Nevroutviklingsforstyrrelser

Om nevroutviklingsforstyrrelser

Nevroutviklingsforstyrrelser er tilstander der nevrologisk og psykologisk utvikling er forsinket eller avvikende fra tidlig barndom. De vanligste nevroutviklingsforstyrrelsene er ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Begreper om temaet skolefravær

PP-tjenesten kan søke inn elever med komplekse vansker til Statped, hvor  skolefravær kan være en del av disse vanskene. Når Statped mottar søknader fra PP-tjenesten angående elever med alvorlig skolefravær, erfarer vi at de ofte har omfattende og komplekse vansker.

Skolefraværet kan omhandle alle typer fravær fra skolen over tid. Det omfatter fravær på hel- eller deltid, fravær der eleven er til stede deler av dager eller noen dager innimellom, og fravær i flere og hele dager etter hverandre. Noen av elevene er borte fra skolen i flere måneder, og noen over flere år.

Begrepet skolevegring brukes ofte om elever som er mye borte fra skolen. Begrepet vegring kan signalisere at årsaken til fraværet ligger i at eleven ikke vil på skolen, og at det er eleven som må endre seg. For noen få er dette tilfelle, men ikke for mange. En slik tilnærming til elevens fravær er uheldig, da elevene i de aller fleste tilfeller ønsker å være på skolen, men ikke klarer. De strever i mange tilfeller med å møte opp og med å være til stede på grunn av sammensatte og komplekse vansker som kan ha både nevrobiologiske, faglige og sosiale årsaker. Elevenes muligheter for endring alene er liten, derimot har systemene elevene er en del av mange endringsmuligheter.

Begrepene skolefravær, ufrivillig skolefravær og alvorlig skolefravær synes mer nøytrale enn skolevegring. Ved å bruke begrepene ufrivillig skolefravær og alvorlig skolefravær, vil vi kunne løfte blikket og se på systemet eleven er en del av. Hvordan kan systemet bidra til å hjelpe eleven tilbake på skolen?

Skal vi lykkes med å hjelpe en elev tilbake til et opplæringstilbud, er det nødvendig å vurdere systemene rundt eleven. De fysiske rammene og menneskene i de ulike systemene eleven er en del av må vurderes for å finne de delene i systemet som bør endres eller tilpasses bedre.

I tillegg må elevene, ut fra behov og vansker, få bistand til å fortelle sin historie om hva som er ubehagelig eller vanskelig, hva de trenger og hva de tror kan hjelpe dem. Elevenes rett til å bli hørt og få si sin mening er en rettighet de har etter Barnekonvensjonen og Opplæringsloven.

Elever med nevrobiologiske vansker og skolefravær er alltid unike og har ulike behov, selv om de har mange fellestrekk. Kartlegging av den enkelte elevs situasjon, vanskebilde, styrker og interesser, i tillegg til systemene eleven er en del av, blir derfor viktig for å bidra til en positiv endring i elevens skolesituasjon. Ved å kartlegge sentrale områder i elevens liv, vil det være mulig å foreslå tilpasninger som passer akkurat den eleven.

Et sammensatt vanskebilde

Elevene som søkes til Statped, har flere vansker utover skolefraværet, som for eksempel nevrobiologiske tilstander. Det de har til felles er at skolen gradvis har blitt en vanskelig arena å være til stede på og inkludert i.

Ulike lærevansker som for eksempel vansker med språk, lesing, skriving og matematikk opptrer ofte sammen med ADHD, Tourettes syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Elevene kan også ha ulik grad av tvangsproblematikk (OCD), angst for ulike ting, søvn- og spisevansker, og annerledes sanseopplevelser (sensoriske vansker). Noen elever kan ha mange av disse vanskene, i tillegg til vansker med å møte på skolen, uten at foresatte og skole er klar over dem. Vanskene er ikke alltid synlig for omgivelsene, og eleven forteller ofte ikke om vanskene og prøver kanskje også å skjule dem. Elevene har blitt vant til å ha det slik, tror kanskje at alle har det slik som dem, og vet ikke at det går an å gjøre noe for å avhjelpe vanskene eller ubehaget.

Side 2 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!