Stemmevansker hos barn | www.statped.no

Stemmevansker

Stemmevansker hos barn

Den vanligste formen for stemmevansker hos barn er heshet som skyldes overbelastning av stemmen. Heshet rammer ofte utadvendte og aktive barn som prater mye. Barn som er svært for tidlig født og barn som har vært intubert, har større risiko for å utvikle langvarige stemmevansker fordi nervebanen til ett eller begge stemmebånd kan bli skadet.  

Det er stor variasjon i hvordan barn opplever det å ha en stemmevanske. Hos noen kommer hesheten gradvis og kan bli en del av barnets personlighet og identitet. En del barn opplever at de blir slitne av å snakke, og at stemmevansken gjør det vanskelig å bli hørt i lek og i klasserommet. For barn som bruker stemmen i sang og teater, kan det være ekstra belastende. I de fleste tilfellene skyldes hesheten at barnet snakker mye, presser stemmen og ofte har et høyt volum.

Barn som ikke har en slik type utadvendt stemmeatferd, men som likevel utvikler stemmevansker, bør man være ekstra oppmerksom på. Da kan det skyldes andre forhold enn kun stemmebruk. Det er alltid viktig å undersøke hva som kan være årsaken hos en øre-nese-hals-lege, dersom hesheten har vart i mer enn 2-3 uker. Les mer om ulike stemmevansker.

Tiltak og tilrettelegging

I Statped anbefaler vi ulike typer tiltak når det gjelder logopedisk arbeid med stemmevansker hos barn. I mange tilfeller er det hensiktsmessig å legge hovedfokus på indirekte tiltak. Indirekte tiltak dreier seg om hvordan man tilrettelegger for god stemmeatferd rundt barnet. Da kan barnet lære seg å bli mer bevisst stemmebruken sin, samtidig som foreldre/foresatte, barnehage eller skole bidrar med å legge til rette for et godt kommunikasjonsmiljø. Direkte tiltak handler om tiltak og øvelser barnet kan gjøre for å få en bedre stemmebruk.

For å vise hvordan vi kan jobbe med tiltak for stemmevansker hos barn, illustrerer vi det med to case-eksempler. Det første eksempelet er tenkt som en veiledning for logopeder som jobber i PP-tjenesten. Det andre er et eksempel på en varig, omfattende og kompleks sak vi kan få henvist til Statped. 

Thomas på åtte år kommer til logoped fordi han er hes. Han strever med å snakke høyt i klasserommet, og stemmen blir svært hes etter en aktiv dag på skole og fotballtrening. Han har ikke vondt i strupen, men er ganske stram i muskulaturen rundt hals, nakke og skuldre. Øre-, nese-, halsundersøkelse viser at Thomas har stemmebåndsknuter. Han er en aktiv gutt, prater og ler mye, og er generelt utadvendt. Han har mange venner og trives på skolen. Når logopeden spør Thomas om hvordan han opplever sin egen stemme, er han ikke så interessert, og synes at stemmen fungerer greit. For å gjøre Thomas litt mer bevisst på egen stemmeadferd kan logopeden gjøre aktiviteter som for eksempel:

  • Tegne et stemmetermometer: hva er lav, vanlig og høy stemmebruk?
  • Tegne “Thomas sin dag”: la en graf eller forskjellige farger illustrere når han bruker stemmen sin mest og minst iløpet av dagen.
  • Tegne eller bruke konkreter som illustrerer ulik stemmebruk; en myk bamse, en hard stein, en piggete kastanjenøtt.

Dersom Thomas hadde hatt mye vondt og blitt sliten i stemmen, kunne logopeden prøvd ut enkle stemmeøvelser (for eksempel fonasjon i rør eller sugerørsøvelser) for å dempe ubehag. Men i all hovedsak vil det være Thomas sin stemmeadferd som er avgjørende for å bli kvitt stemmeknutene. Ettersom Thomas selv ikke opplever stemmen som et problem, vil det være hensiktsmessig å legge hovedvekt på indirekte tiltak. Logopeden oppretter et samarbeid mellom familie, skole og SFO, og blir enige om et felles mål for oppfølgingen.

