Kartlegg hva som må på plass | www.statped.no

Kartlegg hva som må på plass

– Det viktigste er at laget rundt eleven begynner tidlig med å identifisere hvilke arbeidsoppgaver overgangen medfører. Det er ingen fasit, men kartlegging er en forutsetning for å lykkes, mener rådgiver Anders Wicken Ølander i Statped.

Ølander jobber med barn og unge med nedsatt hørsel og har erfaringer med skolestart og overganger både mellom barneskole og ungdomsskole og over i videregående.

– Nøkkelen er å begynne tidlig. Legg gjerne et planleggingsmøte høsten før eller senest tidlig på våren. Involver både elev, foresatte, skole, PPT, NAV hjelpemiddelsentral og andre instanser.

– Selv om kanskje ikke lærere, rom eller medelever er avklart så lang tid i forveien, er det likevel mye vi kan planlegge for. En vet noe om elevens forutsetninger. Da kan en planlegge kompetanseheving og tilrettelegging, sier rådgiveren.

Fysisk tilrettelegging

En konkret plass å begynne, er å planlegge det fysiske miljøet og hørselsteknikk. Har undervisningsrommene tilfredsstillende akustikk og etterklang? Her kan NAV hjelpemiddelsentral kontaktes for måling og komme med forslag til utbedring.

NAV kan ofte hjelpe med å flytte og installere hørselsteknikk. Det må gjøres avtale om når utstyr skal flyttes, og det må gis tilstrekkelig opplæring i bruk av utstyret. Vurder også om utstyret er det mest hensiktsmessige i nye omgivelser.

De organisatoriske forholdene er minst like viktige:

  • Hvordan skal gruppesammensetning være?
  • Hvor mange elever i gruppen?
  • Hvor mange lærere på trinnet?
  • Har valgt klasserom tilgang til grupperom?

– Mange av disse valgene kan kanskje tas relativt tidlig, forklarer Ølander.

Psykososial tilrettelegging

Den psykososiale tilretteleggingen må også planlegges:

  • Hvilke hensyn er det riktig og viktig at lærere og medelever tar?
  • Hørselstap er en usynlig funksjonsnedsettelse. Skal lærere, medelever og andre foresatte informeres? Og hvordan?

– Informasjon og åpenhet kan være avgjørende for at andre skal forstå, men det kan være utfordrende og vanskelig å snakke om. Dette må alltid gjøres på elevens premisser, sier han.

Pedagogisk tilrettelegging

– Den pedagogiske tilrettelegging er også svært viktig. Hva gjør lærerne i den daglige kommunikasjonen? En dyktig lærer kan også kompensere om et tiltak faller bort, fordi han vet hvorfor det ble satt inn, forklarer audiopedagogen.

Han gir noen konkrete tips og «husk at jeg skal»-setninger, som lærere kan øve på:

  • Husk at jeg skal se på klassen når jeg snakker til dem
  • Husk at jeg ikke gir viktige meldinger akkurat når det er støy
  • Husk å gå nærme om jeg ikke har mikrofon

Ølander har også sett at de mer «skjulte» overgangene fra barnetrinn til mellomtrinn, og fra yrkesfag til læretid kan tas for lett på. Mellomtrinnet medfører faktisk ganske mye nytt. Og enkel tilrettelegging har reddet læreplassen til mange med hørselstap.

Nedsatt hørsel, fra ensidige og mindre hørseltap til døvhet, kan få konsekvenser for kommunikasjon og deltakelse. Les mer på våre sider.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!