Om analyseverktøyet

Statped har utviklet to analyseverktøy for å fremme inkluderende praksis i skoler og barnehager. Se formålet med gjennomføringen, analysens fire trinn og erfaringer fra pilotprosjektet under. 

Analysene kartlegger skolers/barnehagers inkluderende praksis ved at personalet fyller ut et digitalt påstandsskjema. Analyseverktøyet «Inkluderende praksis» er et rådgiververktøy som PPT og Statped kan bruke i sitt systemrettede arbeid med å fremme inkluderende læringsmiljø i barnehager og skoler.

Formålet med analysene «Inkluderende praksis i skolen/barnehagen» er å:

  • bidra til at barn og unge får tilfredsstillende opplæring i et inkluderende læringsmiljø, og opplever seg som deltagere i fellesskapet.
  • styrke samarbeid mellom PP-tjeneste og barnehage/skole.
  • gi kunnskap om barnehagens/skolens ståsted i arbeidet inkluderende læringsmiljø og bidra til å støtte barnehagen/skolens endringsarbeid mot en mer inkluderende praksis.
  • implementere føringer om inkluderende læringsmiljø i læreplanverk og lovverk.

Analysen gjennomføres i fire trinn

Figur: Viser prosessen med analysen. Figur: Statped
Prosessen i analyseverktøyet gjennomføres i fire steg. Figur: Statped

Forarbeid

PPT og ledelsen i barnehagen/ på skolen blir enige om at de ønsker å jobbe med å utvikle organisasjonens inkluderende praksis. Motivasjon er helt avgjørende for at verktøyet skal gi effekt.

Ledelsen i barnehagen eller på skolen forbereder og motiverer sine ansatte gjennom å forankre analysen/endringsarbeidet i sentrale styringsdokument, og ved å gi personalet tid til å lese og bearbeide artiklene om inkludering og Mitchells 10 faktorer (våre nettsider).

Digital analyse

  • PPT/(Statped) sender det digitale spørreskjemaet til ledelsen i barnehagen eller på skolen. De sender skjemaet videre til sine ansatte.
  • De ansatte svarer anonymt på det digitale skjemaet.
  • Når alle har svart får barnehagen/skolen tilsendt resultatene i form av grafiske profiler (se illustrasjon under).
  • PPT (Statped) og ledelsen reflekterer rundt resultatene, de velger ut en  påstand som organisasjonen ønsker å gripe fatt i for å forbedre sin inkluderende praksis.

Refleksjon

De ansatte møtes og jobber i refleksjonsgrupper ved bruk av SWOT-metoden. De identifiserer organisasjonens sterke og svake sider, samt mulighet og trusler knyttet til å utvikle en forbedret praksis. Les mer om SWOT-metoden her SWOT-metoden (udir.no)

Tiltak

  • Det utformes tiltak basert på det som er kommet frem gjennom SWOT
  • Refleksjonen kan gjentas med flere påstander, til barnehagen/skolen/PPT opplever at potensialet i analyseresultatene er utnyttet.
  • PPT (Statped) støtter barnehagen/skolen i deres utviklingsarbeid etter behov og avtale.
Skjermbilde: Fremstilling av faktoren visjon
Skjermbildet viser score i faktoren visjon.

Erfaringer og refleksjoner fra arbeidet med analysen

I videoen får vi presentert analysen og delt erfaringene og refleksjonene PPT for Ytre Helgeland har etter å ha prøvd ut analysen i noen av sine barnehager og skoler.

Faglig forankring

Analyseverktøyet er bygget på Mitchells ti faktorer for inkluderende opplæring  (våre nettsider). Den ivaretar også Rammeplan for barnehagen (barnehageanalysen) og overordnet del i Fagfornyelsen (skoleanalysen), samt Barnekonvensjonens artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt. Når barnehagen/skolen besvarer påstandene vil de få et bilde av egen praksis knyttet til Mitchells faktorer.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!