspartnere avgjør hvor rikt livet kan bli.

Mia_bruker_ikke_hjulpet_kommunikasjon.JPG

Felles for Magnus og Mia er at de ikke har bruk for hjelpemidler for å få uttrykt seg. De er ASK-brukere som formidler seg ved ikke-hjulpet kommunikasjon. 

Beskrivelser av god praksis

I arbeid med personer som først og fremst uttrykker seg kroppslig, må det legges stor innsats i å hjelpe nærpersoner til utøvelse av god praksis. Arbeid med kommunikasjon må være en prioritert del av det pedagogiske teamets arbeid. Av og til vil det være nyttig å sette i gang en prosess som tar sikte på å skriftliggjøre viktig kunnskap om personen.

En slik prosess handler om observasjoner som er gjort, erfaringer som deles og diskusjoner som gjennomføres i personalgruppa. Diskusjonene leder fram mot en felles forståelse av personens uttrykksmåter og hva det vil si å være en god kommunikasjonspartner. Dette dokumenteres i et beskrivende hefte som består av tekst og bilder. Innholdet i heftet tjener som en kunnskapsmessig plattform for at nærpersonene skal kunne utvikle og holde fast på god kommunikasjonspraksis i sitt samvær med personen.

Et eksempel på en slik type hefte er såkalte «Kommunikasjons- og aktivitetspass». Her legges det opp til en struktur hvor hovedpersonens personlighet, interesser og familie først omtales, før det gis en detaljert beskrivelse av hvordan han eller hun uttrykker seg. Deretter fortelles det hvordan nærpersoner best kan opptre. Siste del omhandler favorittaktiviteter og forteller hvordan de kan gjennomføres.

Kommunikasjon med tegnstøtte

Den partnerfortolkede kommunikasjonen går altså forut for og danner grunnlag for forståelse og bruk av talespråk. Talespråket er symbolbasert, det vil si at språklydene og ordene symboliserer ordenes mening. Håndtegn, som Magnus brukte, er også symbolbasert. Når han gjorde «leketegnet» med å føre begge hendene i en sirkelbevegelse, er det kun forståelig for dem som har lært at dette tegnet betyr å leke. Vanligvis skjer utviklingen mot en symbolbasert kommunikasjon gradvis og uten noen form for tilrettelegging. For barn som mangler eller utvikler tale langsomt, er det viktig å komme raskt i gang med å bruke andre symbolbaserte uttrykksformer. For noen kan det mest hensiktsmessige alternativet være å lære å forstå og å bruke tegn i kombinasjon med tale.

Når barnet begynner å forstå og bruke ord eller tegn, er disse kanskje mer et signal enn et symbol. De er uttrykk uten begrepsmessig innhold, men er ofte knyttet til at man oppnår noe ved å bruke det. For noen vil denne enkle tegnbruken også være deres fremtidige bruk av tegn. For andre kan det være starten på en mer omfattende tegnbruk, som også understøtter deres språkutvikling.

Mats_og_Mia.JPG

I arbeidet med barn som først og fremst uttrykker seg kroppslig, må det legges stor innsats for å hjelpe nærpersoner til å utøve god praksis.

Mias historie

Mias kommunikasjon var de første syv årene i stor grad basert på at de som kjente henne fortolket væremåter, handlinger og følelsesmessige uttrykk. Hun hadde mange ønsker og behov, men ble ofte misforstått. Da kunne hun bli frustrert og skade seg selv. Et ønske kunne hun likevel uttrykke ved bruk av et enkelt indikasjonstegn – hun kunne trekke med seg personalet mot noe hun var interessert i. Mia tilhørte en spesialavdeling på skolen og spesialpedagogen hennes ønsket å prøve ut om hun kunne lære å gi uttrykk for noen ønsker ved å peke på grafiske piktogram symboler. Utprøving ble gjennomført, men pedagogen måtte konkludere med at det var vanskelig for Mia å skjønne at hun kunne peke på symboler for å velge.

En alternativ måte å velge på, ved hjelp av håndtegn, ble derfor prøvd ut. Siden hun mestret noen enkle imitasjonsoppgaver på skolen, ble det brukt en imitasjonsstrategi. Det første tegnet man ønsket å lære henne, var et personlig tegn for drikke. Det var et tegn hun ville ha god bruk for, siden hun ofte var tørst.

Pedagogen tok utgangspunkt i en bevegelse hun klarte å imitere: å slå høyre hånd mot brystkassen. Hun inviterte regelmessig Mia med på små hyggesituasjoner der saft inngikk og la opp til en sammenheng mellom «brystkasse-tegnet», samtidig som Mia ble servert drikke. Etter noen ukers repetisjoner var bevegelsen etablert som et signal som Mia kunne bruke når hun var tørst. Hun brukte tegnet både under måltider og ellers. Etter hvert lærte Mia flere personlige tegn og med det fikk hun større medbestemmelse i sitt eget liv.

Tegn med ulik funksjon

Mias tegn var ikke tegn i tegnspråklig forstand, fordi de var personlige. Det er liten tvil om at disse tegnene var nyttige og gav henne nye muligheter. For at de skulle være til hjelp, var hun avhengig av kompetente kommunikasjonspartnere som forsto tegnene hennes og som i tillegg kunne forstå hva hun formidlet gjennom mimikk, lyder og gester.

For Magnus hadde tegnene en annen funksjon. Han forsto mer tale enn han selv kunne uttrykke og for ham ble tegnene først og fremst en supplerende uttrykksmåte. Antakelig var det lettere for ham å gjøre tegnene enn å uttrykke språklydene. Foreldrene og personalet i barnehagen hadde gått på kurs og var blitt flinke til å tegnsette viktige ord. Kan hende ga tegnene også en visuell støtte for forståelsen. For Magnus var tegnene en viktig støtte for språkutviklingen og ble overflødige etter hvert som talespråket ble funksjonelt for ham. For andre vil tegnene være viktige i et livsløpsperspektiv.

Innsats fra nærpersoner

voksne som har lært et tegn-repertoar på 50–200 tegn og som har stor glede av det. For at tegnene skal læres og bli funksjonelle, kreves det innsats fra nærpersoner, både i å bygge opp et repertoar og for å etablere et «språkmiljø» hvor tegnene inngår som en naturlig del av kommunikasjonen.

Ansvar for opplæring

Tegn-til-tale (Norsk med tegnstøtte) kan være nyttig for personer med ulike forutsetninger og behov. Felles for alle er at funksjonell bruk av tegn hviler på at barnehage eller skole tar ansvar for å gi nødvendig opplæring, både til den det gjelder og til nærpersonene. Det må skapes et kommunikasjonsmiljø som fremmer personens forståelse for bruk av tegn. Kommunikasjonsmiljøet er like viktig for personer som i all hovedsak er avhengig av å bli forstått på grunnlag av kroppslige uttrykk, partnerfortolket kommunikasjon. Nærpersonene må være sensitive for hvordan følelser, tanker og ønsker kommer til utrykk hos den enkelte og de må ha evnen til å skape og å ta del i meningsfulle samspill.

Side 4 av 4

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!