Til hovedinnhold

Om Statped

Statpeds samfunnsoppdrag er å bidra til at barn, unge og vaksne med særskilte opplæringsbehov får høve til å meistre eigne liv og vere aktive deltakarar i utdanning, arbeid og samfunnsliv på lik linje med andre.

Statped er eit direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Hovudoppgåva vår er å levere gode tenester innan spesialpedagogikk, teiknspråkopplæring og læremiddelutvikling, til kommunar og fylkeskommunar over heile landet. På den måten bidreg vi til at dei som er tett på barn og elevar med varige, omfattande og komplekse behov for tilrettelegging, er i stand til å gi eit godt tilpassa tilbod i ein inkluderande fellesskap.

Statped gir landsdekkjande tenester til samiske brukarar på fagområda våre gjennom Samisk spesialpedagogisk teneste (SEAD). Statped har også den statlege skuleeigarskapen for Diamanten skule for elevar med døvblindskap. På fagområdet døvblindskap tar Statped seg av eit oppdrag frå Helse Nord, og vi er ein del av Nasjonal kompetanseteneste for døvblinde (NKDB).

Vi gir faglege råd til Kunnskapsdepartementet i saker som gjeld barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov og fagområda våre, og systematisere kunnskapen vår slik at han kan bli relevant for politikkutviklinga til departementet.

Statped sine tenester er ikkje lovpålagde. Tenestene har bakgrunn i barnehagelova og opplæringslova. Tenester til vaksne har bakgrunn i opplæringslovens femte del – førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne.

Statped skal arbeide etter desse måla

Kunnskapsdepartementet (KD) styrer Statped. Tildelingsbrevet frå KD er Statpeds overordna styringsdokument.

Hovudmål 1: Kompetansebygging

Kommunar og fylkeskommunar får tenester og støtte til kompetanseutvikling som fremjar læring, utvikling og deltaking i ein inkluderande fellesskap til barn og elevar med varige og komplekse spesialpedagogiske behov.

Hovudmål 2: Opplæring

Barn og elevar med rett til opplæring i og på teiknspråk er inkluderte både i ein norsk/samisk og ein norsk teiknspråkleg fellesskap.

Hovudmål 3: Læremiddel

Kommunar og fylkeskommunar har tilrettelagde læremiddel og pedagogisk materiell som fremjar læring, utvikling og deltaking for teiknspråklege, blinde og sterkt svaksynte barn og elevar i ein inkluderande fellesskap.

Diamanten skole

Elevar med medfødd døvblindheit ved Diamanten skole har eit tilrettelagt opplæringstilbod og skal få moglegheit til å vere aktive deltakarar i eiga læring og utvikling.

Her kan du lese gjeldande tildelingsbrev 2024 (PDF).

Organisasjon

Statped er et direktorat under Kunnskapsdepartementet og en spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Slik er vi organisert:

Direktør og stab

Divisjoner

Statpeds strategi 2023–2027

Statpeds strategi 2023–2027 har seks innsatsområde som møter utviklingstrekk og utfordringar vi ser i opplæringssektoren.

Statped skal styrke

  1. det kunnskapsbaserte og praksisnære kompetansetilbodet som treff behova i kommunar og fylkeskommunar
  2. kompetansen om språk og kommunikasjon som grunnlag for deltaking, læring og utvikling for målgruppene våre
  3. det spesialpedagogiske arbeidet med samiske barn og elevar
  4. kompetansen til barnehagelærarar og lærarar i å nytte læremiddel for blinde, svaksynte og teiknspråklege
  5. samarbeidet med universitets- og høgskulesektoren ved å identifisere og følgje opp behov for innovasjon, forsking og utdanning
  6. rolla som tenesteytandre fagdirektorat, og vere ein synleg, tilgjengeleg og relevant aktør i opplæringssektoren

Utfordringsbilete

Målet er at barn, unge og vaksne med særskilde opplæringsbehov skal oppleve trivsel og meistring i inkluderandre læringsfellesskap, og at dei får eit tilfredsstillande og godt læringsutbytte.

