Funksjonelle stemmevansker

 

Afoni

Afoni betyr bortfall av stemmen og innebærer at man ikke får til å bruke sin vanlige stemme og kun får fram hviskestemme. Av og til kan det være innslag av stemmelyd, men man klarer ikke å styre eller kontrollere stemmen. I forsøk på å få fram vanlig stemme kan stemmen eller hviskingen høres presset ut. Ved host og latter kan stemmen få korte gjennomslag. Det første symptomet på afoni er gjerne at stemmen svikter. Dette kan skje plutselig, eller det kan skje gradvis.  Ved øre-, nese-, halsundersøkelse er det normale forhold i strupen, bortsett fra at stemmebåndene ikke legger seg inntil hverandre og vibrerer når personen forsøker å lage lyd. Det kan være mye spenninger i ytre hals- og strupemuskulatur og musklene kan være ømme når man kjenner på dem. Ved enkelte afonier kan de falske stemmebåndene legge seg over stemmebåndene ved lydgivning.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

I Statped har vi en helthetlig tilnærming til denne stemmevansken. Samtale og rådgivning rundt årsaksfaktorer vil være helt sentralt. Afoni er ofte en sammensatt stemmevanske og det kan være ulike årsaker til at den vanlige talestemmen blir borte. Årsaker til afoni kan være psykososiale forhold som stress, psykisk traume, konflikter, fortrengte følelser og muskulære spenninger. Infeksjoner i de øvre luftveiene og feil bruk av stemmen kan også føre til afoni. Når en stemme er afonisk over lengre tid, kan det skyldes emosjonelle faktorer eller at stemmen har kommet inn i et “feil” spor. Dersom musklene blir brukt på en uhensiktsmessig måte over lang tid, kan det ta noe tid for å få dette til å slippe slik at stemmen igjen kommer tilbake i det riktige sporet.

Når det gjelder den direkte stemmeveiledningen, vil denne være utprøvende med ulike teknikker for igangsetting av stemme. Avspente lyder som sukk, host, vokallyder eller korte ord (ja, ha) kan være en god inngang til stemmelyd. Fonasjon i rør kan gi gode resultater ved at motstanden i rør og vann gjør at det blir lettere å få stemmen i gang, og en får bedre kontakt med utpusten. Bruk av balansebrett, stor ball og andre øvelser der bevegelser er med, kan også lette igangsetting av stemmen. Dersom de emosjonelle faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastholdte, kan det være aktuelt å anbefale psykolog eller psykomotorisk fysioterapeut.

Fistelstemme

Fistelstemme blir også kalt for puberfoni eller mutasjonsstemme og brukes vanligvis for å beskrive vansker som oppstår i forbindelse med stemmeskiftet hos unge gutter. Selv om de anatomiske forholdene i strupehodet ligger til rette for en normal mannsstemme, bruker personen sin lyse guttestemme. En fistelstemme høres ofte ustabil ut og kan ha innslag av registerbrudd slik at stemmen brister. Stemmen vil knekke ned mot et naturlig og dypere stemmeleie, fordi det fysiologisk ligger til rette for at denne stemmen skal tas i bruk. Stemmen er ofte litt luftfylt, monoton og kan ha et «glassaktig» preg.  Enkelte fistelstemmer har ikke så mange innslag av registerbrudd, men stemmen ligger gjennomgående i et for lyst frekvensområde. Fistelstemmen vil mangle kraft og klang. Strupehodet er som regel høytstilt i halsen og ved øre-, nese-, halsundersøkelse vil en ofte se stramme stemmebånd med nedsatte svingninger.

Betegnelsen kan også brukes på unge jenter som begynner å bruke stemmen i et for lyst stemmeleie. Denne tilstanden er mer sjelden enn fistelstemme hos unge gutter.

Logopedisk oppfølging og rådgiving

I Statped har vi en helthetlig tilnærming til denne stemmevansken. Gjennom en kombinasjon av rådgivning, samtale og ulike stemmeøvelser jobber vi for å få fram den naturlige, dype mannsstemmen. I den direkte stemmetreningen, vil prøve ut ulike teknikker og øvelser for igangsetting av stemme. Host, knirk- og sukkelyder kan være en inngang for å finne frem til den dype stemmen. Fonasjon i rør-metoden og ulike tøynings- og strupesenkende øvelser kan bidra til å senke strupehodet.

Ved overgang til en ny, dypere stemme, vil den dype stemmen kunne føles fremmed og uvant. Oppfølging hos logoped og støtte fra foreldre, venner og lærere er viktig for å få den nye stemmen stabil i spontantale. Dersom de følelsesmessige faktorene eller muskulære spenningsmønstrene er svært fastlåste, kan det være aktuelt å henvise til psykolog eller fysioterapeut.

Stemmetretthet

Stemmetretthet er et symptom på en funksjonell stemmeproblematikk som innebærer at det er tungt å lage lyd. Det er gjerne personer i stemmekrevende yrker som får stemmetretthet, som lærere, barnehagelærere, sangere og skuespillere. En person med stemmetretthet får en unaturlig sliten stemme overfor de krav som stilles til den. Et eksempel kan være læreren som har god stemme i sommerferien, men som blir verre utover skoleåret.

Stemmetretthet skyldes overanstrengelse av strupens indre og ytre muskler, samt stress og emosjonelle faktorer. Halsinfeksjon eller forkjølelse kan være utløsende faktorer. Dårlig inneklima og støy i rommet kan føre til at man høyner stemmestyrken og/eller stemmeleiet, og blir fortere sliten. Symptomene kan være kremtetrang, klumpfølelse i halsen, tørrhet i munnen, smerter i strupen og tretthet ved lett eller middels stemmebelastning. Stemmen blir mer kraftløs og klangfattig etter hvert som den brukes. Ved øre-nese-halsundersøkelse kan man ikke påvise organiske forandringer eller skader på stemmebåndene, og i de fleste situasjoner høres stemmen ut til å være normal.   

Logopedisk oppfølging og rådgiving

I Statped har vi en kartleggende og bevisstgjørende samtale omkring problematikken og mulige årsaker. Her vil det være sentralt å bli bevisst på hvordan kroppen reagerer på stress og hvordan stress kan virke inn på stemmen. Hvor mye man snakker i løpet av en dag er også viktig å drøfte. Veiledningen skal bidra til endring av stemmeatferd og å bli bevisst de faktorer som virker negativt inn på stemmen. Fokus for stemmetreningen er prosessen fra enkle øvelser til spontan formidling. Det er viktig å velge stemmeøvelser som vil bidra til at man utvikler en bærende og funksjonell stemme og lærer å justere stemmen slik at man ikke blir sliten hverken fysisk eller psykisk av å snakke.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!