Hovedmålet er at stemmebåndsknutene blir borte/reduseres. For å oppnå dette, må vi legge til rette for minst mulig belastende stemmebruk gjennom konkrete delmål:

  • Være bevisst på turtaking både i familien og klasserommet, slik at Thomas blir hørt med en gang og ikke må si ting mange ganger.
  • Redusere avstand når de snakker sammen i familien, for å unngå roping.
  • Innføre en rolig stund hjemme hver dag etter skolen eller på kveldstid, slik at Thomas kan slappe av i stemmen.

Tiltakene prøves ut i fire uker og logopeden gir veiledning til miljøet rundt Thomas. Underveis og etter de fire ukene kartlegger man hva som har fungert og ikke fungert. Tiltakene som er beskrevet vil gagne flere enn bare Thomas, og det vil være gode vaner å videreføre både i familien og i klasserommet.

Sarah er 1 år gammel når hun blir henvist til stemmeteamet i Statped. Hun ble født i uke 25 og på grunn av en hjertefeil måtte hun intuberes under operasjon. Etter hvert ble det oppdaget at hun, på grunn av operasjonen, hadde fått en recurrensparese. Dette førte til at venstre stemmebånd ble lammet. Foreldrene til Sarah merket det først ved at hun hadde lite stemmelyd når hun gråt.

Etter hvert som hun ble mer kommunikativ var det var lite lyd på stemmen når hun prøvde å få frem lyder og ord. Stemmen hørtes hes og veldig luftfylt ut. Nå skal Sarah snart begynne i barnehage og foreldrene bekymrer seg for hvordan dette vil påvirke Sarah sin språkutvikling.

Vi vet at stemmen er en sentral del av språkutviklingen. Utforskingen av stemmelyder er grunnleggende for at barnet skal kunne imitere og lære seg de ulike språklydene, og for at de skal kunne sette lydene sammen til ord. Samtidig er ikke dette en isolert prosess. Sarah har en normal-utviklet hørsel, noe som gjør at hun er i stand til å oppfatte lydene når andre snakker.

I første omgang blir det viktig å tilrettelegge for at Sarah får kommunisere med de hun har rundt seg. For at det lille Sarah har av stemme skal bli hørt, vil rådgiver/logoped i Statped anbefale å forsøke stemmeforsterker. I samarbeid med foreldre og barnehage vil vi prøve ut ulike typer stemmeforsterkere og se hva som fungerer best for Sarah. Det kan være vanskelig å få et aktivt, lite barn til å bruke stemmeforsterker. Men hvis hun kan klare å ha den på seg deler av dagen, for eksempel i samlingsstund i barnehagen, vil det være en god start. Det vil samtidig være viktig å jobbe med å tilrettelegge lydmiljøet i barnehagen. Logopeden vil også veilede de ansatte i barnehagen til å følge med på Sarah sin balanse og grovmotoriske utvikling. Klatring og dans kan være fine aktiviteter. Det er viktig at hun kommer godt ned i kroppen, for ikke å spenne bryst- og halsmuskulatur mer enn nødvendig når hun snakker.

For å bygge opp under Sarahs språkutvikling kan det også være nyttig å ta i bruk tegn til tale og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Tegn til tale blir brukt for å stimulere talespråkutviklingen til barn som har hørselshemminger, men også til barn med kommunikasjonsvansker som ikke skyldes hørsel. For Sarah vil det kunne utvide mulighetene hennes for å uttrykke seg, og støtte opp om talespråket. ASK kan også være nyttig for å gi henne flere måter å uttrykke seg på. Logopeden i stemmeteamet vil samarbeide med rådgivere i relevante fagfelt i Statped. Sammen med barnehage, logoped og PPT i hjemkommunen vil vi jobbe for at Sarah skal få best mulig forutsetninger for å kommunisere og være en del av fellesskapet.

Side 3 av 9

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!