Inkludering i barnehagar og skular handlar om at alle barn og elevar skal oppleve at dei har ein naturleg plass i fellesskapen. Dei skal kjenne seg trygge og kunne erfare at dei er viktige. Dei skal få medverke i å utforme tilboda sine for å oppnå meistring og få eit tilfredsstillande læringsutbytte.

Brukermedvirkning

Brukerkunnskap og brukermedvirkning er nødvendig for å utvikle kunnskapsbasert praksis. Brukerrådene er rådgivende organer og skal fremme brukerperspektivet i strategisk viktige saker og prosesser for Statped.  

 

Statpedundersøkelsen

Statped gjennomfører undersøkelser for å finne ut hvordan brukere og samarbeidspartnere vurderer våre tjenester.

I omstillingsperioden har Rambøll på oppdrag fra Statped gjennomført Statpedundersøkelsen i 2020, 2022 og høsten 2024. Undersøkelsene har gitt oss viktige tilbakemeldinger for å sikre at tjenestene våre treffer behovene til brukerne og samarbeidspartnerne våre. De har pekt på områder vi må være oppmerksomme på eller har potensial for å forbedre oss rundt. For å sikre objektivitet og anonymitet hos deltakerne utførte Rambøll undersøkelsen for oss. Den ble sendt til alle brukere, skoler og barnehager som hadde fått tjenester av oss i løpet av det siste året. Den ble også sendt til alle PPT-kontorer i Norge. Viktige funn for brukere og samarbeidspartnere var dette:

Brukere

  • er i snitt svært fornøyde med bistanden fra Statped
  • opplever at prosessen med å få bistand går raskt
  • gir rådgiverne i Statped tilbakemeldinger om at de lytter til brukerne, møter dem med respekt og gi inngir et ønske å hjelpe dem
  • opplever læringsressurser og læremidler som svært nyttige
  • er svært fornøyde med tegnspråktjenestene de mottar

Denne grafen, som går fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, viser at brukerne var fornøyde med tjenestene våre i omstillingsperioden:

Denne grafen, som går fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, viser at brukerne var fornøyde med tjenestene våre i omstillingsperioden

Til tross for gode tilbakemeldinger pekte brukerne også på noen områder rundt tjenestene våre som vi måtte være mer bevisste på og jobbe mer med:

  • Kontakt: Brukere kunne oppleve at det var utfordrende å vite hvem i Statped de kunne kontakte, og hvordan.
  • Kjennskap til Statpeds tjenester blant ansatte ved skoler og barnehager: Foresatte og brukere opplevde ikke alltid å få den bistanden de trengte i barnehagen eller på skolen. Dette ble særlig trukket frem av foresatte til skolebarn.
  • Inkludering: Vurderingen hos brukerne var noe lavere enn hos samarbeidspartnerne våre av om bistanden vår bidro til at barnet eller eleven ble mer inkludert i fellesskapet i barnehagen eller på skolen. Rambøll så en sammenheng med en annen vurdering fra samarbeidspartnerne våre som viste at mange ikke opplevde å ha nok kompetanse eller få nok støtte til spesialpedagogisk arbeid i kommunene.

Samarbeidspartnere

  • PPT opplevde at
    • de fikk mer tilpassede tjenester fra oss som møtte behovene deres
    • vi var mer tilgjengelige enn før, og at rådgiverne våre hadde god kompetanse
    • det var enklere enn før å søke om tjenester fra oss
    • de fikk bistand innen rimelig tid da de søkte om tjenester
Figur 4-5 utvikling for PPT
  • PPT, barnehager og skoler vurderte kurstilbudet vårt som bedre enn før. Kjennskapen deres til læringsressursene våre var også bedre enn tidligere.
  • I løpet av omstillingsperioden fikk PPT økt kjennskap til oss. Kjennskapen var lavere blant skoleledere og barnehagestyrere, men svarprosenten var ikke like høy som for PPT. Dette er i tråd med føringene i omstillingen, men bekymringsfullt siden kommunene opplevde at de manglet kompetanse og støtte til spesialpedagogisk arbeid. Flere barnehagestyre og skoleledere etterlyste mer «markedsføring» fra vår side.

