Overganger for elever med nevroutviklingsforstyrrelser | www.statped.no

Nevroutviklingsforstyrrelser

Overganger for elever med nevroutviklingsforstyrrelser

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD, Tourettes syndrom og autisme, er sårbare for overgangene i løpet av en skoledag. Overgangene har ofte mindre struktur, og kan fort bli kaotiske, støyende og uoversiktlige. Får ikke elevene tilrettelegging i overgangene, kan det være en av mange grunner til at de utvikler ufrivillig skolefravær.

Ulike typer overganger

Overganger handler om å avslutte aktiviteter og komme i gang med aktiviteter.

Eksempler på overganger 
• fra friminutt til time
• fra time til friminutt
• fra et klasserom til et annet
• fra en arbeidsøkt til spising
• fra en lystbetont aktivitet til en pålagt aktivitet.

Hvorfor overganger er krevende

Det som går automatisk for de fleste elever er ikke nødvendigvis automatisert for elever med nevroutviklingsforstyrrelser. Vansker med eksekutive funksjoner gjør at de bruker mye energi på hver enkelt overgang.

Eksekutive funksjoner omfatter bant annet
• generalisering
• automatisering
• evnen til planlegging
• organisering
• fleksibilitet
• arbeidsminne
• å komme i gang med en oppgave

Når en elev strever med disse funksjonene, er det vanskelig å få tilstrekkelig oversikt over hva som skal skje. Opplever eleven å ikke ha oversikt over hva som skal skje eller at det blir mange endringer, kan stressnivået øke, og det blir lett kaos. Dette kan føre til uhensiktsmessig atferd som rigiditet, utagering eller at eleven trekker seg tilbake. Utagering eller rigiditet kan medføre at voksne oppfatter eleven som vanskelig, og tolker det som problematferd. På grunn av dette er elevene ofte utsatt for misforståelse og feiltolkninger.

Trygge rammer

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser trenger ofte detaljert informasjon og en tydelig plan om hva som skal skje. De 7 H-ene er en god huskeregel for hvilken informasjon det kan være nødvendig å ha med når en skal tilrettelegge for struktur og forutsigbarhet.

De 7 H-er

  1. Hva skal jeg gjøre? 
    Beskriv innholdet i økten
  2. Hvor skal jeg være? 
    Plassering eller sted
  3. Hvorfor skal jeg gjøre det? 
    Mål og mening med aktiviteten
  4. Hvem skal jeg være sammen med? 
    Beskriv både lærere/voksne og medelever/gruppe/klasse som er med
  5. Hvordan gjør jeg det? 
    Fremgangsmåte eller metode
  6. Hvor lenge gjør jeg det? 
    Tidsperspektiv eller antall oppgaver
  7. Hva skal jeg gjøre etterpå?
    Vise innhold for videre aktiviteter

Overganger vil ofte også gå lettere når eleven har oversikt og en plan å støtte seg til. Noen elever liker ikke tilrettelegging som gjør at de opplever seg annerledes. Det er derfor viktig at du snakker med eleven det gjelder om hvordan han eller hun vil ha det.

Er det flere voksne til stede kan det være nyttig at også de voksne har gjort avklaringer på forhånd om sine roller. Her kan også de 7H-ene være nyttige; hvem gjør hva, og hvordan og hvor er det mest hensiktsmessig at dere som voksne er. Dette kan senke deres stressnivå, og medføre at de voksne i større grad vil være til stede for elevene som trenger ekstra støtte i overganger.

Forståelse av tid

Mange av elevene kan ha vansker knyttet til tidsoppfatning, og det kan være lurt med hjelpemidler for å visualisere og konkretisere tiden. Det finnes mange ulike visuelle timere, som timestokker. De gir et visuelt estimat av hvor lang tid det er igjen før en aktivitet eller oppgave skal avsluttes, og overgangen skal finne sted.

Fullføre oppgaver

For mange av elevene med nevroutviklingsforstyrrelser er det viktig å få en opplevelse av å bli ferdig med noe, før de går over til en ny aktivitet. Overgangen til neste aktivitet blir ofte lettere når de har gjort noe ferdig. Noen aktiviteter har en naturlig slutt, andre aktiviteter krever at eleven må avslutte arbeidet før det er ferdig. Det krever evne til fleksibilitet som mange av disse elevene strever med. Det er derfor viktig at det tilrettelegges på en slik måte at eleven opplever å få fullføre arbeidet sitt.

Hvor mye og hvilken støtte hver enkelt elev trenger i de ulike overgangene varierer. Det er ikke alltid eleven selv klarer å sette ord på hva som skaper stress og frustrasjon i løpet av en skoledag og som eventuelt gjør skoleoppmøte vanskelig. Et tidlig tegn på skolefravær kan være at en elev viser motvilje i overgangen hjem – skole. Rapporterer foreldre om dette bør det tas på alvor og skolen må kartlegge om det er noe på skolen som utløser dette. Eleven kan vise motstand mot overganger i form av protester, sinneutbrudd og /eller vegringsatferd. I disse tilfellene er atferden elevens måte å kommunisere at noe er galt. Disse tegnene bør tas på alvor, slik at man kan sette inn riktige tiltak før det utvikler seg til alvorlig skolefravær.

Side 8 av 12

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!