Resultatene tydet også på at noen kommuner opplevde at de gjerne skulle hatt mer støtte fra oss enn det de fikk, at vi skulle vært tettere på. Bistanden førte ikke nødvendigvis til endret praksis i skolene, barnehagene og på PPT-kontorene. Resultatene tydet dessuten på at det kan være utfordringer med å utføre spesialpedagogisk bistand lokalt i kommunene, og at flere tilbakemeldinger vitnet om manglende ressurser og kompetanse.

Les rapporten her (pdf)

Årsrapport

Årsrapporten ser attende på året som har gått. Ho er ei melding til Kunnskapsdepartementet om korleis vi har løyst oppgåvene vi fekk i tildelingsbrev og oppdragsbrev frå dei.

Flere søknader og redusert saksbehandlingstid

Statpeds årsrapport 2023

Lærer leser bok for tre gutter

Statpeds årsrapportar

Filmer om Statped

Statped har laget et sett med filmer som aktualiserer ulike spesialpedagogiske temaer. Målet er å løfte fram noen historier og gode eksempler og hvordan laget rundt jobber og hvordan Statped støtter.

Om du tenker å bruke en eller flere av filmene som et utgangspunkt for et møte, et kurs/forelesning eller for å drøfte et faglig spørsmål, har vi laget noen problemstillinger du kanskje kan ha nytte av.

  • Hvordan aktualiserer filmen(e) samspillet mellom aktørene rundt barnet?
  • Hvor viktig er rolleavklaringer i samarbeidet?
  • Hva tenker du om betydningen av dybdekompetanse og spisskompetanse?

Vi er Statped – en film om å bygge kompetanse

Hver dag reiser rådgivere i Statped rundt i landet for å møte pedagogisk-psykologisk tjeneste, lærere og brukere.

Gjennom rådgivning, veiledning, kurs, konferanser og andre tiltak, bygges kompetanse.

Målet er å utvikle kompetanse lokalt omkring varige, komplekse og sammensatte vansker. Å bygge og spre kompetanse er å gjøre kunnskap tilgjengelig.

Med tegnspråktolking

Med synstolking

Refleksjon

  • Hva legger du i begrepet kompetansespredning/kompetansebygging?
  • Både PPTs og Statpeds mandat og rolle i forhold til kompetanse er i endring. Hva innebærer denne endringen?
  • Hvordan skal PPT sørge for å bygge opp egen kompetanse?
  • Hvilken støtte til kompetansebygging vil du/dere trenge fra Statped?

Jeg er Imanuel – en film om spisskompetanse

Imanuel danser hver morgen. Gleden er i hele kroppen. Han har mye som han vil fortelle, og som han har behov for å si.

Da verbalspråket ble vanskelig, fikk Imanuel en talemaskin. Nå er den blitt stemmen hans. Det å få en stemme er blitt en ubeskrivelig reise for en gutt som har så mye på hjertet.

Kompetanse om alternativ og supplerende kommunikasjon i laget rundt Imanuel, kan være avgjørende for at unge som ham får et godt opplæringstilbud der de bor.

Med tegnspråktolking

Med synstolking

Refleksjon

  • Hvordan definerer dere spisskompetanse eller dybdekompetanse på ditt arbeidssted?
  • «Alt er mulig for Imanuel» sier mor i filmen. På hvilke områder kan Statpeds dybdekompetanse gi Imanuel disse mulighetene?
  • Hvilke avklaringer tenker du er viktig for å sikre tydelige roller og et godt samarbeid mellom skole, PPT og Statped i saker som dette?
  • I filmen snakkes det om å bygge bro mellom en vanske og en god pedagogisk praksis. Når henvender dere dere til Statped for mer hjelp og støtte i en sak? Hvilke kriterier har dere for dette?

Jeg er Åse – en film om kompleksitet og muligheter

Åse elsker å være i aktivitet – og svømme. Der kan hun bruke kroppen fritt.

Åse er født med hjerneskade og kombinert sansetap. Komplekse vansker er ikke alltid én pluss én. Den ene sansen kompenserer ikke for den andre, og nye utfordringer oppstår.

Åse er ikke språkløs, men har sin egen måte å kommunisere på. De som forstår henne best, har innsikt i og forstår kroppsspråket hennes og taktil kommunikasjon.

Med tegnspråktolking

Med synstolking

Refleksjon

  • Hvordan definerer du kompleksitetsbegrepet?
  • Gøran Forsgren fra Statped sier i filmen at i Åses tilfelle er 1+1 =17, det vil si at hennes utfordringer er mer enn et synstap + et hørselstap. Kombinasjonen av sansetap gjør at den ene sansen ikke kan kompensere for den andre sansen, og nye utfordringer oppstår. Er dette noe du kjenner igjen fra ditt arbeid?
  •  «Vi har med hele Åse i opplæringen på skolen». Hva tenker du dette betyr og hvordan kommer dette til uttrykk i filmen?
    • Hvordan kan en vite hva som er tilfeldig adferd og hva som kommunikasjon? Drøft dette med utgangspunkt i det du så i filmen?
  • I filmen bruker pedagogen små digitale filmer som også ble brukt i veiledningen Statped ga. Hvilken betydning tenker du det har å bruke videoklipp når du ser etter kommunikasjon?
  • «Åses potensiale blir bare større og større» sier mor, «hun har knust alle prognoser». Samtal om viktigheten av å se muligheter og ikke begrensninger.

Jeg er Silje – en film om brukermedvirkning

Silje er ei sosial og veldig empatisk jente. Hun har Downs syndrom og nedsatt hørsel. Hun og de som er rundt henne, må bruke tegn for at hun skal forstå og bli forstått.

Siljes stemme og medvirkning er avgjørende for et godt opplæringstilbud. Et godt samarbeidende lag, der både foreldre, skole, PPT og Statped har sine roller, er også viktig.

Brukermedvirkning handler om å samarbeide om et best mulig opplæringstilbud.

Med tegnspråktolking

Med synstolking

Refleksjon

  • Hva legger du i begrepet brukermedvirkning og hvorfor er dette viktig?
  • Har det laget du er en del av, rutiner for å lytte til brukerens stemme når arbeidet planlegges og tilrettelegges?
  • Hvordan organiserer du/dere samarbeidet og brukermedvirkningen rundt opplæringen av barnet?
  • Hvordan snakker en med barn for å få frem deres stemme? Hvilke verktøy kan en ta i bruk i dette arbeidet?
  • «Det er viktig at vi som foreldre er en del av Siljes språktrening og opplæring, så vi kan bygge videre på det når hun kommer hjem» sier mor til Silje. Samtal om hvordan holdninger til samarbeid kan etableres, bygges og utvikles.

Vi er laget - en film om samarbeid

En forutsetning for et godt tilrettelagt opplæringstilbud er at laget rundt barnet samarbeider godt. Gode rolleavklaringer der de ulike aktørene utfyller hverandre er viktig.

PP-tjenesten er en sentral samarbeidspart både for skole og Statped.
I denne filmen møter du Solveig som jobber i PP-tjenesten i Ålesund. Hun jobber tett med alle i laget runde Andreas (3) som er synshemmet.

For å kunne lykkes er hun avhengig av tette og gode relasjoner til både barnehagen, foreldre og alle som er i nettverket. Hun får også viktig støtte fra Statped som bidrar med spisskompetanse og kompetanseheving av laget. Sammen jobber de for et best mulig tilbud til Andreas.

Tegnspråktolket versjon

Med synstolking

Refleksjon

  • Hvilke gevinster og utfordringer ligger i å få til godt lagarbeid rundt barn og unge med særskilte behov?
  • Hva erfarer du er de viktigste forutsetningene for å lykkes med godt samarbeid i laget?
  • Hva tenker du er forutsetningene for å sikre gode rolleavklaringer – hvem som har hvilket ansvar i laget?
  • Både PPT og Statpeds rolle er i endring. Statped skal i større grad støtte på varige, omfattende og komplekse vansker. Hvilken støtte tenker du/dere Statped kan yte som en del av laget?

Revisjonsberetning